Statoil må redegjøre for minst 94 milliarder i gamle synder i utlandet. Flere krever granskning av Statoil.
67 prosent av aksjene i Statoil eies av Staten. Hovedevirksomheten til selskapet er å utvinne fellesskapets ressurser på Norsk sokkel. Selskapet er motor i petroleumsvirksomheten i Norge. Selskapets disposisjoner skaper ringvirkninger i hele landet. Samtidig med opprettelsen av Statoil 14 juni 1972 vedtok Stortinget opprettelsen av Oljedirektoratet.
Stortinget vedtok også: «De ti oljebud» – grunnsteinene i den framtidige oljepolitikken
Se for øvrig: Norsk Oljehistorie punktvis
Formålet med å opprette Statoil, altså at man fulgte opp de 10 oljebud, og senere Loven om petroleumsvirksomhet var til frelleskapets beste. Se for øvrig begge deler nederst i dette innlegget.
Oppigjennom har Stortinget, embedsverket og media fulgt Statoil tett.
Dårlige disposisjoner eller mangelfull styring har fått følger. De fleste husker nok at Arve
Johnsen måtte gå etter overskridelser på 6 milliarder på Mongstad, og at Harald Nordvik
måtte gå etter 17
milliarder i overskridelser på Åsgard utbyggingen. Olav Fjell måtte trekke seg på grunn av
korrupsjon, og det måtte også en rekke andre underdirektører gjøre i 2008.
Utrolig nok er Helge Lund den første fast tilsatte konserndirektøren som ikke har fått
sparken! Så langt. Det blir ikke mindre utrolig når vi vet hvor mange penger som selskapet
har tapt under Helge Lund sin ledelse. Dette er også godt kjent både i
bransjen, i de politiske miljøene og landets mediehus.
Statoil må nå redegjøre for de store tapene utenlands.
Derfor var det nok mange som reagerte på alle de gode ordene landets ledende politikere
kom med da Helge Lund trakk seg tilbake. Både Erna Solberg og Tord Lien var strålende
fornøyd med innsatsen. Men de var langt fra alene. De fleste fagforeninger var langt mer
kritiske.
Derfor er det godt å se at noe nå omsider skjer. I følge Dagens Næringsliv har Olje- og
Energi Departementet kalt Statoil inn for å redegjøre for de store tapene utenlands. Tallet
man opererer med er 94 milliarder. Det er antageligvis bare toppen av isfjellet. Og som
kjent, er toppen av et isfjell kun cå 10% av selve isfjellet.
Se også dette fra DN: Statoil blir innkalt til departementet etter tap i utlandet
Fagforening krever gransking
Mange har argumentert lenge for en slik granskning. Lenge. Ikke minst fagforeningene.
Både internt i Statoil, men også i leverandørindustrien og innen skipsfarten. Denne
granskningen ønskes også velkommen av Oljeindustriens Arbeidersamfunn.
Her er et eksempel. Dette er et vedtak som SAFE Sokkel i Statoil sitt årsmøte fattet på sitt
årsmøte i 2016. Men jeg kjenner ikke noen sentrale fagforeningsfolk som ikke vil være
enige i innholdet. Og mange andre har kommet med tilsvarende krav.
Her er vedtaket:
SAFE i Statoil krever at Stortinget setter ned et utvalg, som gransker Statoil sine disposisjonerde siste årene.
Bakgrunn:
Den siste tiden har det blitt offentlig kjent at flere store selskaper, der staten sitter på store
aksjeposter, har tapt betydelige beløp i utlandet. Vi mener at det er viktig å se på disse sakene,
for å kunne ta læring. Her snakker vi om felleskapets penger, så da må man forvente at
felleskapet, representert ved Stortinget, blir satt i stand til å ta fremtidige avgjørelser basert på
fakta.
Dette gjelder ikke minst Statoil. Man må også kartlegge hva selskapets prioriteringer
har av samfunnsøkonomiske og andre samfunnsmessige følger for landet vårt.
Bedriftsøkonomiske hensyn kan ikke gå fremfor landets interesser. Hverken økonomisk eller
med tanke på beredskap og samfunnssikkerhet. De siste årene er nærmere 50 000
arbeidstakere blitt arbeidsledige, som følge av den massive sparekampanjen Statoil har satt i
verk, for å dekke opp for de store tapene i utlandet.
Krav om gransking:
Granskningen må man sjekke om Statoil opererer innenfor lover, regler og allmenhetens
forventninger innenfor følgende områder:
1.Sikker og effektiv forvaltning av felleskapets resurser, til felleskapets beste.
2.Arbeidervern. Både Nasjonalt men også globalt. Herunder sosial dumping og etterlevelse
av nasjonale og internasjonale arbeidslivs lovverk, avtaler og standarder.
3.Bærekraft og miljø. Både nasjonalt, men også globalt.
4.Beredskap og samfunnssikkerhet.
Aktuelle lover man må sjekke etterlevelsen av er f.eks Arbeidsmiljøloven, Loven om
Petroleumsvirksomheten, Aksjeloven og Skatteloven.
Gruppen må bestå av både fagfolk innenfor arbeidsliv, jus og økonomi, men også av
representanter fra de ulike fagforbundene som organiserer arbeidstakerne i de ulike
selskapene, og selskapenes underleverandører.
Med utgangspunkt i Regjeringens prinsipielle syn, at det utvikles en oljepolitikk med sikte på atnaturressursene på den norske kontinentalsokkel utnyttes slik at de kommer hele samfunnet tilgode, vil komiteen i tilslutning til dette gi uttrykk for:1. At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.2. At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjeldertilførsel av råolje.3. At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.4. At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterendenæringsvirksomhet og natur- og miljøvern.5. At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt forkortere prøveperioder.6. At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntakav det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.7. At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norskeinteresser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø medsåvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.8. At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser ogha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.9. At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særligesamfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.10. At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nyeoppgaver.
Erklæringen gir et bilde av hva myndighetene ønsket å oppnå med sin framtidige politikk og litt
om hva de mente var nødvendig av statlig styringsgrep for å få det til. Man ser at dette er en
konkret anbefaling for opprettelsen av Statoil, at virksomheten kan få utenrikspolitiske og
dermed sikkerhetspolitiske konsekvenser og ikke minst man kan merke seg at miljø er nevnt , men ikke sikkerhet. En tolkning av erklæringen er at den uttrykker ønsket om nasjonal kontroll
med virksomheten gjennom å utvikle norsk kompetanse og kunnskap om marked, selskaper
og om geologien i norske områder.
Utdrag fra 1. kapittel i Loven om Petroleumsvirksomheten:
Kapittel 1. Innledende bestemmelser§ 1-1.Retten til undersjøiske petroleumsforekomster og ressursforvaltningDen norske stat har eiendomsrett til undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltning.§ 1-2.Ressursforvaltningen
Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtakfattet av Stortinget.Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norskesamfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikrevelferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utviklingsamtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.§ 1-3.Krav om tillatelse m.v.Ingen andre enn staten kan drive petroleumsvirksomhet uten de tillatelser, godkjennelser ogsamtykker som kreves i medhold av denne lov. Bestemmelsene for øvrig i loven og de forskriftersom gis i medhold av den, gjelder for slik virksomhet så langt de passer.§ 1-4.Virkeområde
Loven kommer til anvendelse på petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiskepetroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon. Loven gjelder også petroleumsvirksomhet iog utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomstmed fremmed stat.Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium ellersjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør enintegrert del av utvinning eller transport av petroleum.Når en rørledning i norsk indre farvann, på norsk sjøterritorium eller kontinentalsokkelen begynnerpå område utenfor norsk jurisdiksjon, kan Kongen i den utstrekning det følger av folkeretten,bestemme hvilke regler i denne lov som skal gjelde for slik rørledning med tilbehør.For erstatningsansvar for forurensningsskade etter kapittel 7 og skade som følge av forurensningog avfall etter kapittel 8, gjelder de særlige regler som er fastsatt der.Loven gjelder ikke på Svalbard, herunder dets indre farvann og sjøterritorium.Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i denneparagraf, herunder om hvilken utnyttelse som anses nødvendig for eller utgjør en integrert del avutvinning eller transport av petroleum som nevnt i annet ledd. Kongen kan i tvilstilfelle bestemmeom en innretning eller virksomhet omfattes av loven eller ikke.
Lest denne i Oljearbeideren: Hvem tør anmelde hvem