Været blir villere og våtere. Disse tiltakene må gjøres for å styre fremtidens storflommer i vannveiene fra fjell til sjø.
Image Credits: Skjermskudd You Tube.
Klimaendringene og endringer i været har begynt å gjøre seg gjeldende. Været blir villere og våtere. Selv om det vil bli mindre snø og snøsmelting, vil nedbøren øke. Flommene vil blir flere og større.
Dersom det er de menneskeskapte klimagassutslippene som fører til klimaendringer som mer nedbør og endret nedbørsmønster, kan en ikke konkludere på annen måte enn at flommer med økende størrelse og intensitet er menneskeskapte uforutsigbare og voldsomme inngrep i naturen vår.
Særlig vil endret nedbørsmønster og økt nedbør få konsekvenser for de vernede vassdragene våre. Vassdragene som er regulert, har gjerne magasinkapasitet høyere oppe i vassdragene som gjør at en er i stand til å styre vannmengden i vannveiene fra nedbørsfelt til sjø.
I uregulerte vassdrag må en stort sett la det vannet som kommer renne uten noen form for styring.
VERNEPLANEN ET VERTØY – IKKE ET MÅL. ENDRINGER I VÆRET MÅ HENSYNTAS.
Stortinget vedtok første gang Verneplan for vassdrag i 1973. Senere er planen revidert flere ganger.
Da planen første gang ble etablert, var det i en tid hvor samfunnet våknet opp når det gjaldt naturvern, men ikke ennå hadde noe fokus på klimagassutslipp og klimaendringer.
Verneplanen, som i dag består av 389 objekter og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.
Omlag 1/3 av norske vassdrag er omfattet av verneplanen.
Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep
VERN AV NATUR OG SAMFUNN I EN TID MED STORE KLIMAENDRINGER OG ENDRINGER I VÆRET KREVER NY KUNNSKAP
Min påstand er at etterhvert som klimaendringene i større grad vil gjøre seg gjeldende, vil vi samtidig se en økende konflikt mellom tradisjonelt naturvern som har handlet om å stoppe reguleringstiltak i vernede vassdrag – og nødvendige klimatiltak, so ofte vil handle om det stikk motsatt; nemlig reguleringstiltak for å unngå konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer. Les: Store flommer.
Hva gir mest eller minst vern – skånsomme reguleringstiltak høyere opp i et vassdrag – eller å slippe løs enorme ukontrollerte uforutsigbare vannmengder som kommer med klimaendringene, er et spørsmål vi må begynne å diskutere.
Det vi hadde trengt som kunnskapsgrunnlag for å ta denne debatten, var en stortingsmelding der blant annet alle elver, sideelver og bekker med nedbørsfelt kartlegges og følges opp med risikoprofiler knyttet til klimaendringene som forventes i tiårene frem mot 2100.
Videre en analyse av hvilke vassdrag som bør reguleres skånsomt for å ivareta det som var hensikten med verneplanen fra 1973. Målet må være å ta kontroll over vassdragene på en måte som ivaretar både natur og natur, og samtidig skjermer samfunn fra ødeleggelser som følger store uforutsigbare ukontrollerte flommer.
Det må således være fortsatt være en forutsetning at eventuelle utbygginger ikke skal svekke verneverdiene i vassdragene, men tvert i mot ivareta verdiene.
HVERT VASSDRAG ER UNIKT – OG MÅ FÅ SIN UNIKE LØSNING
Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag, unntatt for Bjerkreimsvassdraget hvor grensen ble satt til 3MW. Dette mener jeg er en for sjablongmessig tilnærming, og jeg mener en intelligent måte å tilnærme seg både vern og regulering for vern, vil kreve skreddersydde løsninger for hvert eneste vassdrag. Ikke minst hvordan vi kan utnytte naturlige magasiner for å styre de enorme vannmengdene vi kan forvente oss i fremtiden bedre.
ØKT FORNYBAR KRAFTPRODUKSJON ER IKKE MÅLET, MEN KAN BLI EN POSITIV KONSEKVENS
Nødvendige reguleringstiltak vil gi potensiale for også en betydelig fornybar kraftproduksjon, men det er ikke det overordnede målet i denne sammenheng. Når det er sagt er produksjon av mer fornybar energi kanskje et av de viktigste tiltakene mot klimaendringer. Slik sett skulle heller ikke det være noe argument mot å etablere en ny og moderne vernepolitikk som ivaretar vern av både natur og samfunn i en tid med store klimaendringer.