EØS oppsigelse vil utvilsomt redusere velferden i Norge.

EØS oppsigelse vil utvilsomt redusere velferden i Norge.

Til tross for hvordan EØS-avtalen blir fremstilt i norske medier, og kritisert i den offentlige debatten, så har samarbeidet med EU i hovedsak tjent Norge godt. Være seg gjennom best tenkelig markedsadgang utenfor et EU-medlemskap, felles regler og standarder for norsk eksport og en likebehandling av norske virksomheter som er både forutsigbar og håndhevet likt for alle.

Det er også dette som Europautredningen fra 2012 peker på når de konkluderer med at det er «samlet sett ikke tvil om at EØS-avtalen har bidratt til å sikre arbeidslivet i Norge rammevilkår som på viktige måter har bidratt til framgangen i sysselsetting, lønn og arbeidsvilkår siden 1994».

Svekket tilknytting til det indre marked gir sveket vekst.

Å tallfeste dette er selvfølgelig en vanskelig oppgave. Likevel er det mulig å peke på noen konsekvenser av å ikke ha den samme markedsadgangen til EUs indre marked som vi har i dag. Det har mange av utredningene og analysene av konsekvensene av Storbritannias utmelding av EU vist. I de nevnte utredningene om Brexit kommer det frem at en svakere tilknytning til det indre marked vil kunne føre til redusert økonomisk vekst. Reduksjonen kan skje gjennom dyrere eksport og dermed redusert eksport, reduserte utenlandske investeringer og utflytting av arbeidsplasser. Hvor omfattende og hvor raskt dette vil skje for Storbritannias del vil kun tiden vise.

Handelsavtaler med EU viser seg å gi dårligere resultat enn EØS

I den norske debatten om EØS-samarbeidet er det noen som mener at Norges markedsadgang til det indre marked kan sikres gjennom en rekke ulike alternativer. Det oftest foreslåtte alternativet er en ny handelsavtale mellom Norge og EU. Her bør vi dra lærdom fra Brexit. Med andre ord at alternativer til EØS-avtalen med redusert markedsadgang vil også kunne ha en negativ økonomisk effekt for norsk økonomi. Velger vi en svakere tilknytning til det indre marked, noe en handelsavtale vil være, vil det kunne få økonomiske konsekvenser for Norge. En svensk analyse av Brexit understreker at om det inngås en handelsavtale, lik de som EU har med Canada, Ukraina eller Sør-Korea, så vil en slik avtale selv i sin mest ambisiøse form være et dårligere alternativ sammenlignet med deltagelse i det indre marked.

Også på dette området kommer Europautredningen fra 2012 med et råd; når de skriver at det er «vanskelig å se for seg at en tilsvarende positiv arbeidslivsutvikling… kunne funnet sted med en langt mer avgrenset, bilateral norsk tilknytning til EUs indre marked uten gjensidig bindende håndhevings- og tvisteløsningsmekanismer».

Uansvarlig å si opp EØS avtalen

Det mest uansvarlige forslaget i debatten om alternativer til EØS er ideen om at vi kan si opp EØS-avtalen og basere handelen med EU på frihandelsavtalen fra 1973. Dette overser en rekke utfordringer. For det første er avtalen fra 1973, og den dekker derfor ikke de områder som i dag er viktige. Som for eksempel handel med tjenester. For det andre, og minst like viktig, er at handelsavtalen regulerer handel kun utfra tollsatser. Dermed mister vi markedsadgangen knyttet til felles regler og standarder og de institusjonelle løsningene som håndhever disse. Dette blir dokumentasjon og kostnader som skyves over på norske virksomheter i konkurransen med europeiske virksomheter i det som er vårt største eksportmarked.

Realiteten er at EØS-avtalen og handelsavtalen fra 1973 begge gjelder i dag og fungerer parallelt fordi de regulerer handel utfra ulike virkemidler. Handelsavtalen fra 1973 er derfor verken et sikkerhetsnett eller et alternativ til EØS-avtalen.

EØS avtalen gav best tenkelig markedsadgang

Et annet poeng en rekke EØS-motstandere peker på er; se hvordan det gikk etter at vi sa nei til EU i 1994. Vi har i dag industri og økt sysselsetting til tross for all skremselspropaganda om tapte investeringer og jobber hvis vi ikke ble med i EU. Det som ikke nevnes er jo at dette ikke er så rart. Gjennom EØS-avtalen ble vi sikret best tenkelig markedsadgang som alternativ til medlemskap.

Og en sterk kobling til det indre marked har positive effekter. En undersøkelse gjennomført av det danske næringsdepartementet viser at deltagelsen har bidratt til økonomisk vekst, økt eksport og ikke minst økte lønninger i Danmark. Den finske fagorganisasjonen Akava viser også til betydningen av europeisk samarbeid og handel i deres strategi for et nytt og sterkere EU. Uten utviklingen av det indre marked ville den økonomiske veksten ha vært 5 prosent lavere i dag skriver Akava.

Det er denne markedsadgangen som settes på spill hvis EØS-avtalen sies opp. Samtidig så fremstår det som ønsketenkning å påstå at å bytte ut EØS-avtalen ikke medfører økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi, og dermed også norsk velferd.

Stengt for kommentarer.