Ingen arbeidsgiverforening ville tørt å provosere fagbevegelsen med slike forslag

Under punktet “et organisert arbeidsliv” sier Frp innledningsvis at de støtter trepartssamarbeidet og forholder seg til inngåtte avtaler. Alle de riktige tingene.

Men så kommer det som er konkret, måten politikken skal gjennomføres på i praksis. Da sier de ting som er helt umulig for noen tillitsvalgt å godta, og som også ville fått de få Frp tillitsvalgte jeg kjenner til å gå i taket.

Det hadde ikke vært en arbeidsgiverforening som hadde tørt å sette frem et så provokativt forslag som dette.

Program for Frp for 2017 til 2021

Fremskrittspartiet vil:

• myke opp reglene for midlertidig ansettelse
• likestille uorganiserte og organiserte
• ha større lokal forhandlingsrett
• ha fleksible arbeidstidavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Frp vil myke opp reglene for midlertidig ansettelse

Mens fagbevegelsen de siste årene har kjørt frem,  gang etter gang,  at vi må ha et arbeidsliv der vi ønsker flere faste ansettelser og mindre useriøsitete og midlertidighet, så programfester Frp at det vil «myke opp» reglener for midlertidig ansettelser. Dette betyr mer midlertidighet istedenfor mindre. Ferre muligheter for ungdom til å stifte familie, få seg lån, bygge hus. Regjeringen har allerede fått vedtatt en lov som gir mer midlertidighet og de har fjernet retten for klubben til å gå til søksmål for å få kjent ulovlig innleie ugyldig. La et være klart. En stemme til Arbeiderpartiet betyr flere faste ansettelser, færre midlertidige og en fullstendig skroting av lovbestemmelsene som gir rett til utvidet midlertidige ansettelser. En stemme til Frp betyr flere midlertidige og færre faste stillinger. I tillegg betyr Frp sit forslag en svekket fagbevegelse. Desto mindre fast ansettelsen til et menneske er, desto svakere står det mennesket på arbeidsmarkedet. Noe som også gir en svakere fagbevegelse.

Frp vil likestille uorganiserte og organiserte

Fra programmet 2017 – 2021

Fremskrittspartiet går inn for full organisasjons- og avtalefrihet og forholder seg til inngåtte avtaler i arbeidslivet. Dersom noen ønsker å stå utenfor arbeidstakerorganisasjonene, skal også det respekteres, og disse må ha lov til å fremforhandle egne avtaler med arbeidsgiver.

Dette er et brudd på alt som kan kalles trepartssamarbeid i bedriften, og en velkjent “Union Busting” strategi. Det var nettopp en bedrift i Industri Energi som prøvde seg på dette, men den nye ledelsen i forbundet tok dem for seg og fikk dem til å forstå at slikt går ikke an i Norge. I klartekst betyr det at uorganiserte skal kunne sette seg til forhandlingsbordet og forhandle parallelt med klubben. Dette vil jo undergrave all tillit. Arbeidsgiverene kan jo da spille klubbene helt ut over sidelinja. De kan gi høyere tilegg til de uorganiserte, for å ta klubben. De kan lokke med en gulrot og få dem til å gå med på noen som klubben ikke ønsker,  for å sette klubben i skvis. Det må være en gylden regel: Dersom uorganiserte ønsker å ha innflytelse på noe får de velge å ikke være uorganiserte lenger.

Frp tar ikke inn over seg at i kollektiv arbeidsrett er det kun de fagorganiserte som har en rolle, ikke enkeltpersoner. Derfor heter det kollektiv arbeidsrett. Ved å la de uorganiserte bli likestilt med klubben er det ikke lenger kollektiv arbeidrett vi sanakkker om. Fra de land der fagforeningsknusing er meste vanlig er detter vikremidlet mye brukt. Det finnes ikke en tillitsvalgt i Norge tør jeg påstå, som vil aksepterer at de uorganiserete setter seg til bordet paralelt med klubbens forhandlinger.

Frp vil flytte mer av lønnsforhandlingene fra sentralt til lokalt.

Vi vil imidlertid arbeide for å justere det kollektive avtalesystemet da det ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet, nyanser en lettest kan se og løse ved lokale forhandlinger. Nyanser i denne sammenhengen er blant annet geografi, belastninger, konkurransen i arbeidsmarkedet samt det å ivareta utsatte næringer. Sentrale forhandlinger tar ikke alltid slike hensyn, og den sentrale potten må reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger.

Dagens avtalesystem baseres på at vi har en sentral avtale,  og svært ofte på en lokal avtale i tillgg. Den lokale avtalen ivaretar da de lokale nyansene som Frp etter spørr i teksten ovenfor. Forslaget vil innebærer at alle forhandlinger flyttes mer lokalt. Den sentrale potten er den som sikrer at alle får lønnstilegg og spesielt sikres de lavløte. Når denne flyttes lokalt vil arbeidsgiverne i mange bedrifter si nei til lokale tillegg , og spesielt rammer dette de lavlønte.   Det betyr at det blir langt vanskeligere å legge frontfaget til grunn som oppgjørsform når det skal legges mindre vekt på sentrale forhandlinger.

Men det verste er jo at normallønnsavtalene må bort. Det vil si avtaler hvor en hel bransje lønnes likt. Lønn  i disse forhandles i dag utelukkende sentralt. I dag er det for eksempel samme lønns og arbeidsvilkår for alle flyteriggene på norsk sokkel. Med Frp skal de sentrale forhandlingene bort og man skal fohandle lokalt i den enkelte bedrift eller på den enkelte rigg. Dette vil jo bety at forhandlingsstyrken til  organisasjonene forvitrer. Jeg tenker med gru på situasjonen den dagen forpleiningsbedriftene på sokkelen skal gjennomføre lønnsforhandlingene i den enkelte  bedrift i hard konkurranse med andre forpleiningsbedrifter for å skreddersy lønnsoppgjøret slik at en skal være best mulig skodd til neste ambudsrunde

For å si det helt konkret: en stemme til Frp fra en forpleiningsarbeider på sokkelen er en bønn om å bli lavlønnet.

Frp vil ha mer fleksible arbeidstidavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Arbeidstidsavtalene er i dag fleksible, og etter avtale med fagforening (fagforbund) med over 10.000 medlemmer er det anledning til å avtale det man ønsker. Man kan også avtale en rekke dispensasjoner mellom lokal fagforening og bedriften, og mellom den ansatte og arbeidsgivere. Men å øke adgangen til å avtale avvik melleom den enkelte ansatte og bedriften uavhengig av hva forgforeningen mener blir helt feil å gå. Dette er også et tiltak som vil svekke fagforeningen.

Det nytter ikke å ha fine overordnede ord om at en vil støtte opp under trepartssamarbeidet, organisasjonsretten , avtalefriheten og samtidig i praksis iverksette en politikk som svekker fagforeningen og styrker arbeidsgivers styringsrett

Dette programmet er “Union Busting” på sitt værste Frp.