EUs jernbanereform innføres. Minner om da oljedirektivet kom.
I dag innføres jernbanepakke 4. Organisasjonene sier de nå er på jakt etter smutthull for å finne alternative løsninger. Dette minner meg om den tilsvarende situasjonene på sokkelen da oljedirektivet kom i sin tid. Etter dette måtte konsesjoner tildeles oljeselskapene etter anbud og gis det selskapet som var best. I NOPEF frykte vi den gang at dette ville bli et inntog av utenlandske selskap og at Statoil og de andre norske ikke lenger ville få tildelt konsesjoner i den nye konkurransen i og med at de ikke lenger kunne få tildelinger på nasjonalt grunnlag som før. Nå skulle hele EØS området likestilles.
Hvor feil gikk det an å ta. Statoil fikk like mye konsesjoner som før, men nå fordi de var best til å tilfredstille de kriteriene myndighetene utformet og ikke utelukkende fordi de var norske. Det å få tildelingene fordi man var best var et langt større pre for Statoil enn å ha fått dem på grunn av nasjonalitet. Problemet ble etter hvert det motsatte, vi fikk for lite utenlandsks aktører og vi opplevde nærmest monopoltilstander på grunn av et snevert aktørbilde. Fagbevegelsen gikk i demonstrasjonstog der vi protesterte mot Statoil som satt og “ruget på ressursene” isteden for å bygg dem ut. Da var det bedre andre fikk dem mente vi.
Jeg er overbevist om at det vil la seg gjøre å finne løsninger innen rammene av jernbanedirektivet som muliggjør en god jernbane i fremtiden, og med gode lønns- og arbeidsvilkår. Man må gjøre det litt annerledes når 31 land skal ha de samme reglene, ingen kan de opprettholde akkurat det de hadde fra før, men man vil kunne finne gode løsninger. Og dette er ikke smutthull Det er å se heltheten i regelverket og ikke bare lete etter det som må endres, men også på de mulighetene som ligger i det nye.