EØS – veto må kun brukes unntaksvis og i helt spesielle situasjoner. Vi må også ta det vi ikke liker.

Reservasjonsretten eller veto retten i EØS-avtalen skal kunne brukes, men med omhug. Ved å inngå EØS-avtalen med EU fikk i sin tid Norge tilgang til det indre markedet.  Vi forplikter oss da til å opptre i tråd med de spillereglene som gjaldt for det indre markedet.  Vi forpliktet oss også til å akseptere endringer og nye spilleregler som måtte komme. 

Den rødgrønne regjeringen sa dette om bruk av veto  i Stortingsmelding 5. (2012–2013) – «Om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU»:

Regjeringen vil vurdere å bruke reservasjonsretten hvis særlig viktige hensyn trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.

Dette er en sikkerhetsventil. Men når man hører noen si at reservasjonsretten skal «brukes aktivt»  er det ikke lenger en sikkerhetsventil, men en provokasjon overfor EU Det blir som å si at vi «aktivt» skal la være å følge spillereglene. 

Å bruke handlingsrommet er noe helt annet. Det betyr for eksempel at vi må gjøre ting på en annen måte enn før. ESA ville for eksempel ikke godkjenne hjemfallsordningen vår fordi vi ikke praktiserte hjemfallet konsekvent og dermed kom  i strid med EU regelverket. Vi endret da reglene slik at hjemfallet ble behandlet konsekvent. Vi fikk en  hjemfallsordning som både for industri og samfunn er bedre enn den ordningen vi hadde. Slik kan du ta område for område. Det er dette som er å utnytte handlingsrommet, det er ikke å bruke reservasjonsretten. 

Nå har vi så langt vært flinke til å ikke bruke den, og det er flott. Ved motstrid mellom regler fra EU og våre regler har vi normalt funnet andre måter gjøre ting på enn før, men med samme resultat. 

Hvorfor er det da så farlig å bruke den. Ganske enkelt fordi EU landene ikke vil godta at vi skal ha tilgang til det indre markedet med 500 millioner mennesker dersom vi ikke følger spillereglene. Vi er derfor avhengig av at vi har et godt forhold til EU.  

Nå har USA satt igang sin handelskrig og ilagt toll på stål og aluminium. På grunn av det gode forhold vi har til EU har de sagt at en eventuell beskyttelsetoll inn til EU ikke skal ramme oss. Dette betyr utrolig mye for oss. EU er ikke forpliktet til å unnta oss for det i henhold til EØS avtalen, men på grunn av det gode forholdet gjennom EØS avtalen vil de likevel se på oss som en aktør på innsiden. 

Det neste er at amerikanerne vil ilegge toll på biler og bildeler. Vi eksporterer ikke biler, men vi eksporterer i høy grad bildeler. Nesten alt går til EU. En beskyttelsetoll på slike varer ville hatt store konsekvenser.

Hele 80 prosent av det vi selger går til EU, og jeg blir helt skremt når jeg hører hvor likegyldig EU motstanderne forholder seg til dette.

I gjentatte innlegg på Facebook ser jeg folk hevde at vi kan bare finne oss nye markeder og kjøpere om vi ikke får solgt eksporten vår til EU land. Det er alltids andre som vil ha varene våre hevdes det. Vi kan finne nye kjøpere. 

At det går an å si noe slikt. Folk som har jobbet i private bedrifter og har opplevd tomme ordrebøker eller sviktende salg,  vet at det overhode ikke er så enkelt. 

For når bedrifter og mennesker i Tyskland ikke kjøper bildeler fra oss lenger, og folk i Polen og Frankrike ikke lenge kjøper fisk, eller spanjolene og andre ikke lenger kjøper møblene vi våre, klærne,  plasten  og byggevarene våre,  ja så er det ikke bare å si, vi finner nye markeder, ingen problem.

Norske eksportbedrifter jobber kontinuerlig med å øke salget og finne nye markeder. Dette er ikke kvikk fiks slik Nei til EU folket tror det er. Stort sett kommer de nye kjøperne innen EU også.