Amerikansk toll øker. Norsk Hydro blir taperen. Og EØS henger i en tynn tråd.

Samtidig som  Nei til EUs medlemstall øker kraftig  på grunn av motstanden mot EUs  tredje energimarkedspakke, så møter norske aluminiumprodusenter med Norsk Hydro i spissen,  utfordringer som det helt sikker hadde vært lettere å finne løsninger på ved å ha EU med på laget   I stede  beveger vi oss inn i en situasjon der vi er hårsbredden borte fra at EØS avtalen overlever. Slik blir det  når avtalen ved alle korsveier skal utfordres, og sannheten skal erstattes av argumenter alla:

 «Selv om det ikke er sant nå så kjenner vi lusa på gangen , så  derfor vil det bli sant»

Dette er dette som i realiteten sies i diskusjonen om Acer og deres mandat til å pålegge land i Europa til å bygge utenlandskabler. Alle er enige om at Acer ikke kan overstyre norsk konsesjonspolitikk, men dynamikken i EU systemet kan gjøre at dette endres, hevder motstanderne. Uten noen videre argumentasjon.   

Leder i El og IT forbundet slår fast at Acer ikke kan pålegge endringer i konsesjonsregelverket

Bra med kamp mot utelandskabler, men Acer lever vi godt med.

Det må skje et under om  støtten til EØS skal overleve  neste LO kongress. Da er ikke veien lang til at motstanden i Arbeiderpartiet også er stor nok til at flertallet der også ryker.  Da sitter vi igjen med et Norge uten noe avklart forhold til EU. Arbeiderpartiets støtte til EU medlemskap forsvant i inneværende program. Jeg liker ikke utviklingen.   

«America first» sier Trump og øker tollsatsene på aluminium med 10 prosent. Dette rammer Norsk Hydro.

Det er alt for mange som sier «Mitt land first» for tiden. Økningen i tollsatsene på 10 prosent skaper i første omgang ikke store utfordringer for Norske Aluminiumsprodusenter. Vi selger lite aluminium til USA fra Norge. Men likevel viser dette hvor sårbare vi er. Når amerikanerne øker sine tollsatser vil umiddelbart EU kunne svare. EU utgjør et marked på 500 millioner mennesker mot amerikanernes langt mindre marked på 350 millioner. Amerikanerne vil måtte ta hensyn til hva EU måtte mene enten de melder det til WTO eller iverksetter økninger i tollen på Harley Davidson eller Whiskey , eller hva det nå enn måtte være. Hva skulle Norge med sine 5 millioner truet med at ikke vi ville kjøpe fra USA.

Vi kunne selvsagt ha meldt dem til WTO og ventet mellom 5 og 10 år på en avgjørelse som det ikke engang er sikkert en stormakt ville ha fulgt selv om vi skulle ha fått medhold. Poenget er at om vi sluttet kjøpe noe av USA så hadde ikke noen brydd seg om det overhode. Vi må bare håpe på at andre aktører som EU landene,  gjør ting som er bra for oss. Dette er som uorganiserte som ikke vil være med i LO. De håper på at de oppnår det samme som de organiserte, men påvirkning har de ikke.

Så lenge vi har EØS avtalen vil EU ikke kunne gjøre som USA og øke tollsatsene spontant.  Her er stort sett tollfrihet med noen unntak for områder utenfor EØS.

Aluminiumsmarkedet i Europa blir satt under press og dette vil ramme Norsk Hydro.

Når amerikanerene øker tollsatsene vil eksportører av aluminium til USA, måte se seg om etter andre markeder.  Kina produserer mer aluminium enn alle andre land i verden til sammen. Denne eksporten vil bli søkt solgt til markeder som Europa om salget til USA svikter. Det vil føre til at norsk aluminium og Norsk Hydro vil bli langt mer konkurranseutsatt og markedsandeler vil gå tapt.

Innenfor WTO er det også mulig for EU å opprette såkalte «safeguards»  dersom importen av ett produkt brått øker dramatisk. Da kan EU innføre restriksjoner på  import av produktet for å verne egen industri. I en slik sammenheng er EØS medlemskap slettes ikke det samme som EU medlemskap,  og tiltakene vil også ramme Norge da vi ikke har fullt medlemskap.

Økt nasjonalisme og tro på at vi ikker trenger internasjonalt samarbeid.

Jeg er skremt over utviklingen. Ikke bare over spørsmålet om tilslutning til Acer og den tredje energimarkedspakken, men  over den totalt manglende forståelsen av at vi trenger internasjonalt samarbeid.  For Nei til EU er det en viktig sak på dagsorden. Det er nei til EØS. De ønsker å si opp EØS avtalen, for den trenger vi ikke. Samtidig vil de la være å si opp den gamle handelsavtalen, i tro på at den er tilstrekkelig. For det første er den ikke tilstrekkelig. Det er mange områder som faller utenfor. Om vi ikke hadde hatt EØS avtalen ville vi måte forlate det Europeiske kvotemarkedet. Dumpinganklager som var en plage for industrien tidligere er for eksempel løst i EØS avtalen. Og en ting er iallfall sikkert, det er at EU umiddelbart også ville sagt opp handelsavtalen. Den har samme oppsigelsestid  som selve EØS avtalen – 12 måneder. Dette er elementer forhandlingsteknikk. Det er naivt å tro at EU vil la oss plukke alle godbitene og forkaste retten. Det er samme beskjed Theresa May har fått på vegne av britene.

Fra vår side må vi slå ring om EØS avtalen. Vi kan da ikke drive å utfordre den hele veien. Da blir motstanden så stor at den avtalen ikke lenger overlever. Vi trenger allianser i verden, og spesielt med de landene som er nærmest.