Arbeiderpartiet ble den store seierherren i Acer debatten. SV og SP ble helt avslørt.

Etter å ha fulgt debatten på Stortinget idag om tilslutning til EUs tredje energipakke,  er det ett parti som ble seierherren. Vi fikk tilslutning til Acer. Vi fikk hele Stortinget med på en rekke krav til norsk energipolitikk og vi fikk avslørt hykleriet, spesielt til SV og Senterpartiet som begge satt i den rød/grønne regjeringen og mente noe annet da.

Nye kabler først etter det er høstet erfaring

Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet at vi ikke skulle gå inn for nye utenlandskabler før det var høstet erfaring med de som er under bygging, at de skulle eies og driftes av Statnett, samt at de skulle være samfunnsmessig lønnsomme. Men da vi tapte valget så var ikke dette vedtaket til stor hjelp i og med at samtlige av de borgerlige partiene inklusiv Krf. var for private kabler til utlandet. At vi nå fikk hele Stortinget med på landsmøtekravet vårt er en stor seier. Og spesielt den kraftforedlende industrien og Industri Energi har grunn til å være fornøyde med dette.  Denne enigheten på Stortinget eksisterte ikke for to måneder siden. Da var det flertal for å bygge private kabler.

SV og SP for Acer i regjering, mot i opposisjon.

Debatten understreket også det hykleriet som som rår i SV og Senterpartiet. Begge partiene satt i den rød/grønne regjeringen og begge partiene ivret da for medlemskap i Acer, begge partiene ivret for å bygge kabler til Europa, og begge partiene vanskeliggjorde prosessen med å få til en løsning knyttet til å lage et godt industrikraftregime.

Nå har de reist rundt i månedsvis og prøvd og for så vidt klart, å få folk til å tro på at de har vært motstandere av høyere strømpris og flere kabler til utlandet og at de derfor var mot Acer. Lars Haltbrekken var den ærlige SV representanten idag. Han sa fra Stortingets talerstol at han var for utenlandskabler og at han var for høyere strømpriser.

Senterpartiet og SV opptrer som haleheng til Nei til EU.

Men det er ikke det inntrykket vi har fått av SV og Senterpartiet de siste månedene. For dem har det vært et avgjørende forhold, og det har vært å bidre til Nei til EUs arbeid for større isolasjon av Norge i Europa. Begge er mot EØS avtalen som sikrer Norge tilgang til en rekke områder innen EU området. Arbeid, handel, kultur, utdanning, passfriheten, energi- og miljø og mer. Gjennom EØS avtalen bidrar vi til at vil løfter i flokk med resten av Europa. Ingenting er med på å demme mer opp for sosial dumping enn at vi får opp lønningene som i Polen og andre land med lavere lønn.  Og på miljøområder må det vel være viktig at vi kan jobbe sammen. Det er jo ikke norske resultater som er de viktigste, men de totale. Og hvorfor skal vi ikke kunne være med på noe som til de grader vil hjelpe EØS til å oppnå gode miljøresultater.  I stedet for å stå imot de isolasjonistiske kreftene vi nå ser gå frem i hele Europa, så gjør de ikke annet enn å nøre under denne utviklingen.

Arbeiderpartiet har alltid vært nødt å samarbeide til høyre i slike saker. Dessverre.

Mange sier det er feil å samarbeide med de borgerlige partiene i slike saker. Dessverre har Arbeiderpartiet alltid måtte gjort det. Hadde vi skulle lent oss til venstre hadde vi stått utenfor EØS og det Europeiske samarbeidet. Slik er det dessverre.

Til tross for et utrolig stort press, klarte Arbeiderpartiet å lose saken om energisamarbeid i Europa gjennom Stortinget med et resultat som er mye bedre enn da saken startet.

Det må jeg si jeg er svært fornøyd med.