EU-Valget 2024. Den nye meningsmålingen for Euractiv viser at ytre-høyre (ID og ECR) går 8 plasser tilbake i EU-parlamentet om man sammenligner med tilsvarende meningsmåling for to måneder siden (22,6 prosent av setene).
EU-valget 2024 avholdes i dagene 6-9 juni. Det skal velges 720 delegater til EU-parlamentet. Denne meningsmålingen viser at de to ytre høyre partiene til sammen får rundt 25 prosent av setene. Den største spenningen ved EU-valget er nok knyttet til hvor store de to ytre høyre partigruppene ECR og ID blir til sammen. Begge disse ytre-høyre partigruppene er EU-skeptiske og de har hatt stor fremgang siden EU-valget sist. Meningsmålingene variere, men det ser ut som om de får rundt 25…
Thomas Piketty beskriver seg selv som en sterk føderalist. Han ønsker at Europa skal ta et langt skritt i retning i å styrke fellesøkonomien i EU. Når EU lager budsjett på rundt 1,5 prosent av unionens BNP så er dette for lavt sier han . Han viser til USA der det føderale nivåets andel av BNP har økt fra under 2 prosent før 1920 til 10 prosent under krisen i 1930 og i dag ligger stabilt på fra mellom 15-20…
Frihandel har vært pushet fram av norske politikere fra Einar Gerhardsen (og før han) til Jonas Gahr Støre. Frihandelen har gjort oss alle rikere og gitt oss bedre liv. Samtidig har det redusert nasjonalstatenes muligheter for styring, og vi har på ingen måte klart å erstatte tapene av nasjonal politisk makt med demokratisk valgt overnasjonal politisk makt. Mens frihandelen har gjort at vi blir mer og mer avhengig av at forsyningslinjene på tvers av landegrensene fungerer, ser vi at vi…
I Klassekampen 2. mars mener Kim Hamre, leder i Ungdom mot EU, at jeg gjorde organisasjonen hans urett da jeg brukte utviklingen i Ungdom mot EU som eksempel på en utvikling lik den vi ser i Europa, hvor det er ytrehøyrepartiene som står for EU-motstanden, og hvor venstresida ser på EU som en solidarisk organisasjon som muliggjør fellesskapsløsninger, gir fred og styrker velferden (Klassekampen 24. februar). Motstanden mot EU blir mer og mer en ytre høyre-sak, med motstand mot fellesskapsløsninger,…
Klassekampen hadde 17. februar et intervju med Rød Ungdoms leder Liv Müller Smith-Sivertsen, som er bekymret for at ungdom ser ut til å bli mer positive til EU. Jeg merker at mange på venstresida og særlig i klimabevegelsen er blitt mer positive, eller i hvert fall mindre skeptiske og mer nøytrale, sier hun. Dette er et fenomen vi ser over hele Europa. Ungdom, særlig de av dem som står til venstre politisk, samler seg om EU. Under Brexit-avstemningen i 2016…
Ingrid Fiskaa skiver i Klassekampen 19 januar «At få venstresideparti i land som er medlem av EU har utmelding som strategi, betyr ikkje at dei er tilhengere av EU». Det kan hun i prinsippet ha helt rett i, men det betyr iallfall er at de har EU-medlemskap som strategi. De ser fordelen med å kunne bruke EU-talerstolen. Det er her SV skiller seg fra andre Europeiske venstrepartiene – SV vil ikke være medlem av EU. Den europeiske fagbevegelsen er også…
Heidi Eg må sei eg vart overraska då Fredrik ringte og fortalte at eg var blitt tildelt Europaformidlerprisen for 2023. Det var ein pris eg i min villaste fantasi ikkje hadde tenk eg skulle få. Så la meg starta med å sei: Tusen takk til Europabevegelsen for prisen. Eg er svært glad for den og eg kjenner tildelinga som ei stor ære. Spesielt når eg ser kven andre som har fått Europaformidlerprisen før meg. EU og EØS er…
EU-kommisjonens plan for en storstilt satsing på en europeisk mikrochip-industri kan være i ferd med å rakne før den har begynt. Kilde: Politico: EUs satsing på mikrochiper kan floppe
20. januar planlegges det demonstrasjoner fremfor Stortinget i protest mot høye strømpriser. Industriaksjonen står som initiativtaker sammen med flere lokal-LOer. Nei til EU er også med. At det demonstreres nå, er naturlig nok. Men når man ser på parolene og hvem som står bak, ser man fort at dette er en fordekt kamp mot EØS. I arbeidsutvalget er minst fire av de fem medlemmene kjent som aktive Nei til EØS-folk. Lederen, Remy Penev, har tidligere vert sentral i Rogaland Nei…
Neste møte i EØS-komiteen finner sted allerede fredag 29. oktober. Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes at Norge vil «gjøre EU-siden oppmerksom på regjeringsplattformen på dette møtet». Men hun lover ikke at Norge skal be om unntak fra deler av jernbanepakken. Det vil i tilfelle være første gang Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein fremmer et slikt krav overfor EU. Det er Aftenposten som skriver dette. Les hele saken i Aftenposten: Åpner for ikke å be…
EU vil bruke innholdet i en ny verktøykasse for å dempe uroen som er utløst av stadige økende energipriser. Hjelp til husholdningene, statlige bidrag til næringslivet og målrettede skattekutt er blant redskapene. Det er E24 som skriver dette. Les mer om saken på E24: EU-kommisjonen vil ta grep etter ekstreme energipriser – E24
Brexit bringer EU tettere sammen. Mens handelen fra Irland til fastlandet blomstrer, synker den som en stein i forhold til Storbritannia. Les mer I the Guardian: Freight traffic between Great Britain and Dublin drops by a fifth | Ireland | The Guardian
I ei pressemelding opplyser Nærings- og fiskeridepartementet at EU, Færøyane, Grønland, Island, Noreg og Storbritannia i dag har signert ein avtale om totalkvote på 794.920 tonn makrell for 2022. Dette er i tråd med det internasjonale havforskingsrådet ICES si tilråding og inneber ein nedgang frå kvoten for 2021 som var på 852. 284 tonn, opplyser departementet. Les mer i Firskeribladet: Kyststatane og EU følgjer havforskarane sitt kvoteråd for makrell | Fiskeribladet
EU-kommisjonen har gjennom sin Grøne Giv teke mål av seg til å sette gullstandarden for bærekraftig matproduksjon på heile kloden. Men ikke alle er fornøyde. Les mer om saken: EU-bønder i hardt vêr mellom jord og bord – Nationen