Dette innlegget har tidligere stått på trykk i bladet til LO Ingeniør.

Regjeringen har gjort alt de kan for å øke kraftprisene til norske forbrukere, uten å utrede konsekvensene. Flere kraftkabler til utlandet er det viktigste grepet, men flere verktøy tas i bruk for å øke kraftprisene.

Frp er lei lave strømpriser

Tidligere energiminister Tord Lien (FrP) sa under arbeidet med Energimeldingen at han var «lei av lave kraftpriser». I tillegg til utlandskabler, skal subsidier til ny fornybar kraftproduksjon fases ut i 2021, mens Sverige utvider støtten til 2030. Regjeringen reiste også til Brussel for å lobbe imot kravene om 30 prosent redusert energiforbruk i 2030. Når det blir mindre kraftproduksjon i Norge og etterspørselen øker, samtidig med at vannkraften eksporteres til utlandet, øker kraftprisene i Norge. I tillegg vil flere utlandskabler øke importen av høye kraftpriser og CO2-intensiv kraft, fra utlandet og hjem til Norge. Dette gjelder spesielt Storbritannia som har mye høyere markedspriser.

Kraftpriser en trussel mot kraftforedlende industri

Energi Norge, kraftselskapene bransjeorganisasjon, har i årevis kjempet for høyere kraftpriser, og møtte ingen motstand hos FrP og Høyre mot en slik kraftpolitikk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har innsett at økte kraftpriser utgjør en stor trussel for den kraftforedlende industrien, fremtidig sysselsetting og verdiskapning.

I Nettmeldingen i 2011 sa den rødgrønne regjeringen et klart nei til private og kommersielt eide utlandskabler, og presiserte det i energiloven. Det fikk den nåværende regjeringen endret i oktober 2016, med uforbeholden støtte fra Venstre. Det tok ikke lang tid før selskapet Northconnect, som eies av kraftselskapene Eco, Agder Energi, Lyse, søkte konsesjon for Skottland-kabelen.

Norge trenger ikke flere kabler

Trenger Norge flere utlandskabler? Påstanden om at flere kabler er viktig for forsyningssikkerheten er uriktig. Norge hadde nok kapasitet for 17 år siden for å trygge forsyningssikkerheten. Norge skal alltid være selvforsynt, og Statnett sier Norge vil få et overskudd på 7 Twh i 2030, men at vi kan gå mot kraftunderskudd i 2030 med utlandskabler og ytterligere elektrifisering av oljen. Kapasiteten er fremdeles stor nok. Det Internasjonale Energi Byrået – IEA – og Statnett legger til grunn, med flere utlandskabler og økte kvotepriser, at kraftprisen skal opp til ca, 50 øre KWh i 2030, mens nettleien vil stige kraftig for å legge til rette for krafteksport og høyere priser.

Små prisøkninger gjør store utslag

En kraftprisøkning på 25 øre utgjør 7,5 milliarder kroner i året i økte driftskostnader for kraftforedlende industri. For olje- og gassinstallasjoner som er elektrifisert, utgjør det anslagsvis 2,5 milliarder kroner i året. For kommuner og landets husholdninger utgjør det godt over 20 milliarder i året. Hva er konsekvensen for lønnsdannelsen, inflasjon og driftskostnader for sykehus, skoler, svømmehaller og smelteverk? På tross av lovkrav, er ikke dette utredet.

Jonas er ikke lei lave strømpriser slik som Frp er

Jonas Gahr Støre sa på Ap-landsmøtet at hvis utlandskabler øker kraftprisen, er de samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det er en kjensgjerning at krafteksport vil erstatte store mengder norsk gass i utlandet med enorme tap for AS Norge, noe Industri Energi informerte energiministeren om før vedtakene. Kablene påstås samfunnsøkonomisk lønnsomme, men det er basert på en svært snever analyse om at økte kraftpriser er bra for samfunnet. Vi konkluderer med at flere utlandskabler er unødvendige, samfunnsøkonomisk ulønnsomme, sløser vekk store mengder norsk vannkraft, truer sysselsetting og fremtidig verdiskapning og påfører kommune-Norge økte kostnader.