Slik jobber Frp for å få erstattet nordmenn med utlendinger
Frp er et liberalistisk parti. Dette betyr at arbeidskraft skal omsettes i et fritt marked basert på forhandlinger mellom den enkelte og arbeidsgiver. Skal organisasjoner forhandle skal det være lokale organisasjoner i bedriften som skal gjøre det. Dette betyr at markedet vil presse ned alle som ikke jobber i en bransje der de har markedet med seg.
Sjøfolk er fremtid, men de må få skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.
Jeg registrere av debatten på Facebook at det er mye sjølfolk som er blitt lurt av Frp sin retorikk. De tror at Frp vil gjøre noe for sjøfolk, samtidig som det ikke hadde vært en eneste sjømann igjen om vi hadde gjort slik som de har foreslått opp gjennom årene. Når jeg sier dette kommer det opp gamle saker som Nortraship, NIS, Hyrekontor på Filipinene etc. Dersom folk ikke evner å se framover kommer man aldri videre. Arbeiderpartiet skal ha bedre forhold for sjøfolk.
I dag er det flerbruksfartøyene på Sokkelen de sier nei til å gjøre noe for
I dag er det flerbruksfartøyene på sokkelen de plent nekter å gjøre Arbeidsmiløloven gjeldende for. Dette betyr at nordmenn blir utkonkurrert av utlendinger. Noe Arbeiderpartiet er imot og med 100 prosent sikkerhet kommer til å ordne opp i, og som Frp og Høyre med 100 prosent sikkerhet ikke kommer til å ordne opp i. Kan nevne fler eksempler enn dette, men det holder.
Frp og Høyre ville at EØS skulle være en dumpingavtale.
Helt fra vi fikk EØS avtalen har det viktigste for disse partiene vært å bruke den avtalen slik at norske bedrifter kunne få billig utenlandsk arbeidskraft til Norge for å erstatte denne med utenlandsk arbeidskraft. EØS avtalen åpner som kjent for fri flyt av arbeidskraft, og vil vi unngå at det fører til sosial dumping må vi ha på plass reguleringer som demmer opp for at det kommer folk hit for å jobbe med laverer lønn. Slike ordninger hadde vi før EØS, men disse måtte endres på grunn av avtalen. Vi måtte derfor lage nye regler som tvinger utlendinger til å tjene det samme som oss. Helt uavhengig av om de blir krøsuser i hjemnløandet. Det må koste arbeidsgiveren det samme for utlendingene som for nordmennene. Da vil vi nordmenn bli valgt.
Det viktigste virkemiddelet var lov om allmenngjøring. Almenngjøringsloven som skulle hindre sosial dumping ble dette møtt med stor motstand fra Frp og Høyre. Begge partiene mente at EØS avtalens hensikt med fri flyt av arbeidskraft ble tilsidesatt når ikke EØS borgere kunne komme her fritt og jobbe til hjemlandets lønninger. Jeg var på det tidspunktet motstander av EØS, men den kampen tapte jeg. For å demme opp mot sosial dumping var det derfor svært viktig å få en lov som forhindret at vi skulle bli oversvømt med utenlandsk arbeidskrtaft som jobbet på hejmlandets lønner på sokkelen. De var spesielt portugisere og engelskmenn vi var redd for skulle komme inn på sokkelen og ta jobbene våre.
Men Frp oig Høyre hadde helt andre hensikter. For eksempel sa Fremskrittspartiets talsmann Pål Atle Skjervengen i Stortinget at Arbeiderpartiet og LO sitt mål var å
«sikre velferden til de som allerede er innfor – i den varme stua!»
Selvsagte var det det. Vi skulle sikre norske arbeidstakere mot dumping. Men for Frp var det en vederstyggelighet. Han mente at vi ville hindre alle som kom fra et annet EØS-land, for eksempel portugisere, i å komme inn på arbeidsmarkedet med en konkurransedyktig pris, eller sagt på mitt språ, vi ville hindre arbeidstakere å komme inn her med en lønns som ville bety lønnsdumping. Selvsagt var det vårt mål. Frp mente da at vi ville:
«ødelegge en av de mest positive effektene av det indre marked (…) hvor man også kunne konkurrere direkte på lønnsnivå. Den muligheten blir nå borte i Norge»
Disse holdningen var ikke Skjervengen alene om i det partiet. Da Willoch startet arbeidet med NIS stoppet Brundtland arbeidet da hun tiltrådte for å ta en tenkepause. Det var som kjent stor motstand mot etableringen av dette skipregisterert. Carl I Hagen på sin side syntes dette gikk for tregt og fremmet et foslag om at det skulle være fritt frem for rederne å bruke utlendinger med hjemlandets lønninger på alle norske skip i NOR registeret helt uavhengis av NIS.
I forslaget fra Carl I Hagen står dette:
Utflaggingen og salg av norske skip til utenlandske rederier fortsetter i stor fart. En av årsakene er at kostnadene for norske rederier med norsk mannskap blir utkonkurrert av andre rederiet med lavere kostnader blant annet på grunn av lavere lønnsutgifter.
Det som skjer er at norske arbeidstakere blir utkonkurrert på det internasjonale arbeidsmarkedet for sjøfolk. På samme måte som det fullt ut aksepteres at en norsk fabrikk i et et u-land ansetter folk på de vilkår som eksisterer i vennskapslandets arbeidsmarked må også norske rederi gis samme adgang for skip som driver internasjonal fraktvirksomhet.
Det må også på pekes at arbeidsplasser er særlig noe som er viktig for mange U-land og slike lands beste mulighet er selvsagt å gjøre nytte av sin store tilgang på arbeidskraft til å produsere varer og tjenester rimeligere enn de industrialiserte land makter med sitt høye kostnads- og levestandardnivå.
Når det nå er et meget stramt arbeidsmarked i Norge er tidspunktet inne for opphevelse av loven av 1854 som hindrer norske rederier få ansatt lokale sjøfolk på lokalet vilkår.
Det må også nevnes dette ikke medfører noen diskriminering med forskjellige lønnssystem for mannskaper fra forskjellige land. Det er i hjemlandene mannskapene ha sine leveomkostninger og sin plass i et levestandard system . Det vil virke helt urimelig for eksempel på Filippinene om en filippinsk sjømann tjener mer enn en lege høyesterettsadvokat eller sivilingeniør i sitt hjemland, Et slikt forhold som i realiteten er dagens system virker uforståelig i mange u-land og medfører interne problemer.
Til slutt må nevnes at kjøpsverdien av norske kroner i mange u-land er langt langt høyere enn i Norge, slik at basert på de vanlige kjøpekraft vurderinger som ligger til grunn for lønnsoppgjøret i Norge , er det fullt forsvarlig med forskjellig lønnsnivå i kroner eller dollar for norske sjøfolk og for sjøfolk fra andre land. Det bør derfor snarest innføres adgang for norske rederier til å hyre mannskapet på lokalet vilkår. På denne bakgrunn fremsettes følgende private lovforslag.
Hvor mange nordmenn hadde det blitt igjen etter dette om det hadde blitt gjennomført. Det er greit nok at U-land trenger arbeidsplasser, men ren eksport av norske arbeidsplasser aksepteres ikke. Så alle som er opptatt av kampen mot sosial dumping enten det er til sjøss, på land eller på sokkelen, så for all del, holdt dere borte fra dumpingspartiene Høyre, Frp og Venstre.
Garantisten mot sosial dumping heter fortsatt Jonas
Landsmøtet sier nei til sosial dumping og økte strømpriser.