Dagens nyheter fra EU

Kilder: Basert på omtale i danske medier, slik den er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk. De som vil lese hele notisene klikk her

EU i avisene – tirsdag 26. mai 2026

Innhold:

Økonomi: Uro i Midtøsten demper dansk vekst

Jyllands-Posten skriver at EU-kommisjonen forventer lavere vekst i Danmark, med en prognose på 1,9 prosent i år og 1,8 prosent neste år. Dette er en nedgang fra tidligere år, og innenlandsk etterspørsel ventes å drive veksten fremover. Konflikten i Midtøsten og situasjonen rundt Iran kan påvirke danske eksportinntekter og rederinæringen, men Danmark vurderes som mindre sårbart for energiforstyrrelser på grunn av stor andel fornybar energi.

Legemiddelindustrien, anført av Novo Nordisk, ventes fortsatt å bidra sterkt til veksten. Sjeføkonom Allan Sørensen i Dansk Industri sier: «Dansk økonomi klarer seg klart bedre enn mange av våre europeiske naboer, noe som ikke minst skyldes vår sterke legemiddelindustri.»

Ritzau skriver samtidig at Økonomiministeriet forventer svakere vekst de kommende årene som følge av uro i Midtøsten, stigende energipriser og uro i finansmarkedene. BNP ventes å vokse 2,7 prosent i 2026 og 1,6 prosent i 2027 etter 2,9 prosent i 2025. Konkurransen innen slankemedisin ventes også å dempe veksten i legemiddelindustrien.

Kilder: Jyllands-Posten, Ekstra Bladet, Berlingske, Ritzau

Energi: Thor-havvindpark skal styrke Europas energiuavhengighet

Børsen skriver at Danmarks største havvindpark, Thor, er under oppføring utenfor Thorsminde og ventes å være i full drift senere i år. EU-kommissær for energi, Dan Jørgensen, sier at parken er en avgjørende brikke i arbeidet for et energiuavhengig Europa.

Jørgensen peker på at EU i dag betaler rundt en halv milliard euro mer per dag for energi, og advarer om at konflikten i Midtøsten kan forverre forsyningssikkerheten ytterligere. EU-kommisjonen har derfor lansert initiativet «Accelerate EU» for å styrke EUs motstandskraft på energiområdet.

Kilde: Børsen.dk

Handel: EU og Mexico styrker samhandel

B.T. skriver at EU og Mexico fredag undertegnet en utvidet handelsavtale som skal redusere tollsatser og minske avhengigheten av USA. Avtalen fjerner toll på de fleste varer, blant annet meksikansk kylling og europeisk melkepulver.

Mexicos president Claudia Sheinbaum og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen signerte avtalen. Visedirektør i Dansk Erhverv, Jakob Ellemann-Jensen, ser store muligheter i samhandelen.

Handelen mellom EU og Mexico utgjorde 86 milliarder euro i 2025 og har økt med 75 prosent på ti år. Sheinbaum uttaler at avtalen «åpner enorme muligheter for begge regioner».

Kilder: B.T., Berlingske, Jyllands-Posten, Kristeligt Dagblad, Børsen

Migrasjon: Dybvad og Plank forsvarer strengere EU-asylpolitikk

I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Kaare Dybvad at Anders Redders syn på migrasjon bør utfordres. Dybvad mener mange som kommer til EU ikke flykter fra krig, men søker tilgang til arbeidsmarkedet utenom regelverket.

Han peker på at EU-land samarbeider om grensekontroll, og avviser påstanden om at irregulær migrasjon ikke kan stoppes. Ifølge Dybvad har land som Japan, Australia og Canada vist at streng kontroll er mulig.

Dybvad advarer samtidig mot en ny høyrebølge i Europa dersom større migrasjon fra Afrika og Midtøsten aksepteres. «Det er selvsagt ethvert lands rett å bestemme hvem som oppholder seg på dets territorium», skriver han.

I en kronikk i Berlingske skriver Frederik Plank at det gamle asylsystemet har spilt fallitt, og at en kynisk asylindustri har utnyttet Europas humanisme. Han ønsker EUs nye migrasjons- og asylpakt velkommen. Pakten trer i kraft 12. juni og skal gi raskere saksbehandling og sterkere kontroll ved yttergrensene.

Kilder: Jyllands-Posten, Berlingske

Beskjeftigelse: Nye EU-regler skal presse selskaper til lønnsåpenhet

Børsen skriver at danske selskaper nå arbeider med å innføre nye EU-regler om lønnsåpenhet, som trer i kraft 7. juni 2026. Reglene skal gjøre det lettere å avdekke uforklarlige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

HR-direktør Tim Smidemann i PFA sier at regelverket er et «kjempestort arbeid» og et «monster» som krever betydelige ressurser. Arbeidsgivere må blant annet opplyse jobbsøkere om startlønn og gi ansatte rett til innsyn i gjennomsnittslønnen til kolleger i samme stillingskategori.

Dersom det finnes lønnsforskjeller på over fem prosent uten saklig begrunnelse, skal dette rettes opp.

Kilde: Børsen

Interne anliggender: Janez Jansa gjør comeback som Slovenias statsminister

Ritzau skriver at Slovenias parlament har stemt inn Janez Jansa som statsminister. Dermed gjør han comeback som regjeringssjef for fjerde gang.

Hans forrige periode endte i 2022 og var preget av konflikter med EU. Jansa leder Slovensk Demokratisk Parti (SDS) og har presentert en koalisjonsavtale med fokus på «slovenske verdier», skattelettelser og mindre byråkrati.

Han lover samtidig strengere kontroll med lovlig og ulovlig migrasjon ved EUs yttergrenser.

Kilder: B.T., Berlingske, Politiken, Kristeligt Dagblad

Finansielle anliggender: Debatt om euroens fremtid splitter EU-tilhengere

I en kommentar i Berlingske skriver Søren Højbjerg at euroen er en «skamplett» på EU. Han viser til at valutaen har svekket seg mot sveitserfrancen siden 2005 og mener dette skyldes uansvarlig økonomisk politikk i flere søreuropeiske land.

Han mener danskene gjorde rett i å beholde kronen, som han omtaler som et «EU-mesterverk».

Samtidig skriver Berlingske at BNP Paribas’ sjeføkonom Isabelle Mateos y Lago mener Donald Trumps angrep på sentralbankens uavhengighet og økende amerikansk statsgjeld svekker tilliten til dollaren.

Hun mener euroen og ECB nå står sterkere, og støtter ideen om flere felles europeiske obligasjoner for å styrke euroens internasjonale rolle.

Kilder: Berlingske

Transport: EU vil gjøre togreiser på tvers av Europa enklere

Jyllands-Posten skriver at EU-kommisjonen har lagt frem et forslag som skal gjøre det enklere å reise med tog gjennom Europa. Forslaget innebærer et felles system for kjøp av togbilletter på tvers av landegrenser og togselskaper i alle de 27 medlemslandene.

Det skal bli mulig å kjøpe én samlet billett for hele reisen, for eksempel fra Århus til Roma. Passasjerrettighetene ved forsinkelser skal også styrkes.

EU-kommissær Apostolos Tzitzikostas sier: «Fri bevegelighet er en av Europas største styrker. I dag tar vi dette et steg videre ved å gjøre togreiser på tvers av medlemsland enklere, smartere og mer passasjervennlige.»

Kilde: Jyllands-Posten

Institusjonelle anliggender: Merkel hedres med EU-orden til tross for kritikk

Berlingske skriver at Angela Merkel har mottatt EUs nye fortjenstorden. Utmerkelsen har utløst kritikk fra europaparlamentariker Henrik Dahl (LA), som omtaler henne som en «svært farlig europeer» på grunn av håndteringen av flyktningkrisen og avhengigheten av russisk gass.

Tidligere europaparlamentariker Jens Rohde forsvarer imidlertid Merkel og kaller henne en stor europeisk leder.

«Jeg synes prisen er fortjent, for hun har i høy grad stått vakt om de europeiske verdiene», sier Rohde.

Kilde: Berlingske

Nabopolitikk: Armenias skjebnevalg kan avgjøre EUs strategi i Sør-Kaukasus

I en kronikk i Altinget skriver Jakob Matthiesen at Armenia er blitt en viktig del av EUs strategi i Sør-Kaukasus frem mot parlamentsvalget 7. juni.

Statsminister Nikol Pashinyan har styrket samarbeidet med EU etter manglende russisk støtte under konflikten med Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh.

Ifølge forskeren Narek Sukiasyan kan valget bli avgjørende både for fredsprosessen og Armenias demokratiske utvikling.

Kilde: Altinget.dk

Landbrukspolitikk: Grønne organisasjoner presser Danmark i EU-forhandlinger

I et innlegg i Altinget skriver Sybille Kyed, Sophie Hastrup Christensen og flere andre aktører at Danmark bør kjempe for å sikre grønne midler i EUs kommende landbruksstøtte etter 2027.

De advarer mot at EU-kommisjonens forslag mangler øremerkede midler til grønne tiltak og krever nasjonal medfinansiering.

Samtidig mener de at større nasjonal fleksibilitet kan fungere dersom EU opprettholder høye krav til klima, biologisk mangfold, dyrevelferd og miljø.

Kilde: Altinget.dk

Handel: Kinesisk eksportpress får EU til å styrke industriforsvaret

Information skriver at kinesiske eksportbedrifter, presset av globale konflikter og hard konkurranse hjemme, i stadig større grad retter blikket mot Europa.

Dette har ført til et voksende kinesisk handelsoverskudd med Europa og økt bekymring for tap av arbeidsplasser og større avhengighet av Kina.

EU-kommisjonen har derfor lagt frem planer for å fase ut komponenter fra høyrisikoleverandører og samtidig lempet på reglene for statsstøtte.

Kilde: Information

Klima: EUs klimapolitikk skifter kurs mot pragmatisme og konkurranseevne

Information skriver at et ministermøte i København markerer en ny fase i EUs klimapolitikk. Ifølge klimaanalytiker Emil Sondaj Hansen fra Tænketanken Europa er politikken nå inne i en «nullstilling».

EU beveger seg mot en mer pragmatisk tilnærming hvor klima-, energi- og industripolitikk kobles tettere sammen. Klimaminister Lars Aagaard mener EUs klimapolitikk i større grad må ta hensyn til europeisk konkurranseevne.

EU vurderer også mindre og mer fleksible klimaavtaler utenom FN-systemet for å få fart på det grønne skiftet.

Kilde: Information

SEO-stikkord: EU, EØS, EU-kommisjonen, Europa, europeisk politikk

 

Økonomi: EU nedjusterer vekstanslag etter energisjokk

Ritzau skriver at Europakommisjonens vårprognose viser en nedjustering av vekstforventningene og en økning i inflasjonen, hovedsakelig som følge av konflikten i Midtøsten. Økonomikommissær Valdis Dombrovskis uttaler at konflikten i Midtøsten har utløst et større sjokk i energimarkedet, noe som setter Europa ytterligere på prøve. Prognosen anslår en vekst på 1,1 prosent i år og en inflasjon på 3,1 prosent i 2026. Danmark klarer seg imidlertid bedre, med forventet vekst på 1,9 og 1,8 prosent i år og neste år.

Børsen skriver at Europakommisjonens vårprognose forutser vekst i EU-området, selv om den faller noe fra 1,5 prosent i fjor til 1,1 prosent i år, men ventes å ta seg opp til 1,4 prosent i 2027. Kommisjonen forventer ingen resesjon, selv om Europa påvirkes av USAs krig i Iran og høye oljepriser. Inflasjonen ventes å stige til 3,1 prosent i år og deretter falle til 2,4 prosent i 2027. Arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil på 6 prosent fra 2025 til 2027. EU-Kommisjonen uttaler: «Veksten ventes å bremse opp, men ikke stoppe opp, mens inflasjonen bør fortsette sitt fall i 2027.»

Politiken skriver at Europakommisjonens vårprognose, presentert av økonomikommissær Valdis Dombrovskis, senker vekstforventningen for i år med 0,3 prosentpoeng til 1,1 prosent. Veksten ventes å stige til 1,4 prosent i 2027. Inflasjonen anslås å nå 3,1 prosent i 2026, som er ett helt prosentpoeng høyere enn tidligere. Kommissæren utdyper at krigen i Iran har medført en vesentlig endring i prognosen.

Kilder: B.T., torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Jyllands-posten.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag; Børsen.dk, torsdag; Politiken, side 7, fredag.

Utenrikspolitikk: EU-land krever handling mot Israels sikkerhetsminister

Ritzau skriver at flere europeiske land reagerer kraftig på en video offentliggjort av Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, som viser behandlingen av Gaza-aktivister. Italia har bedt EU om å innføre sanksjoner mot Ben-Gvir, mens Polen og Spania undersøker innreiseforbud. Italias utenriksminister Antonio Tajani uttaler på X at EUs utenriksministre må diskutere ministerens «uakseptable handlinger». Aktivistene, blant dem polske, spanske og italienske statsborgere, deltok i en flotilje mot Gaza og er nå løslatt.

Politiken skriver at flere europeiske politikere krever handling etter Israels arrestasjon av over 400 aktivister fra en nødhjelpsflotilje til Gaza, blant dem danske Tara Adler. Italias statsminister Giorgia Meloni kaller behandlingen av aktivistene et brudd på menneskelig verdighet og krever en unnskyldning fra Israel. Enhedslistens Trine Pertou Mach mener Danmark bør innkalle Israels ambassadør, og at EU bør iverksette konkrete tiltak mot Israel. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen kaller behandlingen av de tilbakeholdte for «uakseptabel».

Berlingske skriver at Israels minister for nasjonal sikkerhet, Itamar Ben-Gvir, har møtt kraftig kritikk fra europeiske land og israelske politikere etter å ha ydmyket pro-palestinske aktivister fra Gaza-flotiljen. Blant de tilbakeholdte var europeere, blant dem en italiensk parlamentariker og søsteren til Irlands president. Italia krever at EU innfører sanksjoner mot Ben-Gvir, og Polen vil innføre innreiseforbud. Israels utenriksminister Gideon Saar kritiserte Ben-Gvir offentlig og uttalte: «Du er ikke Israels ansikt.» Danmarks fungerende utenriksminister Lars Løkke Rasmussen uttrykte også dyp bekymring over behandlingen av de tilbakeholdte.

Kilder: B.T., torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Politiken.dk, torsdag.

Økonomi: Energisjokk presser Europa mot resesjon

Børsen skriver at Europa er på vei mot resesjon, hovedsakelig drevet av skyhøye energipriser og krigen i Midtøsten, som har sendt oljeprisene til værs. PMI-tallene for EU-landene falt fra 48,8 i april til 47,5 i mai, det laveste nivået på 31 måneder, noe som indikerer tilbakegang. Seniorøkonom Mathias Dollerup Sproegel fra AL Sydbank uttaler: «De tallene er dyster lesning for europeisk vekst.» Den europeiske sentralbanken (ECB) ventes å heve renten i juni for å bekjempe inflasjonen, selv om økonomien er svak. USA opplever også en nedgang, med en PMI på 51,7, og ventes å slite med å oppnå 1 prosents vekst.

I en analyse i Berlingske skriver Ulrik Bie at europeiske selskaper ser mørkere på fremtiden på grunn av Trumps krig mot Iran og stigende energipriser. Det skaper et dilemma for ECB mellom høyere inflasjon og svakere vekst. Analytikere forventer en renteheving på et kvart prosentpoeng, men ECB frykter at energiprisene kan feste seg i inflasjonsforventningene. «ECB er redd for at de høye energiprisene biter seg fast i forventningene til fremtidig inflasjon – og så er de redde for å bli sett på som for trege til å reagere.»

Ekstra Bladet skriver at krigen i Midtøsten svekker veksten og tilliten i eurosonen og øker risikoen for resesjon i Tyskland og Frankrike. Det får økonomer til å vente mer forsiktige rentehevinger fra ECB. Sjefstrateg Frederik Romedahl Poulsen forventer fortsatt en renteheving i juni, men vurderer at den svake veksten vil begrense en større innstrammingssyklus. Nykredit mener også at ECB bør reagere varsomt på den stigende inflasjonen, fordi høyere energipriser samtidig demper veksten i euroområdet.

Kilder: Børsen, side 24, fredag; Berlingske, side 1, 6–7, fredag; Ekstrabladet.dk, torsdag.

Energi: EU opprettholder sanksjoner mot russisk energi til tross for prisøkninger

Berlingske skriver at Storbritannia og USA har lempet på sanksjoner mot russisk brensel som følge av stigende priser forårsaket av krigen i Midtøsten. Europakommisjonen insisterer imidlertid på å opprettholde EUs sanksjoner mot russisk olje og gass. Talsperson Paula Pinho kalte det «ironisk» at Russland profiterer på krigen i Midtøsten. Energipolitisk analytiker Alfred Arnborg fra Tænketanken Europa påpeker at diskusjoner om EUs sanksjoner mot Russland ikke kan utelukkes, siden sanksjonene må fornyes hver sjette måned, og ett enkelt medlemsland kan velte dem. Danskene støtter likevel i stor grad å holde russisk energi ute, selv om EU skulle mangle gass.

Kilder: Berlingske.dk, torsdag.

Handel: EU må styrke sin posisjon overfor Kina

Berlingske skriver at Kina-ekspert Kjeld Erik Brødsgaard advarer mot europeisk handlingslammelse i møte med Kinas teknologiske forsprang og USAs maktspill. Han oppfordrer EU til å bruke sin økonomiske tyngde til å stille svært harde motkrav til Kina og finne en europeisk tilnærming til stormakten. Brødsgaard fremhever at EU har et stort marked som Kina er avhengig av, og at Europa må lære av Kina på enkelte teknologiske områder. Han uttaler: «Vi er nødt til å styrke vår egen posisjon. Vi må ta oss sammen. Men vi kan godt.»

Kilder: Berlingske.dk, torsdag.

Interne forhold: Romania presset av regjeringskrise og EU-krav

Weekendavisen skriver at Romania, som er EUs sjette største land og strategisk viktig ved Svartehavet og grensen til Ukraina, befinner seg i en regjeringskrise. Landet er et knutepunkt for militær og sivil hjelp til Ukraina, og NATO bygger en stor militærbase der. President Nicusor Dan forsøker å danne en regjering som ikke bringer landets EU- og NATO-medlemskap i fare. Romania står overfor en inflasjon på 10,7 prosent og en frist fra EU den 31. august til å gjennomføre ni økonomiske reformer for å unngå å miste ti milliarder euro fra EUs gjenreisningsfond. Oana Popescu-Zamfir fra GlobalFocus Center uttaler: «Det ser mer enn vanskelig ut. Ingen ønsker egentlig å styre Romania akkurat nå.»

Kilder: Weekendavisen, side 10, fredag.