De viktigste endringene er at sjåfører nå vil måtte sove på hotell dersom de har sovet 6 døgn i bilen, at de er nødt til å ta bilen til hjemlandet hver 8 uke uavhengig av hvor bilen da befinner seg, og at sjåførene må dra tilbake til heimlandet hver 4 uke uavhengig av hvor sjåføren befinner seg . For å unngå fusk med kabotasjereglene skal alle biler utstyres med smarte fatskriveåre som skal registerer grensekryssinger og kjøring. Og ikke minst skal utstasjoneringsdirektivet gjøres gjeldende også for sjåfører.

Motstanderne kaller EUs mobilitetspakke for “Macron pakken” siden den franske presidenten var en av driverne bak resultatet.

Et av de sterkeste argumentene motstanderne har skiver Euractiv,  er at pakken vil gi tomkjøring tilbake til hjemlandet og at dette vil  stride mot EUs grønne politikk. Tusenvis av lastebiler må kjøre tomme over store strekninger i Europa.

Frykten disse landene gir uttrykk for er nok ikke reelt knyttet til miljøtrusselen. Mer til at det blir redusert kjøring og bruk av transportselskap og sjåfører fra deres egne land.

Det er vedtatt at det skal foretas en evaluering av virkningene av de nye reglene i EUs mobilitetspakke . Det disse landene nå setter sin lit til et at evalueringen skal være ferdig før pakken iverksettes 1. januar 2022 og slik få argumenter for en omkamp.  Protestlandene har også varsel at de vil ta saken inn for EU domstolen.

Det er ingen grunn til å tro de vinner frem. EUs mobilitetspakke har solid forankring både hos parlamentarikerene i EU og i de største medlemslandene.

Denne saken viser at EU tar arbeidslivets utfordringer på alvor. Påstandene om at alt blir løst på liberalistenes vilkår stemmer ikke. Denne saken oser av sosialdemokratiske kompromiss. Den gir en klar forbedring av vilkårene for sjåfører og bedrifter i høykostlandene. Leder for Norsk Lastebileierforbund – Geir Mo – har sagt at når pakken er på plass vil dette kunne bety kroken på døra for Bring Trucking som er et norsk statlig selskap som har etablert seg i Slovakia for å drive tredjelandskjøring. Om de må legge ned aktivitet fordi de må gi sjåførene bedre vilkår er det ingen grunn til å synes synd på dem

Saken som jeg kommenterer er hentet fra  EURACTIV og kan i sin helthet leses her,