Kristin Clemet vil sette de med lavest lønn enda mer ned i lønn. 150 kroner timen er for høyt.

Image Credits: NordForsk/Terje Heiestad..

Ble gjort oppmerksom på at det innlegget jeg kommenterer er fra 2010. Dette var således noe Clemet uttalte da. Om hun mener det samme idag eller har ombestemt seg vet jeg ikke. Beklager jeg ikke registrerte dette.

Her er et en artikkel hun skrev i 2015 om lavere “innslusingslønn” for innvandrere, der tankerekken er omtrent den samme.

Les denne av Kristin Clemet: Hva gjør vi med flyktningene

For meg er det uansett viktig å slå et slag for å opprettholde den tarifferte minstelønna.

Kristin Clemet tar til ordet for lavere minstelønn. Det er ingen nyhet at høyresiden ønsker lavere lønn. Det har vi hørt mange ganger før , men vi må ta det på alvor denne gangen også. For brått en dag er det ikke lenger høyttenking, det er blodig alvor. Kristin Clemet er leder for Civita – tenketanken til Siv, Erna og Trine. Det som politikere mener, men ikke tør å si rett ut selv,  sies ofte av tenketanker.

Lønninger på 150 kroner timen er for høye mener Kristine Clemet

Minstelønningene i arbeidslivet varierer fra overenskomst til overenskomst, men jeg vil tro de laveste minstelønnssatsene ligger rund 150 kroner timene for voksne arbeidere. Det betyr omlag 300.000 per år i fulltidsstilling.

Dette er altså for høyt til at folk med lave kvalifikasjoner kommer seg ut i arbeidslivet mener Clemet. Hun sier det slik til ABC Nyheter:

Høye minstelønnssatser gjør det nemlig vanskelig for lavt kvalifisert arbeidskraft å komme seg ut på markedet.  – Det er ikke en helt sprø mening, men noe som kan gjøre det enklere å få folk med lave kvalifikasjoner ut i arbeidslivet, selv om de ikke er så produktive.

Arbeidsgiverne må tjene penger, glem ikke det.

Argumentet virker logisk dersom man tenker på alle arbeidsgivere som snille, gode og omsorgsfulle mennesker som har sterke ønsker om å skaffe folk med lav kompetanse jobb hadde det bare ikke vært for den høye minstelønna.

Dette var også argumenter for å legge tilrette for mer midlertidig ansettelse. Argumentet var like logisk da. Det måtte bli mer attraktivt for arbeidsgiveren å ansette folk. Om de kunne ansette folk midlertidig kunne arbeidsgiveren ta inn folk som ellers hadde vansker på arbeidsmarkedet med å få seg jobb. Og dersom de var flinke kunne de ansettes fast.

Argumentet om at reduserte vilkår vil gi plass til flere i arbeidslivet kan brukes over alt.

Ja dette  argumentet er så godt at det kan brukes over alt, sett ned lønna så blir det billigere å ansetter folk,. Da blir det lettere for folk som har problem eller lav kompetanse med å bli ansatt. Det er bare å gjøre alt lettere for arbeidsgiverne så ordner de opp.

Men det er ikke slik arbeidslivet fungerer. Arbeidsgiverne sitt fremste mål er å tjene penger selv om de er både snille, gode og omsorgsfulle mennesker. For tjener de ikke penger går bedriften konkurs.

De vil selvsagt benytte seg av ordninger med lavere lønn og mer midlertidig ansatte,  men resultatene er som regel motsatt av det som blir reklamert med.

Redusert lønn som virkemiddel for å få inn flere i arbeidslivet er ødeleggende

For å si det kort og godt: slike tiltak ødelegger arbeidslivet vårt. Det er ikke bare de som mangler kompetanse som får lavere lønn, men alle de som går på minstelønn. I store deler av arbeidslivet er det minstelønna som er den reelle lønna.  Setter du minstelønna ned setter du egentlig ned lønningene til alle.

Andre går på normallønnstariffer. Minstelønna er da lik begynnerlønnsatsen. Skal man kunne ansatte til lavere lønn må alle satsene skrus ned, for ellers forsvinner jo arbeidsgiverens gevinst ved første lønnsopprykk.

Om minstelønnssatsene reduseres kommer ikke flere ut i arbeid.

Det andre er om dette i hele tatt vil få flere ut i arbeid. Om minstelønna settes ned kan det godt hende at det i første omgang vil det lettere å ansette folk med lav kompetanse, selv om jeg tviler på det også. Men i neste omgang vil det være den som ikke har lav kompetanse som mangler jobb. Da vil denne måtte konkurrere med den andre om jobben, men da til lavere lønn. Og da ansetter selvsagt arbeidsgiverens den med den høyeste kompentanse til den lave lønna. Da er du egentlig like langt.

Gevinsten i forhold til  arbeidstakeren uten kompetansen er borte. Men det som ikke er borte er den reduserte lønna. Den vil arbeidsgiveren ha glede av fremover.

Den reelle tanken bak alt dette er ganske enkelt den at noen tror at bare lønningene går ned og fleksibiliteten øker,  så sysselsettes det flere folk. Ser man seg rundt i verden er det ingenting som tyder på at arbeidsledighetene er lavere i de landa lønna er lavest. Tvert om.

Bli med i gruppen Ja til EØS. Eller gå inn på Facebook og finn gruppen der. 

Lest denne artikkelen av Eigil Knutsen: Norsk venstreside og deler av fagbevegelsen ser spøkelser på høylys dag når de går til kamp mot EUs energibyrå ACER.

Les dette fra ABC-nyhetene: Kristin Clemet vil at folk skal ha lavere lønn

Se opptak fra Stortingshøring: Hør leder i EL og IT forbundet – Jan Olav Andresen- si at ACER ikke kan beslutte at Norge skal bygge utenlandskabler.