For noen uker siden stod representanter for flere borgerlige partiers ungdomsorganisasjoner fram med et budskap som oste av selvopptatthet og generasjonsforakt. De eldre, pensjonistene, måtte få dårligere vilkår for ellers ville det gå ut over disse unge når de nådde lenger opp i alderspyramiden.

De eldre fremstilles som tyver

Dagens eldre framstod som noen tyver av lette penger som ble stjålet fra en framtid for disse stakkars tyveåringene! Glømt var 7000 milliarder «på bok» som dagens generasjon nettopp har spart for framtida! Glømt var den gyldne regel om at hver generasjon i arbeid betaler inn skatter til det offentlige som i neste omgang blir til de trygder, pensjoner, barnehagestøtte og mye annet som vårt samfunn er stolte over. Glømt var store utgifter til barnehager, utdanning og gode ordninger til de som blir uten arbeid eller av andre grunner trenger støtte til å komme videre i livet. Ingen pensjonistorganisasjoner krever endringer i dette. Tvert om er vi opptatt av at alle generasjoner har krav på og skal støttes i sine liv for å utvikle seg selv og et solidarisk samfunn!

Er det negativt at de eldre lever lenger

Solidaritet gjelder både overfor egen generasjon og på langs gjennom generasjoner. Det er sosialistisk politikk som Arbeiderpartiet skal stå for. Dagens eldre har det gjennomgående bra. Men en må ikke glømme de som ikke har nådd opp i inntekt og gode pensjoner. Flere blir eldre og lever lenger enn tidligere generasjoner. Er det negativt? Noe som vi prøve å redusere? Slik arter av og til debatten seg. Nei, vi i arbeiderbevegelsen, og helst alle skal være stolte av at vårt land har et helsenivå som gjør at folk er lengre friske og lever flere år enn før. Vi skal være stolte over at vi har fått systemer som gjør at vi kan trygge en velferd for de som har forlatt arbeidslivet og er pensjonsmottakere. Det var jo nettopp et av Arbeiderpartiets mål at eldre skulle gis en verdig alderdom!

Pensjonistene har mistet forhandlingsretten

Da er det også viktig at partiet følger opp i en solidarisk ånd! Stortinget behandler ikke lenger pensjonsnistenes vilkår og økning i pensjoner i en egen debatt. Pensjonistene har mistet forhandlingsretten mot myndighetene. Hvilken annen gruppe i samfunnet som utgjør hundretusenvis av «medlemmer» ville godta å miste forhandlingsretten? Her må Arbeiderpartiet og hele fagbevegelsen stå kraftig opp i valgkampen og fortelle hva de står for!

Pensjonsforliket med start i 2011 ble til uten særlig medvirkning fra pensjonistorganisasjoner. Det er på tide at noen krever å se nærmere på dette forliket for å se konsekvenser av det og rette opp det som ikke fungerer. Et eksempel er regelen om 0,75 prosent reduksjon i pensjonsøkningen når generell lønnsøkning fratrekkes økning i prisen. Når lønningene øker lite og prisøkningen ikke går ned tilsvarende betyr det at pensjonister får en redusert kjøpekraft hvert år når økonomien i samfunnet er slik som nå. Det var vel ikke meningen når den rare regelen ble laget? En Arbeiderpartiregjering må snarest gjøre noe med dette og ha en tydelig stemme om det i valgkampen. Hvilken fagforening ville godtatt en kjøpekraftnedgang år etter år som i tillegg er vedtatt av Stortinget?

En rød regjering må sørge for en sterk kommuneøkonomi som gir gode tjenester for eldre

Pensjonistene øker i antall. Mange er friske og førlige langt opp i åra. Det er viktig at samfunnet bidrar til at de gis et fritidstilbud som holder hode og kropp i gang på en utviklende måte. Økt satsing på aktivitetssentra må bli et krav til en ny regjering.

En rød regjering må sørge for at kommuneøkonomien er sterk nok til å yte tilstrekkelig med helsetjenester og sosiale tilbud til eldre som trenger det. Boligtilbudet må være tilpasset behovet i kommunene enten det gjelder sykehjem med enerom, hjemmehjelpstjenester eller leger med spesialkompetanse.

De offentlige tjenester må planlegges med reell medvirkning fra pensjonistenes organisasjoner. Pensjonistforbundet er her en selvsagt aktør.

De eldre generasjoner må ta med på råd

De neste årene vil bli enda sterkere preget av bruk med digitale hjelpemidler. Velferdsteknologi blir her sentralt for å skaffe bedre, rimeligere og brukerstyrte midler for å gi en tryggere og målrettet hjelp til eldre i hverdagen. Det gjelder systemer som overvåker og styrer hjemmet ditt til teknologier som «passer på» din kroppslige helse utenfor sykehus eller sykehjem. Utviklingen av slike teknologier vil gå fort og det er et krav at de eldres organisasjoner må tas med i en tett dialog for å skaffe de rette hjelpemidler, gi hjelpemidlene legitimitet og tillit blant eldre og ikke minst sørge for at de som skal bruke dem får nødvendig opplæring.

Arbeiderpartiet må være garantisten for at medbestemmelsen og påvirkningsmuligheten til organisasjoner som Pensjonistforbundet blir reell mot Stortinget, statsmyndighetene og på lokalt plan. Pensjonistene skal ikke straffes fordi de blir eldre og lever lenger. Deres økonomi må være på linje med hva andre grupper i samfunnet oppnår. Helsetilbudet vil endres over livssyklusen; det må reflekteres i tilbudet.

Og, en Arbeiderpartiregjering vil ikke la konkurranse og privatisering av tilbudene ødelegge for solidaritetsprosjektet mellom generasjonene.