Har det gått EØS-motstanderne hus forbi at Fellesforbundet har krevd å få utredet fullt norsk EU-medlemskap

Det var spennende å følge EØS debatten på Fellesforbundets landsmøte, og enda mer spennende når jeg fikk se hva de ble enige om. Uttalelsen de vedtok var svært balansert mellom EØS-motstanderne og EØS-tilhengerne  som  «begge fikk sitt» . Spesielt merket jeg meg enigheten mellom mindretallet og flertallet i beskrivelsens av EØS avtalens stilling blant det norske folk. Her  skriver de: «Likevel viser meningsmålinger at avtalen har stor og økende støtte blant folk flest, også blant Fellesforbundets medlemmer.

All elendighet skyldes ikke EØS slik EØS-motstanderne sier

De er også svært kritisk til utviklingen i arbeidslivet, men konkluderer ikke med at alt dette skyldes EØS. Tvert om, det er her spørsmålet om utredning kommer inn. Spesielt på transportområdet stilles krav om endringer. Det spesielle her er at alt dette stort sett er krav som rettes mot EUs politiske system. Og det er jo slik det må gjøres. Her skriver de «Norsk transportbransje er langt på vei truet av en total rasering. Denne utviklingen må stoppes gjennom mange og aktive tiltak på nasjonalt- og EU/EØS nivå». Mesteparten av kavene som stilles er krav som må derfor oversendes til våre nordiske og europeiske søsterorganisasjoner slik at de kan ta de opp og få gjennomslag for dem internt i EU-systemet. For her er jo ikke vi med. 

 

EØS-avtalen gir tilgang til det indre markedet men vi får ikke være med å bestemme.

Kanskje det er her største svakheten med EØS-avtalen ligger. Vi er fullt ut med i det indre markede , men ikke med på utformingen av det. Det var som Torbjørn Berntsen skrev i et innlegg på Facebook her en dag. «Jeg fikk være med på formøtene med mine nordiske kollegaer,  men når disse gikk inn til de formelle møter og konferanser i EU systemet måtte jeg sitte igjen på gangen og ellers ta første fly hjem.»

En annen type utredning enn det EØS-motstanderne krever

Derfor synes jeg utredningen som Fellesforbundet inviterer til i uttalelsen fra landsmøtet,  er helt annen type utredning enn den Nei til EU og deres støttepartier har krevd. De krever en utredning der det kun er alternativer til medlemskapet vårt i det indre marked som skal utredes. I  praksis ønsker de en utredning der en handelsavtale skal  erstatte EØS-avtalen.

Fellesforbundet åpner for at EU-medlemskap kan være bedre for oss

Fellesforbundets uttalelse kan du like gjerne lese som at de ønsker utredet fullt norsk medlemskap i EU. Dette er i tråd med hva folk som Roar Abrahansmen tidligere har  gitt utrykk for. Til Dagbladet har han sagt: «Han understreker at en utredning om alternativene til EØS-avtalen må komme først og åpner også for at et norsk EU-medlemsskap kan være bedre enn avtalen vi har i dag.»

Premiss for utredningen: løsningen må sikre full og forutsigbar markedsadgang til Europa

I uttalelsen fra landsmøte møte slår Fellesforbundet fast at «det må gjennomføres en offentlig utredning om disse punktene ( mulighetene i EØS-avtalen, min merknad) , og som også viser hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale, som samtidig vil sikre våre bedrifter en full og forutsigbar markedsadgang til Europa.»

Vider at «Brexit- prosessen i Storbritannia viser at det i dag neppe er et realistisk alternativ å reforhandle de grunnleggende elementene i EØS-avtalen. Alternativet til EØS må derfor enten bygge på WTO-regelverket og vår handelsavtale med EU fra 1973, som eventuelt kan utvikles til en handelsavtaleløsning tilsvarende EU har med Canada og Sveits,  eller fullt medlemskap i EU.»

En utredning vil vise at EU-medlemskap er det eneste bæredyktig  alternativet

Et offentlig utvalg som skal utrede hva som er det beste alternativet til EØS-avtalen – fullt EU-medlemskap eller en handelsavtale som Canada eller Sveits, vil ha en svært enkel oppgave når premissen er at det skal sikre norske bedrifter full og forutsigbar markedsadgang. Til og med Nei til EU folket vil se hva resultatetet av en slik utredning vil bli.   

Sveits avtalen, en avtale som står for fall

Sveits sin avtale vet man før det første at ingen lenger kommer til å få. Sveits er under strekt press fra EU og kjemper for å opprettholde den. For den andre regulerer den arbeidsmarkedet helt likt det  EØS avalen gjør. De fire frihetene er de samme. Den store forskjellen er dynamikken i forbindelse med endringer av regelverket for det indre marked. 

Canada avtalen. Passer ikke for oss, men mellom  land på lulike kontinenter

Avtalen med Canada er fortsatt bare delvis iverksatt og de har brukt 7 år å fremforhandle den. Den er ikke laget for å regulere handel mellom to naboland, men for land på hver sin side av kloden. Den har tollfrihet på industrivarer, men i stor grad også for landbruksprodukter. Den garanterer ikke smidige grensepassasjer. Tjenestehandelen er også begrenset.  

En slik utredning kan EU se positiv på. Og den må jo komme engang.

En slik utredning er ikke som å si til kona at jeg vil utrede altarnativer,  slik Jonas Støre har sagt om forslaget til Nei til EU partiene. Jeg tror faktisk EU landene  kunne sett positivt på en slik utredning. Og når til og med nå Nei partiene viser til avtalen med Canada med stor grad av tollfri handel på landbruksprodukte , som et alternativ, hva er da å frykte med fullt medlemskap. Det har jo vært hensynet til tollvernet i landbruket som har gjort at vi har sagt nei til EU-meldmskap.