Thomas Piketty beskriver seg selv som en sterk føderalist. Han ønsker at Europa skal ta et langt skritt i retning i å styrke fellesøkonomien i EU.

Når EU lager budsjett på rundt 1,5 prosent av unionens BNP så er dette for lavt sier han . Han viser til USA der det føderale nivåets andel av BNP har økt fra under 2 prosent før 1920 til 10 prosent under krisen i 1930 og i dag ligger stabilt på fra mellom 15-20 prosent.  Han gir i stor grad kravet til enstemmighet skyldene for den passive rollen han hevder EU har.

I bloggen sin nå før EU valget skriver Piketty at nummer 1 måten vi kan komme oss ut av den fordelingskrisa verden opplever er å sørge for at EU kan fatte beslutninger angående budsjett, skatt og miljø med flertall og fjerne vetoretten.

Selv om dette vil ta tid, skriver Piketty, er dette den viktigste saken å argumentere for. Ser vi debatten i EU dreier den seg mye om hvilken retning EU skal gå. Når man diskuterer våpenkjøp til Ukraina, er spørsmålet om våpnene/våpenstøtten skal gå fra den enkelte nasjon til Ukraina eller til Ukraina gjennom EUs opprettede organ for kanalisering av slik støtte. Når EU diskuterer sosiale rettigheter ser vi samme mønster. Skal reglene utarbeides i felleskapet og gjelde for alle,  eller skal den enkelte nasjon utarbeide dem, og reglene bare gjelder for det landet.

Når det gjaldt støtte til oppbyggingene etter Korona klarte medlemslandene i EU å samle seg om at felleskapet skulle står bak. Det samme klarte de når det gjaldt medisinkjøp. Begge disse to tiltaket oppsummeres som suksesser. Vi har også de senere årene også sett et nytt EU når det gjelder det sosiale engasjementet. I regi av den sosiale søyle som fagbevegelsen har stått i spissen for,  har det kommet en rekke tiltak som etablerer og utvidede retter på tvers av EU landenes grenser. For eksempel direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår, endret utstasjoneringsdirektiv, minstelønn, plattformarbeid, likestilling osv.

SV må vurdere EU-spørsmålet på nytt

Samtidig har dette blitt en av EUS store problemer. Å ta fra noen for å gi til andre er ofte vanskelig. Og når mer av budsjettet blir felles og den nasjonale delen reduseres betyr ikke dette bare flytting av penger, men også forskyving av makt fra lokalt til felleskapet. Sannfinnene fikk vind i seilene under finanskrisa da EU, med noen feilskjær,  hjalp  Hellas ut av krisa. Sannfinnene ville ikke være med å gjøre opp for grekernes regninger, sa de.  Samme har vi sett i flere land. Flytting av makt og penger fra et nivå til et annet er ikke enkelt.

Ytre høyre fremgang er åpenbart et resultat av dette. Ytre høyre er livredd et mer føderalt EU, som de frykter går ut over nasjonalstaten makt.

Ungdommen blir mer positive til EU

Venstresiden og Thomas Piketty derimot ser på et mer føderalt EU med mer penger,  som en økt muligheter til å utvikle mer felleskap, mer felles skatteregler, mer kamp mot skatteparadis, mer velferdsstat, mer grønn omstilling, og økt kamp mot ulikhet etc