Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) med Hans Vestberg og programleder Anne Grosvold.

Søviknes sier det er utfordrende å støtte olje- og gassbransjen. Har han fått nok allerede.

Olje- og energiministeren har rett i at en nedtur i oljeindustrien skaper utfordringene. Men det er ingenting nytt. Jeg kan dra foredragene mine fra 15 år tilbak  og lese dem opp igjen. Det er ingen som hadde merket forskjell.

Den store forskjellen nå er myndighetenes manglende forståelse for at det er en syklisk næring

Den store forskjellen denne gang er at vi satt med den regjering som bortimot avskrev oljeindustriens fremtid. Når Erna i nyttårstalen sin begynte å snakke om behovet for grønn omstilling var det feil signal. I stede for umiddelbart å trå til med tiltak som kunne bygget bro over nedgangs og oppgangssyklusen ved å sette i gang ekstraordinært vedlikehold, plugging av brønner, opplæringstiltak, bedre permitteringsregler, begynte Erna Solberg å snakke om de grønne arbeidsplassene som oljearbeiderne kunne gå inni, og at derfor ville ikke regjeringen gå inn med tiltak da disse kunne gi innlåsingseffekter,  dvs. tiltak som fortsatt knyttet arbeidstakeren til arbeidsgiverene sin. Da de først kom med noe som monnet var det fordi Fellesforbundet truet med streik for å få et bedre permitteringsregelverk.

Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne håndtere finanskrisen eksemplarisk

Dette i total motsetning til da Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne fikk finanskrisen i fanget. Måten denne ble håndtert på var eksemplarisk, og mange land er ikke ferdig med den enda.

Det er det som har vært tungt denne gangen, at myndighetene med statsministeren i spissen har signalisert det var en solgangsnæring. Vi skal enda produsere olje i mange år og vi vil ha flere oppganger og nedganger. Vi må lære oss å bygge broer mellom nedgang og oppgang slik at alt vi har investert i under oppganen ikke forsvinner i nedgangen. Husk vi skal opp igjen.

E24: – Utfordrende å stå opp for oljen

Idar Martin Herland er leder i Oljeindustriens Arbeidersamfunn. Han svarer Søviknes på Facebook slik:

Jeg er oljearbeider. I flere år nå, har jeg følt på det å bli offentlig uthengt og stigmatisert. Vi har lest i landets aviser at vi tjener for mye, jobber for lite, missbruker kokain (fordi vi jobber for mye…..sic) Samtidig er vi tydeligvis årsaken til at kloden går under. Vi har rett og slett ikke livets rett. Tydeligvis. Sterke personligheter som Jens Ulltveit-Moe, Eivind Reiten og Kristin Clemet står fremst i køen for å stigmatisere oss. For å få byttet oss ut med «billigere» alternativer fra andre land. Som i sjøfarten.

Og kampanjen har jo vært vellykket den! 50 000 mennesker har mistet jobben sin i industrien. Uten at noen mukker. Vi har jo ikke livets rett……

Men samtidig ødelegger man anseelsen til selve bransjen. Man sår tanker om at oljebransjen ikke lenger er nødvendig. På tross av at 68 % av alle skatteinntekter kommer fra olje og gass. På tross av at verden trenger energien. På tross av at det pr i dag ikke er noen reelle alternativer. Hverken når det gjelder energi eller sysselsetting.

Jeg har en oppfordring til Terje Søviknes: Du må ta en alvorsprat med de destruktive kapital kreftene, som prøver å rive ned det som er bygget opp de siste 50 årene. Samtidig må du ta en alvorsprat med selskapene. Risikonivået går opp. Det viser både RNNP 2016 og antallet ulykker. Tåler bransjen en storulykke? Får Ptil tilstrekkelige maktmidler til å faktisk snu trenden? Politikere må styre. Være tydelige. Videreføre suksessen til landets beste. Dere må passe på Kaketjuvene. Før boksen er tomMen samtidig ødelegger man anseelsen til selve bransjen. Man sår tanker om at oljebransjen ikke lenger er nødvendig. På tross av at 68 % av alle skatteinntekter kommer fra olje og gass. På tross av at verden trenger energien. På tross av at det pr i dag ikke er noen reelle alternativer. Hverken når det gjelder energi eller sysselsetting.

Jeg har en oppfordring til Terje Søviknes: Du må ta en alvorsprat med de destruktive kapital kreftene, som prøver å rive ned det som er bygget opp de siste 50 årene. Samtidig må du ta en alvorsprat med selskapene. Risikonivået går opp. Det viser både RNNP 2016 og antallet ulykker. Tåler bransjen en storulykke? Får Ptil tilstrekkelige maktmidler til å faktisk snu trenden? Politikere må styre. Være tydelige. Videreføre suksessen til landets beste. Dere må passe på Kaketjuvene. Før boksen er tom

Og kampanjen har jo vært vellykket den! 50 000 mennesker har mistet jobben sin i industrien. Uten at noen mukker. Vi har jo ikke livets rett……

Sjekk bloggen til Idar Martin Herland, oljearbeideren.no