EU jobber med et nytt utstasjoneringsdirektiv som skal hindre sosial dumping. EU parlamentet har utarbeidet er forslag som de nordiske land og venstresiden er fornøyd med. Men i EU systemet har ikke parlamentet det endelige ord , så nå er neste skritt at EU-kommisjonen, ministerrådet og parlament skal forhandle seg frem til det endelige direktivet.

Kamp om dobbel forankring

Dette blir spennende. President Jean-Claude Juncker har vært klar på at kampen mot sosial dumping og sosial ulikhet skal styrkes og at parlamentet skal få mer å si. Denne saken kan være en prøve på hva hans flotte ord betyr ipraksis.

Det virkelig å å håpe på at parlamentets forslag vinner frem, men det er ikke sikkert.

Dagens utstasjoneringsdirektiv er forankret i Lisboatraktatens avsnitt om det indre marked og fri flyt av tjenester. Lisboa traktaten er det nærmeste man kommer «EUs grunnlov». Derfor vil parlamentet også at direktivet skal forankres i Lisboatraktatens artikkel 153 som handler om å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår.

Det hevdes at hadde den doble forankringen vært tilstede hele veien, ville vi aldri ha opplevd Laval saken i Sverige. Da ville de faglige rettigheten hatt like stor betydning som fri flyt av tjenester. Uten at jeg vil påstå det sikkert, vil jeg tro at Høyesterett ikke kunne dømt slik de gjorde i Holskip saken heller.

Uenighet mellom partene, men uansett blir det et fremskritt.

Det er som sagt noe uenighet mellom kommisjonen, ministerrådet og parlamentet før forhandlingene starter, men ut fra posisjonene kan vi si følgende:

• Det er enighet om at lønnsbegrepet skal dekke aktuell lønn inklusiv ulemper og bonuser, ikke bare minstelønn som nå.
• Det er enighet om at reise kost og losji skal dekkes for utstasjonerte arbeidstakere. Med en slik endring hadde vi løst en stor sak her hjemme.
• Det er uenighet om hvorvidt “ikke landsomfattende” avtaler skal kunne gjøres allmengyldige lokalt.
• Det er enighet om at reglene skal gjelde for utenlandske vikarer. Dette praktiseres allerede i Norge så det betyr ikke noe for oss. Men det forankrer dagens situasjon bedre.
• Det er enighet om at landet den utstasjonerte jobber i, skal kunne ha lovgivning som sikrer at lønnsvilkår som gjelder for hovedleverandøren til et selskap,  også skal kunne gjelde for underleverandørene, inkludert de utenlandske.
• Det er enighet om at etter en bestemt tidsperiode skal lokale bestemmelser gjøres gjeldene i sin helhet. Om dette skal være 12 måneder eller 24 måneder skal forhandles om.
• Og det er som nevnt uenighet om den doble forankringen.
• Det er uenighet om implementeringsperioden skal være 2,3 eller fire år.

I tillegg til den uenighet som er mellom de tre ulike organene er det også uenighet mellom nasjonene internt, men det har jeg ikke hensyntatt her.

Vi går spenndede måneder i møte.