Boye Ullmann stiller i Klassekampen 18. mai spørsmål om hvilken vei Støre skal gå, og kommer  kommer i den sammenheng med noen merkelige påstander om Støre, Corbyn og Macron.

Det kan godt hende at Ullmann og har rett i at forskjellene i syn på Macron og Corbyn speiler motsetninger i Arbeiderpartiet. Det skulle bare mangle. Men det blir helt feil når han eksemplifiserer dette gjennom EU-spørsmålet. Ingenting er de tre mer enige om enn at Europa er tjent med et sterkt EU, og at både Frankrike og Storbrittania er best tjent med EU-medlemskap.

Det er selvsagt politiske forskjeller mellom de tre. Men det kan ikke gjøres til en «Ja eller nei til EU medlemskap»-sak. Jeremy Corbyn er blitt valgt som leder av Labour på grunn av fagbevegelsens solide støtte, og en ting er sikkert, det hadde han ikke blitt hadde han vært EU motstander.

Knapt noen steder i Europa er fagbevegelsen sterkere for EU medlemskap enn i Storbrittania. Den viktigste støttespilleren til Corbyn har vært Unite og Len McCluskey som nå også har fått sin kandidat Jennie Fromby,  valgt som Generalsekretær i Labour.

Jeremy Corbyn sa det klinkende klart under Brexit avstemmingen:

It is perfectly possible to be critical and still be convinced we need to remain a member

Og når Ullmann hevder at Corbyn ble tvunget til til å skifte standpunkt i EU spørsmålet kan jeg ikke se annet enn at dette er en konspirasjonsteori utviklet i Nei til EU.

At EU er en politisk arena og ikke en politikk, er et standpunkt jeg deler fult ut. Sikkert sammen med de fleste EU tilhengere. Det er fullt mulig å være for medlemskap i EU og samtidig være kritiske til sider av EU.  Vi nordmenn har nettopp feiret 17 mai. Vi er for Norge, men Norge har også sider vi er kritiske til.

Fellesnevneren mellom Macron og Corbyn er at begge er ledere i partier som har gjort gode valg basert på forholdet til Europa. For Macron var viljen til et sterkt Europa hovedgrunn til at høyresiden med Le Pen ble satt på sidelinjen.  For Laboer og Corbyn var valget en premiering for «remain» standpunktet de hadde under Brexit kampanjen, og støtte til en myk Brexit fremfor en hard. Taperne var Ukip som blant annet hadde forledet folk med løfter om gigantiske bevilgninger til helsevesenet om folk sa ja til Brexit.

Begge leder parti som er omtrent de eneste  partiene i Europa som har slått den populistisk høyresiden den senere tiden. Begge har gjort det gjennom å fremstille  EU som en mulighet og nødvendighet. Jeg tror ikke Macron vant valget på grunn av arbeidslivsreformene. Han hadde vunnet enda mer hadde han holdt seg unna. Og Corbyn vinner idag blant ungdom fordi Brexit har fratatt dem fremtiden fordi friheten til å ta jobb og utdanning i Europa blir tatt fra dem.

Et godt råd til Støre fra meg blir da. Gjenreis drømmen om Europa, da skal du se meningsmålingen går i rett retning. Norge er idag, med Frp i regjering,  Europas høyrepopulisters fyrtårn. Vi kan ikke grave oss lenger ned i den nasjonalistiske gjørma.