Alvoret begynner å gå opp for britene. Julehandelen faller melder avisene. Som jeg skrev for noen dager siden viser meningsmålingene at flertallet nå ikke ønsker noen Brexit og blant ungdommen sier hele 2/3 ja til fortsatt EU medlemskap.

Parlamentet og ikke regjeringen skal godkjent vilkår for Brexit

Pundkursen har falt etter avstemmingen,  og prisstigningen har gått fra 0,4 prosent til 3,5. Left foot forward skriver nå med referanse til Finacial Times,  at BNP er 1 prosent lavere enn enn den ville ha vært om britene hadde sagt ja til fortsatt  EU medlemskap.

Og det er full krig om man skal ha en fullstendig fristilling i forhold til EU, eller om man skal ha en mykere overgang.

Det siste nå parlamentet vedtok var at de ville ha siste ord i forbindelse med godkjenning av avtalen med EU. De ville ikke overlate det til regjeringen. Den konservative fløyen var sterkt mot dette. Men de tapte.

EU var viktig for fagbevegelsen i kampen mot Thatcher.

Da Strobritania meldte seg inn i EU støttet fagbevegelsen dette. Og da Thatcher satte igang sin kamp mot fagbevegelsen priste de seg lykkelig over at de i alle fall hadde EU medlemskapet. EU har aldri har stått for noen liberalistiske politikk slik Tatcher gjorde. Medlemskapet har gjort at arbeidslivsstandarden har blitt betydelig forbedret. Så pass mye at høyresidens argument for Brexit er at alle EU reguleringene gir for liten fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Derfor må de ut.

Nå viser det seg at de ikke engang å vente til avtalen med EU er på plass før de begynner å plukke arbeidstakerrettighetene fra hverandre. Derfor har fler av de mest sentrale konservative tatt til ordet for å fjerne arbeidstidsdirektivet allerede nå.

Dersom direktivet fjernes vil det blant annet bety:

• 7 millionar arbeidstakarar vil mist retten til betaling for arbeid på hellig- og høytidsdager, spesielt der det arbeider på 0-timers kontrakter.
• En vil kunne pålegges arbeidstider ut over 48 timers uke. 
• En vil kunna miste retten til lunsj og hvilepauser
• Nattskiftsarbeidere vil miste beskyttelsestiltak for helse og sikkerhet. 

Dette viste vi ville komme. Og det viser hvilke krefter som står i spissen for Brexit. Jeg kan ikke forstå at deler av venstresiden jubler for et prosjekt som har en så arbeiderfiendtlig bakgrunn som Brexit.

Folk føler seg lurt av Brexit tilhengerne.

Og dette begynner nå å gå opp for folk. Mange av løftene som ble gitt av Brexit tilhengerne i under Brexit kampanjen viser det seg nå å ikke kan innfris. De ble fortalt av Boris Johnsen og hans likesinnede,  at de 3,5 milliardene kroner britene overfører hver uke til EU,  umiddelbart skulle overføres til det britiske helsevesenet. Men dette går ikke. For det første er det andre områder som må dekkes når EU ikke lenger dekker de. For det andre har det aldri vært snakk om de beløpene. Og for det siste har Brexit medført så store svekkelser i økonomien at de nå har 3,5 milliarder mindre per uke å bruke. De har også flere hunder milliarder som skal betales EU i skilsmisseoppgjøret.

Folk har imidlertid oppfattet dette som et løfte, slik at i en meningsmåling sier hele 85 prosent av de spurte at uansett så får myndighetene innfri dette løftet. Helsevesenet trenger 3,5 milliarder mer per uke. Folk sier også i meningsmålinger at de ikke vil akseptere innstramming i arbeidslivsregleverket.

Så her blir det mange kamper. Jeg tror at det vil bli vanskelige og vanskelige for britene å fortsette løpet sitt.