Vi raser ned på OECDs arbeidsledighetsstatistikk med Frp og Høyre. Unge menn mest.
Arbeidsledigheten er på vei ned sies det. Vi får se. Ingenting er bedre ett at det går rette veien. At det snur i olja er det også mye som tyder på. At det kommer til å snu er 100 prosent sikkert, men hvor fort det går er enda usikkerhet.
Det som skremmer er arbeidsledigheten blant unge
På OECD sin statistikk over arbeidsledigheten i verden (alle OECD land er med) ser det ikke greit ut for Norge. Her raser vi nedover. Spesielt blant unge.
I 2013 hadde Norge den laveste arbeidsledigheten i verden, for ungdom mellom 25 – 34 år. Arbeidsledigheten lå da på 4,2 prosent. I 2016, som er det siste året i statistikken, var vi havnet helt nede på 17. plass med en arbeidsledighet på 6,2 prosent i aldersgruppen. Lavest arbeidsledighet hadde Luxembourg, men også land som Russland, Mexico og Tsjekkia hadde lavere arbeidsledighet enn oss.
For ungdom mellom 15 og 24 har vi også havnet enda lenger nede på listen. I 2013 lå vi på tredje plass. Da var Sveits best. I 2016 var vi havnet helt ned på 12. plass med 11 prosents ledighet.
Gutter kommer aller dårligst ut
Gutter kommer dårligere ut enn jenter. Ser vi på gruppen for arbeidsledige mellom 25 og 34 ligger vi helt nede på 22. plass med 7,1 prosent arbeidsledighet. I 2013 låg vi på topp med minst arbeidsledighet i verden, i denne gruppen. Da hadde vi kun 4,3 prosent.
Denne utviklingen er ikke bra. At hele 22 land i verden er bedre enn oss å bekjempe arbeidsledigheten for gutter mellom 25 og 35 år er skam til regjeringen. Selv om min egen aldersgruppe fra 55 til 64 år fortsatt ligger med lavest ledighet innen OECD, skryter jeg ikke. Unge menn, småbarnsfedre, må i jobb!
Å bekjempe arbeidsledighet er ikke bare spørsmål om tekniske løsninger. Fokus på problemet er det viktigste.
Det er klart at vi må gjøre mer for å bekjempe ungdomsarbeidsledigheten og for arbeiderpartiet er dette det viktigste i kommende stortingsperiode. Vi han ikke bare, som Frp og Høyre, tvinne tommeltotter og håpe på at noe skjer.
Det er mye som kan gjøres. Men først av alt er det en ting som er viktig. Det er fokus. Arbeiderpartiet har en enorm fokus på arbeidsmarkedet. Har man en sterk vilje til å unngå arbeidsledighet er det ikke spørsmål om hva som står i programmet eller ikke. Det som må gjøres vil bli gjort. Arbeiderpartiet blir dagstøtt utfordret av LO på dette område, og om det er noe vi må levere på, ja så er det å unngå arbeidsledigheten.
Viktige tiltak som arbeiderpartiet vil komme med
Umiddelbar lovfesting av rett til arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring for alle under 25 år er viktig. Dette vil oså gjøre at arbeidsledigheten i de eldre gruppen blir lavere.
Bedre ordninger for intern opplæring. Bedriftene som har mistet oppdrag til oljevirksomheten har sittet med mye kompetente folk. Slike perioder med nedgang må nyttes til kompetanseøkning. Da hadde det vært mye lettere for bedriftene til å holde på de unge som havner i arbeidsledighetskøen. Arbeiderpartiet vil legge bedre til rette for dette. Vi vil etablert regler for en ordning med tilgang til rullerende permitteringer.
I tillegg til dette kommer hele arsenalet av tiltak mot sosialt dumping og et useriøst arbeidsmarked.
Regjeringen har økt tilskuddene til lærlingeinntak. Dette er svært bra, men man må huske på at dette ikke nødvendigvis førere til at lærlingen får seg jobb etter læretiden. Den nye fagarbeideren står bedre rustet, men han står fortsatt i arbeidsledighetskøen. Et riktig tiltak, men ikke et tilstrekkelig tiltak.