Bør vi sikre oss mer politisk innflytelse innenfor EØS avtalens rammer

Det klages ofte over att altfor mye av lovgivingen vår kommer som følge av vedtak i EU. 1/3 av vår lovgiving kommer helt eller delvis derifra. Det hevdes også at dette er avgjørelser som vi ikke har muligheter til å påvirke. Dette er en av sannhetene som har festet seg.

EØS avtalen regulerer vårt forhold til Europa like permanent som fullt medlemskap for Tyskland.

Hele vår organisering opp mot EU virker å ha noe midlertidig over seg. Vi har fortsatt alle de som ønsker seg fullt medlemskap og som ser på EØS avtalen som noe midlertidig, og alle de på den andre siden som ønsker å si opp EØS avtalen. De ser også på avtalen som noe midlertidig.

EØS avtalen må etter hvert ses på som en permanent avtale med EU og som vi skal bygge vår fremtid i forhold til Europa på. Det er ingenting midlertidig over den. Avtalen regulerer vårt forhold til Europa like permanent som Tyskland regulerer sitt forhold til Europa gjennom fullt medlemskap.

Og vårt mål med EØS avtalen er det samme som Sverige og andre har med sitt permanente medlemskap. Nemlig å se til at Norges  interesser blir ivaretatt i Europa.

Lest denne: Håper EU vinner over Norge

Vi møter EU som en nasjon uten politiske motsetninger

Mens EU landene også tar inn over seg at avgjørelsene i EU er av politisk karakter hvor ulike politikere med ulike politiske interesser i hjemlandet vil vi ta disse med seg inn i EU for å søke politiske løsninger i samsvar med sitt syn, så er vår tilknytting basert på at Norge har en felles interesse uten politiske motsetninger som skal ivaretas overfor EU.

Hvordan ivaretas våre interesser overfor EU ?

Vi har i dag adgang til å delta på like fot med land i EU initialt i saksbehandlingen ved utforming av all ny EU-lovgivning som er EØS relevant. Da deltar våre mellom 40 og 50 eksperter på like fot med alle de andre ekspertene som er stasjonert i EU. Disse ekspertene kan også delta som eksperter i Europakommisjonen, EUs byråer i Europa og Europaparlamentet og på lik linje med EUs medlemsland. Stortingskomiteene har også rett til å følge EU/EØS-saker som faller innenfor deres arbeidsområde. De har anledning til å stille skriftlige spørsmål om EU/EØS-saker til statsråden med fagansvar for saken. Komiteene har dessuten anledning til å avgi uttalelser til Europautvalget dersom det er flertall for det i komiteen.

Efta domstolen kan dessuten påvirke EU domstolen og motsatt.

Norge bør politisere modellen vi møter EU med.

I selve den politiske prosessen er vi ikke med. Men det finnes også her muligheter til å påvirke. Vi vet at gjennom tilstedeværelse og nærhet kan vi påvirke saksgangen i en sak slik at beslutningen blir så nær som mulig opp til det vi. Det er dette Lobbybransjen lever av. Både i forhold til kommuner, store bedrifter, Storting og EU-systemet for å nevne noe. Ofte kan en lobbyist ha mer påvirkning i en sak en representant som senere skal være med å stemme over saken i et demokratisk organ. Så også politisk kan vi påvirke.

Vi bruker ikke påvirkningsmulighetene våre godt nok

I forrige uke blåste President i Efta,  Claus Baudenbacher, ut mot politikerne i EØS landene da han uttalte at  EFTA-statene på like fot med EU-landene kunne påvirket ny lovgivning i EØS om de ønsket. Men at de ikke i tilstrekkelig grad tok i bruk de rettighetene de har og i steden for foretrakk å klage over manglende stemmerett.

Ser vi på EU landene slik som for eksempel Sverige, så har de et stort diplomati i Brussel i tillegg til sine eksperter slik som vi. Men de har også en stor politiske organisasjon som skal bidra i de politiske organ.

I prinsippet har vi like store politiske interesser i Brussel som svenskene. Det eneste unntaket er at de skal stemme og ikke vi.

Norsk politiske parti kunne deltatt permanent i respektive partigrupper i EU.

EØS er som sagt vår tilknytting til Europa, men den gir oss ikke direkte politisk innflytelse om vi ikke tar oss til det.  Men det mener jeg vi kan om vi vil. Iallfall mye mer enn i dag. Vi kunne hatt like mange politikere i Brussel som de, men de måtte utøvd påvirkning på andre måter enn gjennom deltakelse i interne politiske prosesser i EU systemet. De kunne for eksempel hatt tilknytting til de ulike politiske grupperingene i EU som Gruppen for det Progressive Forbund av Sosialdemokrater, De Europeiske Konservative og Reformister, etc.

EØS avtalen er som Nei til EU stadig påpeker mer enn en handelsavtale. Vi må slutte å oppføre oss som om den kun var det. Den er rammen for vår vårt permanente forhold til Europa. Vi er med på storparten av områdene i EU, men ikke i alle. Noen vi er med , er det andre EU land som ikke er med i.

Den store forskjellen er likevel at EØS avtalen ikke rommer stemmerett og politisk innflytelse.  Men om vi vil kan vi gjøre noe med om vi vil.

Lest denne: Efta domstolens president håner norske politikere