Annet
Formueskatten et spørsmål om retningen for landet vårt. Det er de svakeste som må betale for at de 4000 rikeste skal slippe unna.

Formueskatten et spørsmål om retningen for landet vårt. Det er de svakeste som må betale for at de 4000 rikeste skal slippe unna.

Fortsatt reduksjon i formueskatten betyr at forskjellene vil fortsette å øke og at rundt 4000 av de rikeste i landet vil bli nullskatteytere. Det er de svakeste i samfunnet som må betale for denne skattefesten.

Listen over Høyre og Fremskrittspartiet sine kutt for de svakeste i denne perioden er lang;

Reduksjon i støtteordning for særlig krevende brukere, som multihandikappede, trafikkskadede og lignende – barnetillegget for uføre, egenandel på fysioterapi for enkelte med kroniske sykdommer – skatt på sluttvederlag – fjernet feriepenger for arbeidsledige – tilskuddsordning for lengeværende barn – kutt i varig tilrettelagt arbeid for blant annet funksjonshemmede og listen fortsetter.

Disse usolidariske kuttene har sammen med rekordbruk av oljepenger (penger som skal dekke pensjon for fremtidige generasjoner) finansiert 52 milliarder i skattekutt. Uten at regjeringen kan vise til at milliardkuttene har hatt en effekt på sysselsetting og vekst i næringslivet. Noe selv Erna Solberg har måtte innrømme.

I revidert nasjonalbudsjett sa regjeringen klart og tydelig at det ikke lenger var rom for å bruke oljepenger. Da blir spørsmålet, hvor skal da Høyre og Frp finne penger til å dekke inn inntil 65 milliarder nye skattekutt? Det ønsker de ikke informere oss om.

Formueskatten er en personskatt

Formueskatten er en personskatt, og påvirker i utgangspunktet ikke bedrifter mer enn annen personbeskatning av samme størrelse rettet mot rike eiere. Selv etter fire år med store reduksjoner i formueskatt måtte selv Erna Solberg innrømme at hun ikke vet om milliardkuttene i formueskatt har effekt.

Nå har fasiten kommet: NHH-studentene hadde rett: Solberg gjentok og gjentok at formuesskatten er en trussel mot små og mellomstore bedrifter. 

Formuesskatten sikrer at de som har minst generelt sett kan betale mindre skatt, mens de som har mest betaler noe mer.

Ett av Norges fortrinn har vært at vi har betalt skatt etter evne, de med mest har betalt mest. Betaling av skatt er å bidra i spleiselaget som vårt velferdssamfunn bygger på.

Les også: Bedriftseiere flest skjønner ikke hva de får igjen for skatten!