Nasjonal rammeplan for vindkraft kommer 1.april. Regjeringen har gjennom NVE kartlagt Norge og funnet at store deler av kysten og innlandet er egnet for vindkraft, NVEs nettsted

Utbyggingene finansieres av avgift på strøm, såkalte «grønne» elsertifikater som alle husholdninger og virksomheter har betalt fra 2012, og som har gitt milliardbeløp. Elsertifikatene opphører i 2021. Det haster antakelig å bruke elsertifikat-pengene nå.

Utbygging av vindkraft skjer av private virksomheter.

Hundrevis av km bilvei i fjellene ved hver utbygging omdanner landskap til industriområder. Etter utbyggingene er de fleste vindkraftanleggene solgt videre til utenlandske eiere, bl.a tyske pensjonsfond. Vindkraft i Norge er profitt fra enorme naturinngrep uten at fellesskapet får noe igjen. Et delvis unntak er Fosen-anlegget med 60% norske offentlige eiere (Statkraft størst) og 40% utenlandske.

468 vindturbiner er i drift på land i Norge nå.  241 vindkraftanlegg er konsesjonsbehandlet, og utbyggingen pågår. Dette medfører anslagsvis 2500- 3000 vindmøller i Norge når alt er bygd ut, kanskje flere.

Overskuddet fra salg av strøm fra vindkraft kunne gitt milliardinntekter til lokalsamfunn dersom kommunene hadde stått som utbygger og eier av vindkraftanlegg. Vannkraft ble bygget ut av norske  kommuner. Det kunne/kan også gjøres for vindkraft. Nå får kommunene kun lommepenger igjen fra de store naturinngrepene. De private utbyggerne og eierne får hele gevinsten. 

Hordavind er planlagt nord for Bergen

Hordavind er planlagt nord for Bergen, i Lindås/Modalen/Eksingedalen, med opptil 250 m høye vindmøller, og beregnet å gi 5,15 TWh (terrawatt timer, 1000 milliarder watt timer). Med kraftpris på 50 øre pr kWh (kilowatt time) vil de private eierne få brutto inntekt på 2,575 milliarder kr. Eiendomsskatt på produksjonsmidler, bl.a vindkraft, er falt bort. Kommunene får dermed nesten ingenting igjen. Hvis kommunene i området for Hordavind ble eiere, ville de fått brutto 2,575 milliarder kr.  

Vindkraft kan bygges til havs, og ikke på land. Dette kan bli en ny industrisatsing. Equinor har designet flytende vindturbiner. Det er mer stabile vindforhold til havs. Dette kan Regjeringen satse på i stedet for enorm og unødvendig utbygging av vindmøller på land.
 

Vindkraft fra Norge har helt minimal betydning for Europas «grønne skifte».

Den totale kraftproduksjonen i Europa er på ca 20 000 TWh. (Tall fra Eurostat, hvor oljeekvivalenter er omregnet til watt-timer).  Herav er 3100 TWh elektrisk kraft, hvorav ca halvparten produseres med utslipp av CO2.  Ca 18500 TWh er kraftproduksjon ved forbrenning av olje/gass/kull som medfører utslipp av CO2, og skal innen 2050 erstattes av utslippsfri kraft. 20 til 40 TWh totalt fra norske vindkraftverk i kabler til EU er ubetydelig i forhold til behovet på 18500 TWh. Norsk vindkraftutbygging på land redder ikke klimaet, men dreier seg kun om profitt.

Stor risiko for fugledød

Områder for utbygging av vindmøller er ikke justert for å unngå hovedrutene for trekkfugler. Ingen vet hvor mange trekkfugler som vil bli drept av vindmøllene, som generelt sett er farlige for store fugler. Erfaringene hittil er ikke bra.