Tilslutning til ACER med Arbeiderpartiets åtte krav, blir bare mer og mer fornuftig.
I forbindelse med diskusjonen om EUs tredje energimarkedsåpakke har det slått meg hvor opptatt folk er av at vi skal bestemme alt selv. Jeg ser en verden som skriker etter mer overnasjonalitet der beslutninger på tvers av landegrenser er en mangelvare. Mye av dette skyldes usikkerhet over hva vi går inn i. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Samtidig er jo dette ting som det norske folk vil ha mye igjen for.
Arbeiderpartiet sier ja med klare krav til energipakke tre
Nasjonale energireguleringsmyndigheter (RME).
EU ønsker at billigere energi, økt forsyningssikkerhet, mer fornybar energi og mindre bruk av forurensende energikilder og mindre utslipp. Samtidig skal det ikke føre til utflagging av industri. For å få dette til er det viktig at det jobbes koordinert i de ulike EU landene for å nå disse målene. Utjevning av flaskehalser, byråkratiserende reguleringer, effektive rør og linjenett vil være viktig. Energi er arbeid, og billig energi gir mer arbeid og verdiskaping.
For å få til dette har de 28 EU landene vedtatt at hvert land skal ha et organ er reguleringsmyndighet for energi. Dette er et organ som skal føre tilsyn med alle aktørene i energibransjen, og at regler og retningslinjer følges, enten det er regler vi har kommet på selv her i landet, eller det er regler vi har implementert som følge av EØS medlemskapet.
I Norge gjør vi det på den måten at vårt El-markesdtilsyn blir omdøpt til “Regulerings-myndighetene for energi” (RME). I Sverige hetere det tilsvarende organet Energimarknadsinspeksjonen og i Danmark heter det Energitilsynet. (Hvorfor vi måtte velge noe så tungvindt som “Reguleringsmyndigheten for Energi” er for meg uforståelig)
Oppgavene til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) blir de samme som før. RME skal også samarbeide med tilsvarende tilsyn i andre EØS land og være det organ som skal representere oss i ACER.
Organisering av reguleringsmyndigheten i Danmark og Sverige
I Sverige så har tilsvarende organ følgende oppgaver:
Energimarknadsinspektionen (Ei) ser till att svenska energiföretag följer lagar och regler och vi ansvarar för tillståndsprövning för el- och gasnät. Vi är med i utvecklingen av energimarknaderna nationellt och internationellt och vi bidrar till aktiva och medvetna energikonsumenter.
Og i Danmark er det slik:
Energitilsynet arbejder for velfungerende sektorer inden for el, gas og fjernvarme. Det indebærer: Rimelige vilkår for kunder og virksomheder, Effektiv løsning af opgaver i infrastrukturen, Bedst mulige rammevilkår
Meget fornuftige oppgaver spør du meg og ikke så veldig skremmende. .
Samarbeidsorganet for nasjonale reguleringsmyndigheter ( ACER )
For å koordinere arbeidet hos de ulike nasjonale reguleringsmyndighetene er det opprettet en frittstående enhet som kalles “Agency for the Cooperation of Energy Regulators” (ACER). Mange er bekymret for at vi skal slutte oss til EUs energipakke 3 og vår reguleringsmyndighet blir en del av ACER. Det synes jeg det er liten grunn til å være bekymret for, spesielt etter de åtte kravene som arbeiderpartiet stilte.
Går vi med i ACER vil Norge få tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett da vi ikke er med i EU. Vi blir med i regulatorstyret, det administrative styret (når det blir vår tur), samt forberedende organer som arbeids- grupper, komiteer osv. Regulatorstyret er der uttalelser, råd og beslutninger vedtas og er det viktige organet. Alle land oppnevner en representant hver. Hellas, Polen og Tyskland har for eksempel bare en stemme hver. EU sin representant har ikke stemmerett. Vedtak må ha 2/3 flertall for å være gyldige.
Vedtak kan klages inn for klagenemd og kan deretter rettslig prøves,
ACER kan på begrensede områder fastsetter regler av regulatorisk art som den nasjonale reguleringsmyndigheten må følge. Dette er svært fornuftig. De kan ikke på noen måte fatte vedtak om at vi skal bygge flere kabler til utlandet. Her gjelder norske konsesjonslover.
Uavhengighet og klageadgang.
De nasjonale reguleringsmyndighetene (REM) skal være uavhengige på samme måte som Acer. Det har fått mange til å si at vi gir vekk kontroll over energiressursene våre. Krav til uavhengighet for en reguleringsmyndighet er ikke å gi fra seg noe som helst. Det er faktisk noe som vi burde ha gjennomført for lengst også for strøm slik vi har gjort det for gass. Et slikt organ bør være uavhengig av både kraftselskaper, nettselskaper, og andre aktører, og myndighetene.
Myndighetene bør være de som gir regler til hvordan ting skal være. Og det kommer det ikke til å bli noen endringer på. Det som blir endring på et at det ikke er myndighetene selv som skal avgjøre tvister om hvordan de skal skal tolkes. Dersom jeg ønsker å klage over min lokale strømleverandør som i alle tilfeller er offentlig eigd, enten av kommuner eller kommuner og stat i felleskap, så føler jeg meg tryggere på at et slikt organ vil kunne holde med meg enn et statlig organ.
Reguleringsmyndigheten skal være en del av Norges Vassdrag og Energidirektorat. NVE har ansatt alle menneskene som skal jobbe der. For fremtiden skal de ansette dem selv. De får et eget styre oppnevnt av NVE, departementet eller regjeringen. De kommer til å være statsansatte og gå på Statens regulativ. ACER kan ikke pålegge dem noe som helst. Sjefen deres er i Norge. Vedtak som ACER gjør skal rettes til ESA som så skal behandle dem og slutte seg til. Så skal de rettes til norske myndigheter som hvilken som helst sak ESA har fattet beslutning om. Så blir det opp til ledelsen i REM å bestemme hvem og hvordan vedtaket skal effektueres.
Det blir også opprettet en egen klageinstans for RMEs vedtak som regjeringen har foreslått får navnet Energiklagenemnda. Denne skal etableres i Bergen.
Avgjørelser, uavhengighet og klageadgang.
Det høres ut som om folk ikke liker at det blir tatt avgjørelser. Men det er jo derfor vi har domstolene. Vi gir avkall på engen selvråderett og gir myndighetene rett til å avgjøre tvister hvor to parter er uenig.
Det samme gjelder mellom nasjoner. Vi har mange internasjonale tvistenemder som avgjør tolkninger når vi er uenige, Dette er sivilisasjon. Vi har snart ni utenlandskabler til EU. Vi har syv gassrør. Strømledningene går det strøm i begge veier. Gassrørledningene bare en vei. På mottatt side møter vi EU land – hele åtte av dem. Alle av disse har lokale reguleringsmyndigheter for el og gass. Alle disse er med i ACER og vil opptre koordinert. Det nordiske samarbeidet blir også en del av dette. Jeg kan ikke med min beste vilje se vi tjener på å sitte på utsiden, når de lager regler og retningslinjer som vi likevel i praksis må følge.
For det er ikke slik at vi bare at vi ha selvråderett og Statnett som linjebygger der det er de som skal bestemme. Kablene til Sverige går rett over grensen gjennom en skog. Så møter de Svenske reguleringsmyndigheter Kablene som går f.eks til Tyskland går over sjø. Midt ute i sjøen skifter denne kabelen som det skal gå strøm i begge veier, eier. Der overtar tyskerne med et Tysk og et Hollandsk selskap som eiere. Skal vi likevel ha sjølråderett over hele kabelen frem til Tyskland ? Skal Tyskland da også ha sjølråderett over samme kabelen frem til Norge ? Kan vi ha sjølråderett begge to til samme kabel? Eller skal vi ha sjølråderett over halve kabelen hver? Og dersom vi er enige om at ingen ensidig skal bestemme hva som skal gjelde av regulatoriske forhold, hvem skal i så fall gjøre det. Domstolene kan ikke ta stilling til det. Så i mitt hode er det ikke noen annen farbar vei enn å ha et organ som kan avgjøre tvisten mellom oss. Jeg mener derfor tvisteløsningsmekanismen er grei. Først prøver tyske og norske reguleringsmyndigheter å bli enige. Blir de ikke enige kan de ber Acers regulatorstyret avgjøre . Finner de ikke ut av det før etter 6 måneder overlates saken automatisk til regulatorstyret i Acer som kan avgjøre saken med 2/3 flertall. Avgjørelsen kan så ankes til klagenemnda og til slutt bringes inn for domstolene.
Per dato er det for eksempel tvist mellom Danmark og Tyskland. Tyskland vil ikke ta imot strømmen fra kabelen som er bygd mellom Danmark og Tyskland. Denne saken behandles etter disse reglene.
Når vi er over med englandskabelen møter vi National Grid. Dette selskapet er igjen eigd av Amerikanske National Grid Group, et av de største nettselskapene i verden.
Hvem skal ha tilgang til kablene er også et spørsmål. Du har statlige selskap, offentlige og private. Offentlig eide selskaper står for 90 prosent av vannkraftproduksjonen i Norge. Men 33 prosent av de offentlige eide kraftverkene kan være eid av private. Hydro for eksempel. De kan ta ut sin del i form av strøm som de vil bruke selv, men de kan og selge den om de ikke klarer å få bruk den. De og andre har og også egenprodusert strøm som ikke er hjemfalt, eller som er bygd ut før hjemfallet kom, som de kan selge. Og så har vil alle vindparkene og småkraften som kan eies av private og som nå kjøpes opp av utlendinger. Alle disse skal ha like retter til å får solgt strøm til ulandet når vi først har åpnet for det. Her kan oppstå tvister hopetall og det er uten tvil behov for et organ som kan behandle tvister av regulatoriske art.
Vi gjorde mye av det samme da vi opprettet Gasco
Da vi gjorde tilsvarende i oljevirksomheten opprettet vi Gasco som et aksjeselskap. Gasco skal for det første sikre at alle som produserer olje og gass på norsk sokkel får lik rett til kapasitet i rørledningene.Shell og Esso vil ikke akseptere at den norske stat skal være den som bestemmer hvem som skal få transportert gassen sin så lenge den norske stat er en stor aktør selv. I tillegg opererer Gasco hele transportnettet og terminalene i Norge og utlandet. Transportnettet er eid av private rørledningslskap blant annet av store pensjonsfond. I en viss grad bruker de Statoil som teknisk operatør. Altså en type eiere til ressursene, en type eiere til transportsystemet, og en statlig uavhengig operatør for alt sammen.
Nedenfor vil en kunne se RME organiseringen i Danmark og Sverige. Tror ikke svenskene føler de har gitt avkall på “arvesølvet” sitt.