Svar til: Sissener, Jan Petter. Den norske høyresidens Bannon.

For ikke lenge siden skrev jeg en kronikk om Jonas Gahr Støre. Den hundreprosent faktabaserte analysen tegnet et nøyaktig bilde av hvilke personlige egenskaper Arbeiderpartiets statsministerkandidat er i besittelse av.

Les bloggen min her.

Nå skal jeg knekkes

Dette fikk Leif Sande til å ikke bare sette kaffen i halsen, nei han tok sin illsinte penn fatt og serverte sine lesere en hundreprosent ikke-faktabasert blogg om undertegnede. Leif Sande ble tydeligvis så fornærmet på vegne av seg selv og Støre at nå skulle jeg tas. Knekkes som ei lus. I en frådende aggressivitet, totalt forblindet og sterkt fornærmet, dundret han sin slegge hardt i papiret, men den store hevnen gikk i tusen knas.

Ku Klux Klan

Sett utenfra er Leif Sandes bannbulle mot undertegnede stor underholdning. Freske fraspark i det offentlige ordskifte gjør morgenkaffen til dagens høydepunkt for mange. Men denne Sande tråkker langt over det offentlige ordskiftes streker, når han tillegger meg å ha høyreekstreme holdninger og at jeg kan ha bidratt til terrorfinansiering.

Heldigvis er denne påstanden så umusikalsk at nå som Sandes sinne forhåpentligvis har dempet seg ned til normalnivå, så ville det ikke vært upassende om det kom en slags unnskyldning for det grove overtramp det er å tillegge en meningsmotstander å nærmest være medlem i Klu Klux Klan eller andre høyreekstremistiske organisasjoner.

For ordens skyld, politisk står jeg godt plantet i det verdikonservative, og mine blogger viser tydelig at jeg gjerne kommenterer Solberg like skarp som Grande, Hareide, Hansson, Vedum og Støre.

Sandes fake news

Er det noen vits i å svare på Sandes sure slegge? Vel, egentlig ikke, men for underholdningens skyld og behovet for å kommentere hans mange falske nyheter tar jeg meg tid til dette så slegga til Sande kanskje treffer en annen gang.

Styreledervervet i Rikstoto fikk jeg som Sande skriver på bekostning av Atle Larsen, men ikke fordi jeg kjenner Sylvi Listhaug hvilket jeg fremdeles ikke gjør, men fordi sterke krefter innen travsporten ikke ønsket seg Larsen. Jeg har heller aldri spilt Rikstoto på kreditt, kun meldt inn mine spill telefonisk, noe som jeg ikke var klar over var utenfor regelverket. Det burde jeg ha visst.

Sande dikter historien om at jeg ønsker et nytt politisk parti i Norge og at aviser som ikke ansetter høyre-journalister bør miste pressestøtten. Begge deler er fake news servert av Sande. Både en større artikkel i Kapital, leder i samme blad og flere reportasjer i Finansavisen samt mine blogger dokumenterer dette.

Så tilslutt retter Sande slegga si mot mitt engasjement i Kaupthing og hevder jeg rømte skuta. Nei, jeg fikk faktisk sparken, fordi min lojalitet til kundene var større enn til bankens toppledelse.

Sett fra min side hadde det vært prisverdig om Leif Sandes lojalitet til fakta og anstendighet kunne prege resten av hans valgkamp for sin drøm om en stortingsplass for Arbeiderpartiet. Hvis ikke, bør han tape valget, fordi slike folk trenger vi ikke i landets nasjonalforsamling.