Når de som skrek om pensjonsranerne selv er blitt ranere

For noen dager sider publiserte jeg et innlegg på siden som jeg kalte «Pensjonistene sviktes av Høyre og Frp – nok en gang» Jeg registrerer av debatten på Facebook at mange er uenig med meg.

Pensjonsforliket – ingen unnskyldning for å ikke gjøre noe

Det jeg prøver å få frem er at det ikke er pensjonsforliket som skaper denne situasjonen. Det er manglende vilje hos Frp og Høyre til å gjøre noe. Og det er manglende vilje hos Frp til å gjøre det de har sagt om pensjoner. I 2013 kalte de motstanderne for pensjonsranerne. I dag er «ranet» lang høyere og pensjonistene opplever reallønnsnedgang for tredje året på rad. Det er visstnok helt ok for Frp.
Det er riktig at Frp har vært i mot pensjonsforliket og hvordan de løpende pensjonene skullel reguleres. Men dette var i den tiden de var i opposisjon, og der de ikke kunne gjøre noe med det utover å kritisere de andre partiene.

Pensjonistene sviktes av Høyre og Frp
Ungdommen kommer til å bli pensjonstapere

Slingringsmonnet for å kunne gjøre noe er stort. Men Frp og Høyre vil ikke

Mange som stemte på Frp hadde regnet med at de i det minste prøvde å gjøre noe med det etter de kom i regjering. Ordningen har aldri slått så ille ut som nå. For det er ikke umulig å gjøre noe.
For det første har regjeringen et betydelig slingringsmonn til å forhandle frem løsninger.
I dagens forskrift står blant annet dette: » Det skal vurderes om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten»
Alle organisasjonene har bedt om at regjeringen benytter seg av denne muligheten ved årets oppgjør. Men nei fra Frp og Høyre.

Pensjonistkampanje for å få lapp i posten

Både lov og forskrift kan endres når noe ikke virker

For det andre er det mulig å foreslå en lov/forskriftendring som gjør dette enda mer omfattende.

 Etter oppgjøret i 2015 uttalte daværende arbeidsminister Robert Eriksson seg slik: «Jeg har også orientert organisasjonene om at regjeringen nå vil utrede reguleringsprinsippene. Vi vil se på muligheten for å gjøre eventuelle endringer for å unngå en utvikling over flere påfølgende år hvor pensjonistene får redusert kjøpekraft.»

Og statsminister Erna Solberg sa det slik til VG da de spurte om underreguleringen «Det må vi kunne leve med i ett år. Men over tid, hvis vi får lave lønnsoppgjøret, og noe høyere prisstigning over flere år, må regjeringen se på dette. Det har vi orientert partiene som står bak pensjonsforliket, sier Solberg til VG»

Etter flere år med underregulering har ikke regjeringen foretatt seg noe

Nå har vi hatt flere år med underregulering og lave lønnsoppgjør. Ingenting er gjort og underreguleringen fortsetter. I år var det verre en noen gang. Pensjonistene ble i motsetning til alle andre som har reguleringer basert på stipulerte rammer,  trukket fordi regjeringen hadde stipulert feil i fjor. Ingen andre som fikk mer på grunn av dette ble trukket for det.

Utgangspunktet for flertallet bak pensjonsreformen var i sin tid at de løpende pensjonene skulle reguleres med gjennomsnittet av prisstigning og lønnstigningen. De la til grunn at lønnsveksten kom til å bli 4-5 prosent og prisveksten ett par prosent lavere fremover. Istedenfor å regne gjennomsnittet av disse tallene fant en at en heller kunne ta utgangspunkt kun i lønnsveksten og så trekke fra denne 0,75 prosentpoeng. Dette skulle gi mer stabilitet og være lettere å forholde seg til. Dette skulle også være nok til å gi alle pensjonister en årlig kjøpekraftsforbedring sel v om de sakket etter lønnsmottakerne.

Pensjonistene opplever fall i kjøpekraft og større avstand

Dette gir for det første lavere utvikling i løpende pensjoner enn det lønnsmottakere får. Det var alle klar over. Men det andre er at systemet slutter å fungere når lønns- og prisveksten ikke er slik som i sin tid ble lagt til grunn. Likevel dytter Høyre og Frp et oppgjør på pensjonistene som er dårligere enn det lønnsmottakerne får, men som også er mye dårligere enn det pensjonistene skulle hatt etter intensjonene bak pensjonsreformen. Regjeringen skviser kort og godt pensjonistene for å spare penger. Det er ikke mange andre grupper i samfunnet som ender opp med tillegg på 0,38 prosent i årets oppgjør.
De siste 3 årene har summen av årlig prisstigning vært 6,8 prosent og summen av prosentvis lønnsøkning 6,8 prosent. Hadde man lagt til grunn gjennomsnittet av dette ville pensjonene og lønningene ha økt likt. Men slik Høyre og Frp har valgt å gjøre det har pensjonene i samme periode bare økt med 3,64 prosent noe som gir betydelig svekket kjøpekraft. Et regelverk kan tolkes, og det kan endres. Det burde Frp og Høyre ha gjort når de nå tre år på rad har sett pensjonistene oppleve redusert kjøpekraft og sakket akterut i forhold til lønnsmottakere.

Hva om vi hadde hatt Arbeiderpartiet som regjeringsparti

Jeg vil ikke påstå at Arbeiderpartiet og andre ikke har vært med på å lage et regelverk som kan gi lavere regulering for pensjonister enn for lønnsmottakere. Heller ikke at vi kan imøtekomme alle kravene fra pensjonistene. Men jeg føler meg ganske trygg på at vi hadde evnet til å komme frem til et resultat som organisasjonene kunne vært tilfreds med. Vi har i alle fall sett nå at pensjonistene har mistet kjøpekraft tre år på rappen, og at Frp og Høyre har nektet plent å utnytte det handlingsrommet som finnes til å gjøre noe med det. De som skrek om pensjonsranet har selv blitt ranere.

Pensjonistforbundet om årets oppgjør