Løser ikke problemene med sosial dumping ved å forlate EØS

I sak etter sak ser vi  Rødt-leder Bjørnar Moxnes gå til angrep på Arbeiderpartiet. Slik han vinkler sakene er det ikke vanskelig å se hva han ønsker å oppnå – styrke oppslutningen om Rødt i fagbevegelsen, samt svekke oppslutningene om EØS avtalen ved å spille på fordommer mot arbeidsinnvandrere og utlendinger. Velkjent nasjonalpopulisme  med andre ord.

Hadde han vært opptatt av å få løst problemene som følger av arbeidsinnvandringen hadde han prøvd å finne løsninger som lot seg kombinere med EØS avtalen istedenfor å trekke frem forslag som han vet vil være i strid med avtalen. En avtale som har større oppslutning enn kongedømme i det norske folk lar seg ikke fjerne over natten uansett hva Rødt måtte mene. Dessuten hadde ikke det å fjerne EØS avtalen løst problemene med sosial dumping. Arbeidsinnvandringen trenger vi.

Han nevner i et intervju i Fri Fagbevegelse noen saker der han er mer fornøyd med seg selv enn med Arbeiderpartiet,  og utfordrer Arbeiderpartiet til å vise muligheter i handlingsrommet. Det skal jeg gjøre i den som står nedenfor.

Det er ikke uregulert arbeidsinnvandring på arbeidsgivernes premisser

Arbeidsinnvandringen til Norge er ikke uregulert og heller ikke på arbeidsgivernes premisser. Hadde arbeidsgiverne fått det som de ville hadde arbeidsinnvandringen vært langt mindre kontrollert enn det den er i dag.

Den er også nødvendig. Men en arbeidsledighet på 2,3 prosent og mange steder lavere,  er vi ikke i nærheten av å være nok nordmenn til å utføre alle de arbeidsoppgavene vi har for tiden. Men med så stor arbeidsinnvandring som vi har nå,  vil det være situasjoner hvor sosial dumping lett kan oppstå. Det er alltid noen som klarer å lure systemet. Men dette skal gå an å demme opp for ved hjelp av eksisterende virkemiddel,  samt ved å lage oss nye. Ved å bruke handlingsrommet. Her er et knippe muligheter:

  • I fjor fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for et forbud mot 0-timers kontakter og krav til faste ansettelser. De arbeidsgiverne som fortsatt fusker må tas hardt. Dessverre har regjeringspartiene hindret at det opprettes et godt kontrollregime med sanksjonsmuligheter i forhold til det nye regelverket, men det kommer forhåpentlig på plass.  Vi ser allerede nå misbruk. Det gjelder å få klare tilfeller av misbruk inn for domstolene så snart det oppdages. Kampen er ikke over, men regelverket er på plass.
  • Arbeiderpartiet har foreslått at det kun er i bedrifter hvor der foreligger  avtale med fagforening med innstillingsrett,  det kan avtales gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dette vil sikre arbeidsinnvandrerne den overtidsbetalingen de har krav på og hindre at det inngås avtalene om langpendling mot klubbens ønske. Det vil også styrke organisasjonsgraden. Noe som også er svært viktig i kampen mot sosial dumping.
  • Arbeiderpartiet har foreslått mer kontroll fra arbeidstilsynet sin side, samt skjerpede sanksjoner. Det trengs både i forhold til arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsforskriftene. Vi har fremmet forslag i Stortinget om dette . Vi har også krevd at Arbeidstilsynet styrkes økonomisk.
  • Det kan kreves at oppdragsgiver i henhold fil forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter også skal stille krav om at lønns- og arbeidsvilkår skal være i samsvar med bransjens landsomfattende tariffavtale også på områder som er dekket av allmenngjøringsforskrift. Dog ikke fullt ut for utstasjonere arbeidstakere. Men det vil dekke alle lokalt ansatte. .
  • Det kan også tas inn en bestemmelse i lov om offentlig anskaffelser om at det bare skal kunne benyttes to kontraktsledd. Dette vil gjøre kontroll enklere og man vil bli kvitt useriøse bedrifter.
  • Man kan også  allmenngjøre i to trinn. En generell allmenngjøring som gjelder for alle. Lokalt ansatte  nordmenn og utlendinger enten de pendler eller ikke.  Her kan man gjerne legge inn hele overenskomsten for området, inklusiv bruttolønnsatser, reisebestemmelser  etc. Kort sagt alt som man mener er nødvendig for å hindre sosial dumping.  Men skal vi unngå at ESA blander seg fordi løsningen kommer i strid med utstasjoneringsdirektivet  kan man så unnta de utstasjonerte arbeidstakerne (de som har sitt ansettelsesforhold i hjemlandet) for alle de bestemmelsene som vil stride mot utstasjoneringsdirektivet. Men likevel ikke unnta dem for så mye som gjøres idag. Man kan for eksempel beholde bruttolønnsatsene også for dem. Etter dagens almenngjøringsforskrift for verftene er lønnen fastsatt til kroner kr. 176/168/160 per time. Denne kan like gjerne settes til kr. 250/242/234 per time. Dette følger av rettsutviklingen i EU. Med en slik løsning  hadde snittinntekten på overenskomsten økt betydelig. Man kunne også tatt inn en bestemmelser om at det ikke skal være mer enn to kontraktsledd på allmenngjorte områder for å sikre bedre kontroll.
  • Hvorfor benyttes ikke den spesiallagede boikottbestemmelsen i lov om allmenngjøring når det registreres brudd på almenngjøringsforskriftene. Denne har aldri vært brukt selv om den er spesiallaget for å demme opp mot sosial dumping på allmenngjorte områder.
  • Innføring av kollektiv søksmålsrett. Dette hadde gjort det enklere å gått til sak når man observerer brudd selv om de som er involvert i lovbruddet ikke er enig.
  • Departementets kan benytte hjemmelen de har til å forby innleie av visse arbeidstakergrupper på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.
  • Om nødvendig fjerne mulighetene tillitsvalgte i bedrifter hvor det er opprettet tariffavtale med organisasjon med innstillingsrett til å avtale unntak fra innleiebestemmelsene og likebehandlingsbestemmellsen i AML.
  • Vi må skaffe oss oversikt over hvor mange lokalt ansatte arbedsinnvandrere det er i Norge og hvor mange utstasjonerte arbeidstakere der er. Dette aner ikke myndighetene idag. Den danske RUT ordningen er et godt virkemiddel.

Vogntog fra EU i innenlands transport i Norge (kabotasje)

Etter EØS avtalen har utenlandske vogntog rett til å ta noen innenlandske oppdrag når de er i Norge. Det samme har norske vogntog i andre EØS land. Handlingsrommet utgjør flere ting. Vi  trenger for det første ikke å  praktisere mer liberale regler enn det EU har. Dagens kabotasjeregler åpner for at utenlandske vogntog som kommer med last til Norge kan ha tre oppdrag innenlands i løpet av en uke før de må ut av landet. I Norge praktiseres dette slik  man kan ha både mange lastesteder og mange losseseteder på et oppdrag. Etter EU domstolens tolkning kan man velge om man vil ha flere lossesteder og ett lastested på ett oppdrag, eller flere lastesteder og ett lossested. Det er klart dette blir mindre kjøring. Forøvrig kommer EU selv med skjerpelser på dette punktet. Det ser nå ut til at EU legger seg på at kabotasjekjøring ikke skal kunne overstige tre dager. Da inntrer det en karantene på 60 timer og kjøretøyet må ut av landet. Det strammes også inn på kravene til at det utenlandske vogntoget har kort til Norge for å utføre et reelt oppdrag, ikke bare kommet for å ta oppdrag i Norge. Det vi videre kan gjøre er å sørge for langt bedre kontroller av kjøretøy både når det gjelder lønn, hviletider og kjøretøytilstand. Da er det viktig at vi kontrollere både norske og utenlandske kjøretøy/sjåfører likt. Ellers vil det fort bli hevdet av vi kommer i strid med EØS avtalen som ikke tillater det skilles på grunnlag av nasjonalitet.  (Det gjør forøvrig ikke WTO regelverket heller)Det er ingen grunn til å utforme et regelverk slik at ESA reagerer når vi kan oppnå det samme på annen måte. . Til slutt nevner jeg at allmenngjøringsloven tillater at høyere satser allmenngjøres enn det som allmenngjøres idag. Husk også at EØS er avgjørende for den store aktiviteten transportnæringen har. Daglig passerer 150 vogntog grensen sømløst med fisk til EU.

EUs energibyrå Acer gir ikke tap av kontroll over krafta

Kontroll over krafta har vi om vi ønsker. Norske kraftselskap er eid av det offentlige – stat eller kommune,  og bestemmer til enhver tid hvor mye kraft de vil selge og hvor mye som skal bli igjen i magasinene. Det at vi har valgt å ikke kreve offentlig eierskap til middels og små kraftverk har ingenting med EU å gjøre, men for å legge tilrette for grunneiere som ønsker å utnytte fosser og elver på egen grunn. EU eller Acer påvirker ikke dette en smule. For øvrig kan jeg ikke se Rødt har vært aktivt mot noen av de kablene som har vært bygd eller er under bygging til utlandet så langt. Aker vil gi billigere kraft i Europa, og det vil være bra for Norge også på sikt. Det var for øvrig Arbeiderpartiet som forhandlet frem kompromisset om at Nord Connect ikke skulle bygges før det var høstet erfaring med de utenlandskablene som er under bygging til Tyskland og Storbrittania og at kun statlige selskaper skal gis slike konsesjoner fremover. Kablene skal også være samfunnsmessig lønnsomme. For øvrig bør Moxnes merke seg at det forbundet som organiserer folk i den kraftforedlende industrien – Industri Energi- støtter EØS avtalen fullt ut.

Kommunene privatiseres ikke på grunn av EU-direktiver.

Ingen EU direktiv tvinger kommunene til å privatisere, men når de anbudsutsetter må alle behandles likt. Dette følger like mye av WTO regler som av EØS. Moxness bør for øvrig merke seg dissensen fra Steen Reegård i Hjelmeng utvalget,  der han påpeker at ESA går langt lenger i å tvinge frem markedsløsninger i kommunene enn det EØS avtalen skulle tilsi. Man glemmer ofte at ESA for alle praktiske formål er et norskfinansiert organ som utnevnes av Norge, Island og Liechtenstein. Norge kan la vær å følge anbefalinger herfra om en mener anbefalingene ikke er riktig.  Men det gjør selvsagt ikke dagens Høyreregjering. Den synes privatisering er bra. Og når Moxnes og andre velger å skyte på EØS avtalen og støtte arbeidsgiversiden i at alle ESA anbefalinger hvor ESA viser til EØS avtalen er riktige, så bidrar en kun til å legitimere privatiseringen som regjeringene holder på med. I stedet for bør en gjøre slik som Stein Reegård og si at EØS avtalen missbrukes av ESA og høyresiden. Og om ESA fortsatt mener Norge bryter EØS avtalen,  bør saken bringes inn for EFTA domstolen. Dette er for øvrig noe vi ville ha sluppet om vi hadde vært medlemmer av EU.

Privatisering av jernbanen med EUs fjerde jernbanepakke.

Innholdet i fjerde jernbanepakke er i praksis for lengst gjennomført. Britiske Go-Ahead har fått kontrakten på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanenen. Det  er en realitet og NSB i Sverige det samme. Den skarpeste kritikeren mot Go-Ahead på Stortinget har ikke vært Moxnes, men Arbeiderpartiets Sverre Myrli.  For øvrig vil Arbeiderpartiet legge ned veto met fjerde jernbanepakke. Dette vil ikke hindre privatisering, men det vil gi oss muligheter til å reversere privatiseringen når vi kommer i posisjon.

For øvrig må man ikke glemme at det er norske myndigheter alene som bestemmer hvem som skal få kontrakt på persontrafikken på jernbanestrekningene. Da EØS avtalen kom og det ble krevd at konsesjonstildelinger på sokkelen skulle skje på objektivt grunnlag,  fryktet vi at Statoil skulle komme tapende ut. Det skjedde ikke. De fikk mer en det de kunne hanskes med på egen hånd. Ikke fordi de var norske slik som før, men nå fordi de var best. Det er godt mulig for Staten å gjøre sitt jernbaneselskap til det beste og på et slikt grunnlag tildele kontrakter.

EØS motstanden vokser ikke,  og den som vil fjerne avtalen har et langt lerret å bleke. 

For øvrig er dt jo helt feil at EØS motstanden vokser. Det er kun partiet Rødt som har flere EØS motstandere enn tilhengere. I snitt er det rett i overkant av 20 prosent av befolkningen som er imot EØS. På Stortingets høring om EØS forleden var det kun Nei til EU som mente EØS avtalen burde sis opp. Samtlige andre som møtte på høringen ønsket å utvide den. Der var fiskerinæringen, der var industrien, skipsfarten og varehandelen. Fagbevegelsen var representert med Tekna mens Industri Energi sendte brev om sitt syn til komiteen. Samtlige av disse ønsket å beholde EØS avtalen. I den grad noen ønsket endringer var det ønsker om utvidelser heller innskrenkinger den.