Tre energi-myter om arvesølvet. Hjemfallsretten for eksempel, betyr knapt noe lenger.
Image Credits: Statskraft.
Det er mange som tror at vannkraften er viktigere enn oljen- og gassen, og at hjemfallsretten er avgjørende for nasjonal råderett og at det offentlige eier all vannkraft. Jeg har sett litt på dette.
Myte 1: Vannkraften er viktigere enn olje-og gass.
Det er vel knapt noen lenger som vil kalle norske petroleumsressurser “arvesølv”. Mange anser jo olje- og gass som et problem. Men som en ressurs for samfunnet har det en mye større betydning enn norsk vannkraft. Vi produsere opp mot 140 Twh med strøm i året i Norge. Olje- og gassressursene tilsvarer 1000 år med en årlig produksjon på 140 Twh i året. Vi vil nok ikke produsere olje- og gass i 1000 år, men langt mer enn 140 Twh per år i de årene vi produserer. For øvrig så kommer vi heller ikke til å ha vannkraft i 1000 år. Så når folk sier vannkraften er en evigvarende ressurs, så hjelper ikke det mye. Vi har den ikke om 1000 år. Om vannkraft-æraen tar slutt før petroleumsproduksjonen tar slutt, er ikke godt å si. Den årlige eksporten vår av gass til Europa tilsvarer hele den norske vannkraftproduksjonen. Vi er sammen med Russland Europas grønne batteri.
Mens vannkraften omgjøres til elektrisitet, så kan olje- og gassen brukes til å lage mat, til klær, til bygningsmaterialer, til datamaskiner og mobiltelefoner og mye, mye mer. Alt dette kommer i tillegg til at ressursen også kan omgjøres til elektrisitet. Oljen gir oss 200 milliarder i Statskassen i 2018. Hva vannkraften gir er jeg usikker på, men den er i alle fall mindre.
Myte 2: Hjemfallsretten sikrer statens kontroll over vannkraftressursene.
Det er mange av oss som tror at hjemfallsretten fortsatt er viktig. Men faktum er at det betyr nesten ingenting lenger. Hjemfallet har gjort at etter 1909 så har alle som har fått konsesjon til å bygge ut et kraftanlegg måtte forplikte seg til å levere det tilbake til Staten etter 6o år. Vederlagsfritt. En genial måte hvor tidligere generasjoner sikret norsk vannkraft på norske hender.
I dag er det ikke utlendinger som eier kraftanleggene lenger. Likevel med et forbehold som jeg skal komme tilbake til. Av norsk kraftproduksjon på 140 Twh eies 90 prosent av det offentlige. På offentlige eide kraftverk er det ikke hjemfall, kun på private. Vi har omlag totalt 180 kraftverk i Norge. Kun fem av disse er i privat eie og de eies av Norsk Hydro alle sammen.
Av de resterende 10 prosentene av vår kraftproduksjon er det således omlag 5 Twh, eller 5 kraftverk som en gang skal hjemfalle vederlagsfritt til Staten. Men det vil aldri skje.
For Norsk Hydro som eier disse kraftverkene har glupe ledere som sier til seg selv: “hvorfor gi det gratis til Staten når vi kan selge dem til markedspris”
For det kan de gjøre. De må bare få gjort det før hjemfallsretten utøves. Elkem har solgt sine. Kjøperen vil være et av de offentlige eide kraftselskapene, Agder Energi, Lyse kraft, BKK eller et annet.
Myte 3: All norsk vannkraft er eid av det offentlige.
Den loven som betyr noe med tanke på norsk og offentlig eierskap er vassdragslovgivningen. Den slår fast at vannkraftanlegg ikke kan eies av private. Se Energifakta Norge:
Dette innebærer at nye konsesjoner for eiendomsrett til vannfall, samt konsesjon for videre overdragelse av konsederte vannfall, nå bare kan gis til offentlige erververe som statsforetak, kommuner og fylkeskommuner. I tillegg kan slik konsesjon gis til selskaper som er delvis offentlig eid, så fremt det offentlig har minst to tredeler av kapitalen og stemmene i selskapet, og organiseringen er slik at det er et reelt offentlig eierskap. Dette innebærer at private kan eie inntil en tredel av et slikt selskap.
Som jeg skrev ovenfor er 90 prosent av vannkraftproduksjonen vår offentlig eid. Det betyr 126 Twh av totalt 140. Men dette må nyanseres.
Statkraft er den store aktøren og produserer 54 Twh. Statkraft er 100 prosent eid av Staten. Dette utgjør 38 prosent av produksjonen.
Den resterende delen av den offentlig eide kraftproduksjonen utgjør da 72 Twh eller 52 prosent av totalproduksjonen. Men her er reglene slik at 1/3 av denne delen kan selges til private. Det betyr at 48 TWh skal eies av det offentlige og 24 TWh eller 17 prosent kan eies av private.
I tillegg kommer de 10 prosentene som allerede eies av private hydro, småkraft etc.
Tar vi det for gitt at Statkraft ikke vil selge 1/3 av selskapet til private eller andre offentlige, betyr likevel dette at i praksis kan 27 prosent av vannkraftproduksjonen eies av private norsk eller utenlandske eiere.
Og så kommer småkraften inn.
For småkraftverk under 10 MW gjelder ikke kravet til offentlig eierskap. Derfor vil andelen kraftanlegg i privat eierskap og utenlandsk selskaper øke fremover. Ikke bare fordi det bygges ut småkraft i privat regi, men også fordi de offentlig eide selskapene som BKK og Lyse har småkraftverk i sin portefølje som de nå selger ut til private med mot god betaling.
Småkraft AS er et selskap som har kjøpt opp mye kraft i Norge i den senere tid. Selskapet er tysk og eies av tyske Aquila Capital, som satser stort på småkraft i Norge. Selskapet kjøpte nylig 6 kraftverk fra BKK med en samlet produksjon på 70 Gwh. Selskapet eier så langt rundt 1,5 Twh av norske vannkraftressurser med en verdi på 7 til 8 milliarder kroner. Men det er fler aktører enn Småkraft AS.
Tenker vi oss at alle kraftanlegg under 10 MW som bygges ut, samt alle eksisterende under 10 MW selges ut, så er det en anselig andel av norsk kraft som innenfor dagens “arvesølvsregime” kan selges til utlendinger og private.
Konklusjoner – 3 myter om arvesølvet.
For det første er olje- og gassen av langt større verdi enn vannkraften vår er. Først ved 1000 år med produksjon får vannkraften større betydning.
For det andre betyr hjemfallsretten kun at Norsk Hydro må selge 5 kraftverk til et offentlig eid kraftverk til markedspris før utløp av konsesjonsperioden.
Og for det tredje er ikke kravet til offentlig eierskap så strengt likevel ved at 1/3 av andelene i alle norske offentlige kraftselskap kan eies av private. Og alle småkraftverk kan eies helt av private. Vindmøller kan selvsagt også eies av private.
Jeg mener dagens ordning er en god ordning. Vi har den styringen vi trenger. Men vil nok tro at mange tror at vi hadde enda større kontroll over ressursene gjennom eierskap enn det vi har.
Bli med i Facebookgruppen Ja til EØS
Bruker dere kommentarfeltet nedenfor vil innleggene bli besvart.