En dyster trend feier over verden. Den kalles globaliseringen. I arbeidslivet gjerne også referert til som amerikaniseringen. En trend som har ført til en massiv maktforskyvning mellom arbeidsgiver og ansatt. Den har et klart formål; maksimal profitt.

Det handler om markedsøkonomi og systemets ideologi, ny-liberalisme

Så hva er nytt? Har ikke alltid profitt vært et bærende motiv for kapitalen? Helt klart, men ikke så tydelig internasjonalt modellert som nå. Store, verdensomspennende konsern, godt hjulpet av frihandelsavtaler med mekanismer som ikke nettopp er arbeidstakervennlige, har festet er knallhardt grep på det internasjonale næringslivet. Det handler om et økonomisk system, kalt markedsøkonomi, og systemets ideologi, kalt ny-liberalisme.

Ideen er at produsenter og vi som forbrukere skal være så frie så overhodet mulig, og derved kunne produsere og forbruke optimalt, være seg tjenester eller varer. Ønsket er et grenseløst marked hvor de statlige myndighetene ikke har mulighet til å gå inn og støtte landets bedrifter. Da bryter de med markedsøkonomiens grunnidé – den frie konkurransen. En ide som forfekter at den beste vinner.

Men er det nå slik at den beste vinner? Erfaringer viser at det er et rått system hvor den mest pengesterke og hensynsløse vinner. De som ignorerer lover så langt det er mulig, gir blaffen i miljøet, i beste fall driver massiv lobbyvirksomhet med sin hær av rådgivere og jurister og i verste fall bestikker politikere. Et system som ikke går av veien for å bruke barnearbeidere.

Disse kreftene påvirker også steinrøysa vår

Disse kreftene påvirker også steinrøysa vår. En sterk velferdsstat, demokratiske tradisjoner, trepartssamarbeid og godt fagforeningsarbeid har lenge fendret de sterkeste utslagene, men over tid har vi sett at den spede begynnelse med tøffere og mer amerikanisert personalpolitikk hat tatt et steg videre og at virkningene manifisterer seg gjennom forringelser i arbeidsmiljøloven, intens privatisering av våre pensjoner, innføring av vikarbyrådirektivet, privatisering av velferd, flere løsarbeiderkontrakter, angrep på etablerte tariffavtaler m.m.

Kort sagt en rasering av goder som flere generasjoner arbeidsfolk har kjempet for. Siden vår sittende regjering virker ubekymret, er det all grunn til å applaudere at Arbeiderpartiet vil gjøre noe med disse forholdene og nedfeller dette i sitt partiprogram.

Det er viktig å få fjernet generell adgang til midlertidig ansettelse

Spesielt er programfestingen om å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser viktig. Unge som skal begynne i arbeidslivet er særskilt rammet av denne bestemmelsen. Tullete påstander om at de unge er glade for midlertidighet og muligheten for å hoppe rundt mellom arbeidsgivere som en flokk duracelkaniner på syre, tilbakevises av de unge selv. 90% drømmer om en fast jobb, og får vi ikke endret arbeidsmiljøloven her, kan de bare fortsette å drømme.

Arbeiderpartiet kan selvsagt ikke løse alle utfordringer i arbeidslivet som skyldes globaliseringen, uansett om de får regjeringsmakt og uansett hvem de regjerer sammen med. Med de kan få gjort mye med de verste konsekvensene, blant annet bestemmelsen om midlertidige ansettelser.

Frp-landsmøte sier ja til økt arbeidsinnvandring og sosial dumping

Gledelig at Arbeiderpartiet vil styrke det organiserte arbeidslivet

Gledelig er det også at de vil styrke det organiserte arbeidslivet, og oppgir at en fallende organisasjonsgrad i Norge vil få store konsekvenser både for samfunnet og lønnsdannelsen. De vil derfor stimulere bedrifter og arbeidstakere til å organisere seg. Og dette er svært viktig. Vi ser i verden rundt oss at i land hvor forskjellene er økende, også er de land hvor fagforeningene har dårlige kår.

Videre vil Arbeiderpartiet regulere bemanningsbransjen strengere og avskaffe løsarbeider-kontrakter, samt utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel for å nevne noen av de viktigste punktene programmet som angår arbeidsfolks hverdag

Støre vil forby løsarbeiderkontraker

Jonas Gard Støre frykter vi er i ferd med å få at c-lag i arbeidslivet.

Vi er ikke bare i ferd med å få et a- og b-lag, men også et c-lag hevder Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Ikke bare er det større midlertidighet i arbeidslivet, mer sosial dumping og et større press på velferdsordninger og fagforeningene, det virker også inn på styrken i den norske økonomien. Dette har han helt rett i. Utrygghet i arbeidslivet fremmer ikke produktiviteten.

Rune Alne: Sosial dumping – Nei til A og B lag

Vi trenger en regjering som vil stoppe brutaliseringen av arbeidslivet. Vi trenger politikere som forstår konsekvensen ved rasering av velferdsgoder og arbeidsmiljøloven. Et regjeringsskifte betinger en stemme på Arbeiderpartiet. Godt valg.