Giske-saken. Å kunne være til støtte for en som jages av journalister i blodtåka er jeg stolt av.

Her idag sendt dette innlegget til VG. Det er et svar til Hans Petter Sjøli. og handler om hvordan media kjører et rått løp for å knekke enkeltpersoner. Varslerne bryr de seg katten i. De er bare virkemiddel i den store jakten.  

Liker ikke eldre folk

Hans Petter Sjøli, journalist i VG, skriver i VG om Arbeiderpartiets utakt.

Sjølie liker ikke eldre folk. For en tid tilbake var det Bernie Sanders og Jeremy Corbyn som fikk unngjelde fordi ikke ga opp sine valgkampanjer og lot andre  krefter overta. Sjølie stilte dem da i bås med Stalin.

Nå er det meg og Clara Øberg han er ute etter fordi vi har tørt å ymte frempå og sagt det foregår heksejakt mot Trond Giske iscenesatt av Sjølie og hans kollegaer i VG og andre avviser. Blodtåka kalles dette på fagspråket, mobbing kalles det i hverdagsspråket.

Det å være jaget på denne måten er svært belastende og målet til media er at trykket skal bli så sterkt at folk bukker under, selv om de mener de ikke har gjort noe galt. Slik som Gerd Liv Valla og mange andre har vært nødt til.

Varslerne som har stått frem har fått full støtte av nær sagt alt som heter medie, og partiet har tatt godt vare på dem, sier de. Og det er bra.

Bryr seg katten i varslerne

VG er ressurssterk avis og kan sette inn store ressurser på dette, vel vitende om at utleggene kommer igjen ved at slike saker gir større avissalg. Om Ola Norman  hadde gjort det samme som Giske beskyldes for,  så hadde det ikke engang blitt nevnt i avisen. Så varslene er de ikke det spøtt opptatt av. Det er kun navnet på den som jaktes som betyr noe. Det er kun det som gir buisiness.  Så motivene er ikke edle, men ekstremt kommersielle. Og del av en politisk kampanje.

De som rykker ut og støtter den som jages, blir sablet ned. Nå er det jeg og Clara Øberg som skal få unngjelde fordi vi har tatt Giske i forsvar. Det viktig for Sjøli å fortelle at vi representerer en forgangen tid. Hva er det som er så forgangen ved å forsvare Giske som er jaget av journalister i blodtåka, tør jeg spørre.

Det er videre viktig for Sjøli i å fortelle at en tillitsvalgt i Fellesforbundet, Roar Abrahamsen, har bedt meg holde kjeft i mitt forsvar av Giske. Dette understreker hvor tjukk blodtåka kan bli når også folk som Roar Abrahamsen havner der. Alt brukes for å trykke ned oss som prøver å reise et forsvar for Giske.

Jeg mener varslere skal ha full rett til å stå frem. Det har jeg jobbet for hele mitt liv. Varslere skal stå frem, de skal beskyttes, og de skal sikrest mot hevnreaksjoner slik vi ofte ser. Jeg har selv vært varsler og jeg har assister varslere. Jeg har selv tatt opp saker hvor kvinner har vært trakassert, også i den tiden en ble latterliggjort for å gjøre noe slikt.

Den som varselet rettes mot skal også beskyttes.

Men den som varslet rettes mot skal også beskyttes, og ha rett til å komme til ordet. Som tillitsvalgt har jeg også opplevd å måtte forsvare folk som varsel har vært rettet mot.

Det jeg har skrevet om dette har jeg i hovedsak skrevet på bloggen min leifsande.no . Det blir av Sjøli kalt «Sandes mange umusikalske sprell i sosiale medier den siste tiden» Og jeg aner ikke det spøtt om hva #Metoo handler om, sier han.

Gjør jeg ikke det? Hva mer vet han om hva det handler om en jeg. De reglene vi nå jobber ut i fra når vi snakker om seksuell trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, varsling etc. har jeg og min generasjon vært med å presse frem, gjennom vedtak i organisasjoner og på landsmøter. Det er alle fall ikke VG og Sjøli som har gjort noe for å regelverket på plass. Og en ting er sikkert, det å gradvis lage strengere regler er mye viktigere enn en #metoo kampanje som vil være i vinden noen måneder.

Klassekampen har idag et intervju med meg. Giskes trofaste våpendrager er overskriften.  Den likte jeg.  Å kunne stå opp for folk når slike som Sjøli og andre journalistene jager i blodtåka for å tjene penger til aviseierne, er jeg stolt av.

Les også denne om hvordan du skal gå frem om du vil skandalisere en politiker: Klassekampen: Oppskrift på skandalisering