Kristin Clemet skriver et blogginnlegg på Nettavisen hun har kalt “Kanskje ikke så rart at LO synker?”  Hun vil ha det til at dette skyldes samarbeidet med Arbeiderpartiet. Og Martin Kolberg sier med store bokstaver at det er krise i Arbeiderpartiet.

LO synker ikke?

Begge tingene er noe merkelig synes jeg. Til Kristin Clemet er det bare på si  LO synker ikke. Overhode ikke. LO har ikke hatt så stor oppslutning på lang lang tid. Bare i løpet av noen få år har Norsk Flyverforening og Norsk Sjøoffisersforbund meldt seg inn i LO. Begge gamle forbund som historisk har vært oppfattet å stå langt fra LO

Les dette: Infrastruktur og flypassasjerenes sikkerhet trues i dag av ikke tilsiktede effekter av dereguleringen i luftfart

LO har også fått Dramatikerforbundet som nytt medlem. Dette hadde ikke skjedd hadde det ikke vært fordi LO har et godt omdømme. Og innen kultursektoren bør det være et stort potensiale for ytterligere vekst. LO har ett problem i forhold til vekst, og det er at vi ikke har vært flinke nok til å få med de nye utdanningsgruppene. Men dette jobbes det godt med, så overhode ikke grunn til å si “LO Synker?”

Ellers er det riktig som Clemet skriver at forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO gir problem med rekrutteringen. Men dette varierer fra forbund til forbund, og de som har problemer med det finner sine måter å takle det på. For alle – inklusiv Clemet ser at LO får mye igjen for støtten fra Arbeiderpartiet. Så mye at sentrale folk går ut og antyder det er korrupsjon.

LO vedtok på kongressen å jobbe for ny regjering

LO vedtok på LO kongressen å støtte Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet samt sørge for å bli kvitt dagen regjering. LO jobbet i realiteten for at disse tre skulle vinne valget og brukte ikke tid på negativ argumentasjon overfor noen av dem. Og det lyktes. Ser vi summen av de rødgrønne partiene så har disse partiene ikke gjort det så godt i hele dette århundre. Og tar vi med MDG så har LO har aldri vært så rødgrønt som idag med 71 prosent.

Det at LO har sloss for alle disse partiene har kanskje Arbeiderpartiet tapt på.  Ved at de ikke brukte negativ argumentasjon og var mer opptatt av et regjeringsskifte enn av hvilken av disse partiene som skulle vinne.

Situasjonen bør ikke  kalles krise.

Men at dette skal betegnes som en krise for Arbeiderpartiet og Sosialdemokratiet er jeg ikke med på. Vi har fått oss en nedtur.

Jeg har ikke vært aktiv i Arbeiderpartiet den tiden jeg var forbundsleder i Industri Energi. Men da jeg fikk spørsmålet om jeg ville stille til valg for Hordaland sa jeg ja på sensommeren i fjor. Meningsmålingene var gode, men det begynte å butte noe imot rundt nyttår da Senterpartiet begynte å vokse sterkt. Så hadde vi landsmøte. Jeg har vært på mange landsmøter i Arbeiderpartiet , men dette var mitt første som delegat. Det var ikke ett menneske som var der som ikke følte seg løftet og stemningen sto ikke tilbake for noe annet landsmøte jeg har vært på.

Programmet vi vedtok var bra og meget bra på mange punkter. Og jeg tror ikke det var årsaken til at vi tapte valget.

Hva som skjedde derifra og inn mot valget kan man saktens lure på og fasiten får vi nok aldri.  Jeg har i tidligere innlegg på bloggen sagt  hva jeg mener gikk galt.

Lest denne: Derfor tapte Arbeiderpartiet valget

Jeg var også mye rundt i valkampen og oppfattet ingen dårlig stemning og partimedlemmene stor på som rakkaren. Vi opplever ingen krise i Arbeiderpartiet i Lindås eller andre kommuner eller fylker.

Men at det skulle tilsi at vi er i en krise ser jeg ikke. Krise passer best som overskrift i VG. Og vi må ikke grave hode i sanden. Vi må komme oss videre. Vi har et kommunevalg om to år der vi har mye å forsvare.

Mye gikk bra i valget

Mye gikk bra i valget. Ser vi på resultatene blant LO medlemmene ser vi blant annet at Frp idag er nede i 8,5 prosent i forhold til 22 prosent i 2005. De har bare gått ned og ned. Å ta invandringsdebatten med Frp tror jeg ikke nødvendigvis vi tapper på slik som enkelte frykter. Og når vi argumenterer mot ondskap så tror jeg det er vi som vinner.

Og AUF gjorde sitt beste skolevalg noen sinne fremfor et stortingsvalg. Det er jo ingen krise når ungdommen omfavner partiet.

Kan ikke se at det har skjedd noe det siste året som kan kalles krise. Det er ingenting som ikke kan rettes opp igjen. Og jeg tror fortsatt vi har en politikk som folk er enig med oss i.