LO-kongressen debatterer EØS. EØS-avtalen er svært viktig for Norsk næringsliv. Og derfor er det svært viktig at LO slår ring om den. Fra motstanderne slenges det ut mange påstander. Svært mange av disse er direkte usanne.

Vi har ikke lenger noen avtale med EU om EØS-avtalen sies opp

EØS motstanderne påstår at EØS-avtalen har et års oppsigelsestid. Da trår handelsavtalen Norge hadde med EU fra 1974 – 1994 som gir full markedsadgang inn igjen umiddelbart.

Dette en helt udokumentert påstand. Vi kan selvsagt si den opp, men at konsekvensen er så lyserøde som motstanderne vi ha det til er det ingenting som tyder på. Har man snakket med EU om dette? Hvordan tolker EU dette? Er de enige med at vi skal ha full tilgang til det indre markedet selv om vi sier opp den gamle avtalen? Mener motstanderne at vi kan starte med statsstøtte til bedrifter og samtidig være en del av det indre markedet? Hva med de nye EU landene som er kommet til. Dekker den gamle avtalen disse også? Hvem skal avgjøre dersom man er uenige? Dette er kort og godt et eventyr og å kaste blår i øynene på folk. EU vil ikke akseptere at vi skal ha dagens rettigheter i det indre markedet, dersom vi krever at vi skal oppføre oss som om det ikke finnes spilleregler i dette markedet. Se hva som utspiller seg nå når britene vil ut. Og norske industribedrifter vil helt sikkert reagere lenge før vi ser konsekvensene av oppsigelsen

Vi kan opprettholde konsesjonslovene

Det hevdes også at EØS har forbudt Norge å ha egne konsesjonslover som ble lovet av regjering Brundtland i 1992.

Hvor har man det ifra. Det kryr jo av konsesjonslover i Norge. På sokkelen, i industrien, i landbruket. Hvilken er det som ikke er tillatt etter EU-reglene?

Differensiert arbeidsgiveravgift er i strid med konkurranseretten. Vi ønsker heller ikke å konkurrere med bedrifter som er statsstøttet.

Det blir fra motstanderne hevdet at EØS har forbudt Norge å beholde differensiert arbeidsgiveravgift med unntak av Nord-Troms og Finnmark, og at dette har ført til at bedrifter i distrikts-Norge har blitt lagt ned. Og videre at ESA nå skal tvinge Norge til at transportselskaper i nord må betale 14,1%.

Det som er riktig er at EØS-avtalen ikke tillater å subsidiere bedrifter. Når dette går over fra å være en ren subsidie til å være et virkemiddel for å opprettholde bosetning i distriktet er ikke enkelt å skille mellom. Derimot er det svært mange tiltak som kan gjennomføres som gir industrien fult så gode rammevilkår som differensiert arbeidsgiveravgift. Etter min mening burde EU gått enda et skritt lenger og satt et nedre gulv for bedriftsbeskatningen. Den skattedumpingen vi ser i dag i flere land er svært uheldig.

30 prosent privat eierskap er ikke negativt for industrien. Det er positivt.

Motstanderne  påstår også at EØS har åpnet delvis for at private kan kjøpe seg inn i norske kraftverk og undergrave norsk Hjemfallsrett som har eksistert i 100 år.

Det stemmer ikke. Dette er jo noe som Norge har funnet på og ikke EØS. I kraftverk kan private eie inntil 30 prosent. 70 prosent skal være på offentlige hender. God ordning som sikrer industrien og som ble etablert under Arbeiderpartiet, SV og SP.  Hjemfallsretten kan praktiseres som alltid, men den må praktiseres konsistent. Norge ble for noen år siden dømt til å endre den, fordi den ikke ble praktisert konsistent.

Det er full anledning til å ha lave kraftpriser innen EØS-område

Motstanderne sier også EØS forhindrer at Norge kan ha lave kraftpriser i industrien som er i strid EUs konkurranseregler.

Vi kan ikke holde lave kraftpriser som er i strid med konkurranselovgivingen. Det er riktig. Men vi kan hold lave priser som ikke er i strid med konkurranselovgivingen. Det har vi i dag gjennom mange mekanismer. Først og fremst gjennom CO2 kompensasjonen. Vi trenger heller ikke bygge kabler til utlandet for å få opp prisen. EU er ikke noe problem, men norske myndigheter er et problem. Dagens regjering startet med å ville fjerne CO2 kompensasjonen., og de jobber intens for å få opp strømprisen. Vi kan ikke gjøre det nett slik som før, men på andre måter som gir samme resultat. EU hindrer oss ikke å føre en god industripolitikk.

EU-traktaten forbyr statsstøtte – og bra er det

Det hevdes av motstanderne at EØS forbyr at den norske stat kan subsidiere og støtte norsk næringsliv.

Dette er en fordel for Norge. Det er mye enklere å konkurrere  innenfor EU enn for eksempel med Kina som subsidierer industrien sin. Handel med subsidiert bedrifter gir oss kanskje billigere varere, men ødelegger for industrien vår.

12 000 direktiver å følge

Motstanderne hevder at vi tvinges til å følge EU-retten, direktiver og dommer, og at dette fører til uforutsigbarhet.

Jeg mener 12 000 direktiver har vært med å skape likhet og like forhold i Europa. Skape forutsigbarhet. Vi har ikke hatt noen større handelstvister med EU etter EØS-avtalen. Innen område for arbeidslovgiving har de fleste EU-endringene ført til at vi har måtte lage bedre regler i Norge enn de vi hadde fra før.

Laval-kvartetten

Og så en svært vanlig, men feil påstand fra motstanderne. De påstår at Laval-kvartetten, dvs. de fire EU-dommene: Laval, Viking Line, Ruffert og Luxemburg, har snudd opp ned på arbeidslivet i hele EU og aller mest der fagbevegelsen har vært eller fortsatt er en kraft,  som for eksempel i Sverige.

Til det er det å si at disse dommen skapte problemer i de landene de kom. Har ingen betydning for Norge. Laval og Viking hadde vært ulovlig i Norge helt uavhengig av EØS. Vi har aldri kunne boikotte bedrifter med tariffavtale fra hjemlandet. Dette var i sin tid en av de viktigste begrunnelsene for lov om sosial dumping. Vi har heller aldri kunne gå til boikott for å få på plass en tariffavtale som vi nektet motparten å få se. Og vi har ei heller kunnet gå til strik for å hindre utflagging

ILO må brukes aktivt for å presse frem bedre EØS-regler.

Og så en påstand jeg er helt ening med EØS motstanderne i.  ILO94 med lønns og arbeidsvilkår bør fortsatt brukes aktivt opp imot EØS, for at offentlig pensjon kan være en del av all konkurranseutsetting.

ILO 094 er svært viktig, men forherligelsen av ILO konvensjoner generelt forstår jeg ikke. Det var ILO konvensjon 181 som gjorde at vi måtte tillate privat arbeidsformidling i 2000, ikke EØS. Vi må dessuten huske på at reglen som sier vi ikke har krav på å få med oss pensjon ved virksomhetsoverdragelse (konkurranseutsetting), kom som følge av et EU direktiv. Dette direktivet sier du skal ha med deg alt annet enn pensjon, lønn etc. Før EØS hadde vi ingen rettigheter ved overdragelse, overhode, i Norge.