Knusende nederlag for populistene til EU valget. Folket vil ha «mere» EU ikke «mindre»

EU valget endte opp helt motsatt av det ytre høyre ønsket. De har i lang tid snakket om samling på ytre høyre, mer populisme, strengere innvandringspolitikk, mindre overnasjonalitet og endringer i retning av å flytte sentralisert makt fra EU nivå til nasjonalstatsnivå. Ingenting av dette vil skje med dagens resultatat. I den grad det blir endringer blir det i motsatt retning. Ytre høyre gikk på et knusende nederlag og fikk på langt nær den fremgangen som de hadde håpet på. 

Seierherrene

Det var to seierherrer. Den første var EU parlamentet. Valgdeltakelsen var på 50,5 prosent – den høyeste på 20 år. Sammenligner vi med valg til kongressen i USA i år uten parallelt presidentvalg,  må de helt tilbake til 1914 for å ha opplevd like høy deltakelse. Ser vi den økte valgdeltakelsen sammen med meningsmålingenes rapporter om rekordhøy tilslutning til EU medlemskap blant folk i de ulike EU landene,  er valget et sterkt signal om at folk tror på EU, at EU parlamentet har relevans og at de ønsker et EU som skal utvikle seg videre.

Den andre seierherren er det politiske sentrum av partier som vil ha mer EU og øke EUs muligheter til å ta forkevalgte beslutninger. Selv om både Høyre (EPP) og Arbeiderpartiet (S&D) gikk tilbake,  så gikk sentrumspartiene Venstre (ALDE) og De grønne (Greens/EFA) så mye frem at samlet sett opprettholder sentrusblokken et solid flertall på 67 prosent (506 representanter). Tidligere hadde de fire gruppene tilsammen 524 represenanter.  Til tross denne svake tilbaketilgangen,  endres ingenting i forhold til den mer euroskeptiske delene av parlamentet.  Det kan også være positivt for Arbeiderpartiet (S&D) at det nå blir flere representanter til venstre for Høyre (EPP) i flertallskonstellasjonen når det skal finnes løsninger. I alle fall har velgerene gitt disse partienes representanter et solid mandat til å fortsette å løse flere og flere av de problemene vi møter i dagens samfunn gjennom EU.  Den som kanskje har aller mest grunn til å være fornøyd med resultatet er den franske presidenten Macron. Han har har vært høyt på banen og lenge argumentert for at EU gis mandat til å løse flere fellesoppgaver. Senest i sitt åpne brev til europas befolkning for et par måneder siden. Partiet hans tapte valget i Frankrike for Nasjonal Samling med  Le Pen i spissen helt marginalt, men utgjør likevel nå den største grupperingene innen ALDE som har fått en nøkkelposisjon når det skal forhandles om posisjoner mellom partiene etter valget. Det blir også spennende å se om man klarer å skaffe flertall for felles minimums skatteregler på tvers av grensene og en mer forpliktende klimapolitikk. Felles skatteregler, skattlegging av digitale selskaper og kamp mot skatteparadiser er et must om velferdsstatene i Europa skal kunne opprettholdes. Ytre høyres valgløfter om å forandre EU fra innsiden til et EU med mer nasjonal selvbestemmelse på bekostning av det europeiske felleskapet, led et knusende nederlag og ble klart tilbakevist.

Sosialdemokratiet.

Sosialdemokratene kom ut i overkant av det som meningsmålingene har vist det siste året. Disse har vist en klar tilbakegang fra forrige valg. Det er spesielt i enklete land vi har gått kraftig tilbake. I Tyskland gikk vi tilbake med 11 representanter. Det må tilskrives rollen som mindreallspartner i en regjering ledet av Angela Markel. Her har sosialdemokratene tatt på seg en rolle som de egentlig ikke ønsket for å gi landet en flertallsregjering, og markeringsmulighetene blir deretter. De har enda ikke lært seg den Solbergse parlamentarisme der opposisjonen er flyttet inn i regjeringen. Den lave oppslutningen vil nok kunne snu. I Frankrike er situasjonene langt vanskeligere. Her gikk vi tilbake 7 mandat og i oppslutning ligger vi omtrent på 5 prosent. Her sliter vi med manglende tillit som vil ta tid å bygge opp igjen. I Italia gikk vi tilbake med 10 mandater. Her er imidlertid situasjonen langt lysere. La Lega (ytre høyre) er største parti og det eneste av ytre Høyre partiene som kan si de hadde en braksuksess til EU valget. Men Arbeiderpartiet er solid nummer to og har passert 5-stjernes bevegelsen. Jeg tror ikke oppgangen stopper der. I Storbrittania tapte vi også 10 mandater på grunn av Brexit-rotet. Arbeiderpartiet i Strobrittania preges for tiden av en udugelighet som velgerene straffer dem for.  Her er jeg også overbevist om at partiet kommer tilbake. Samlet sett utgjør tilbakegangen i disse fire landene like mye som den samlede tilbakegangen på på 41 mandater.

V har også land der det går svært bra for sosialdemokratene. Land som Spania, Nederland og Portugal kan her nevnes. 

Når vi ser på resultatet totalt, så betyr valget et fortsatt sterkt sosialdemokrati i EU de kommende årene. Det er overhode ingen grunn til å avskrive sosialdemokratiet som en politisk kraft fremover slik noen liker å fremstille det. Vi har gått noe tilbake i enkelte land. Det finnes det forklaringer på,  og det vil kunne snu. 

Brexit – Konservative og Labour gikk på knusende tap

Begge de store partiene som ikke vet hva de vil i Storbrittania,  har blitt straffet av velgerene. For en tid tilbake snakket jeg med en kar som for første gang skulle stemme på noe annet en Labour. Etter å ha forsikret meg flere ganger om at han ikke var rasistisk sa  han at han denne gangen skulle stemme på Brexitpartiet til Nigel Farage. Vi kunne ikke lenger sitte å se på at vi ikke kom oss ut av EU slik folket hadde bestemt – utmeldingsavtale eller ikke, sa han.  Og muslimene ble bare et større og større problem, mente han. Nå var nok nok.

Han representerer mange, men heldigvis ikke alle. Arbeiderpartiet hadde vunnet dette valget hadde de tatt inn over seg kravet fra medlemmene og velgerne deres om ny folkeavstemming. Ser vi på valget til EU så har Brexit partiet fått 34,9 prosent av stemmene. Vi må gå ut fra at alle de som har stemt på dette partiet stemte på dem fordi de ønsker fortgang i uttmeldelsen av EU. På den andre siden har det liberale partiet, de grønne, det skotske nasjonalistpartiet og to andre mindre partier som alle kjempet for en ny folkeavstemming og fortsatt EU medlemskap,   fått til sammen 40,4 prosent av stemmene. De konservative og sosialdemokratene fikk 23,2 prosent av stemmene. Om man antar at disse ville fordelt seg 50/50 mellom rask Brexit og ny folkeavstemming,  så viser valget et stort flertall for å ha en ny folkeavstemming fremfor å gå ut,  både med eller uten en Brexit avtale.