Det å lage en regel for å bruk den på et tilfelle  som har oppstått før regelen ble laget,  er ikke demokratisk. Og spesielt når at alt tyder på at det er for å utelukke en bestemt person.  Mesteparten av argumentasjonen mot Hagen dreier som om at man mener han som person ikke er egnet for en slik posisjon fordi han har en politiske merittliste som ikke passer inn,  og fordi at han er for selvopptatt. Men dette er ærlig talt ikke argument for at han ikke skal få plass i komiteen. Så prøver en å lage formalisme av det.

Utgangspunktet er Alfred Nobel sitt testamente.

Utgangspunktet for hvem som ska sitte i Nobelkomiteen og hva den skal gjøre, er Alfred Nobel sitt testamente. Der sier han kun en ting om hvem som skal utdele prisen. Det er at det norske Storting skal utnevne en komiteen som skal så for utdelingen.

för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer som väljas af Norska Stortinget.

Det eneste som således er er helt sikkert er at det Norske Stortinget skal oppnevne en komite på fem personer som skal stå for utdelingen av prisen. Ellers så sier Nobel ingen ting om hvem som skal sitte der eller hvilke krav som skal stilles til disse. .

Nobel sier i tillegg to ting om hvem som kan få prisen:

och en del åt den som har verkat mest eller best för folkens förbrödrande och avskaffande eller minskning af stående armeer samt bildande och spridande af fredskongresser.

Det är min uttryckliga vilja att vid prisutdelningarne intet afseende fästes vid någon slags nationalitetstillhörighet sålunda att den värdigaste erhåller priset, antingen han är Skandinav eller ej.

Allerede i testamentet ligger det bindinger til det politiske Norge.

Ved at Nobel har sagt at det er det norske Stortinget som skal utpeke de som skal utdele prisen,  ligger det allerede i testamentet en binding til det politiske Norge. Det er det norsk samfunnets øverste organ som utnevner hvem som skal sitt der, og den forpliktelsen  er det umulig å fri seg fra. Og i alle fall ikke etter det som skjer nå ved at en syr regler som skal hindre folk med en politisk merittliste som en ikke liker i å bli valgt.  Så at Stortinget utpeker hvem som sitter der, men ikke kan sitte der selv,  opphever ikke den politiske bindingen når det gjelder prisen. Den blir ikke mer uhildet av den grunn.

I de første tiårene var det vanlig at både sittende stortingsrepresentanter og statsråder var med i komiteen. Den første komiteen var såvel statsminister Johannes Steen, utenriksminister Jørgen Løvland, stortingsmann John Lund, jusprofessor Bernhard Getz og dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Dette var helt sikkert for å gi prisen maksimal pondus utad. Det skulle være gjevt å få prisen fordi den var uttalt av viktige folk.

Fra nettsiden til Nobelprisen kan en videre lese:

Med et så sterkt innslag av fremtredende politikere viste det seg etterhvert vanskelig å overbevise verden forøvrig om at komiteen i sitt arbeid ikke ble påvirket av norske myndigheter. I 1936, i forbindelse med pristildelingen til Carl von Ossietzky, ble praksis endret slik at fungerende regjeringsmedlemmer ikke lenger fikk sitte i komiteen. I 1977 skjedde det en ytterligere innskjerping av hensyn til komiteens uavhengighet. Da ble det bestemt at heller ikke sittende stortingsrepresentanter kunne velges inn i Nobelkomiteen. Samtidig endret komiteen navn fra Det norske Stortings Nobelkomite til Den norske Nobelkomite.

At vararepresentanter ikke kan sitte i komiteen er tatt ut av løse lufren.

Som man ser er det allerede vedtatt at Stortingsrepresentanter ikke kan sitte i komiteen. Det har de allerede tolket seg bort fra i flere tilfeller. Men det som aldri har vært sagt før er at vararepresentanter ikke kan sitte der. Dette er en nytolkning som kom opp i forbindelse med Hagen saken. Tatt helt og holdent ut av løse luften.

Selv satt jeg som vararepresentant til Stortinget i 12 år fra 1985 til 1997 og møtte 29 dager. Nå sitter jeg som vararepresentanter for ytterligere 4 år og har ikke møtt overhode. Dette skulle altså gjøre meg uegnet til å sitte i Nobelkomiteen. Det er mange stillinger i det norsk samfunnet som vil gjort en langt mer uhildet  som medlem i komiteen en det.

Jeg mener vi gjerne kan diskutere disse tingene. Det er noe verden er opptatt av. Uten at jeg tror det endrer en tøddel at vararepresentanter til Stortinget ikke skal kunne velges til Nobelkomiteen.

Skal Stortinget oppnevne Nobelkomiteen.

Skal vi diskutere det bør diskusjonen starte der den bør.  Skal Stortinget oppnevne Nobelkommiteen overhode? Først ved å frasi seg denne oppgaven vil en unngå at det stilles spørsmål ved habiliteten til utdeler.  Men sier en det,  vil ikke Stortinget  kunne sette noen andre til å gjøre det. Regelen vil da være at Nobelstiftelsen vil måte tildele ansvar for prisutdelingen til noen andre. Dette trenger ikke være til Norge.

Nobel selv har aldri sagt hvorfor han mente norge skulle utdele akkurat denne prisen,. Men det er vel naturlig å tenke seg at det var fordi Norge var sammen med Sverige i en personalunion,  der Norge ikke hadde egen utenrikspolitikk og var uten muligheter til å gå til krig,  og med renomme som sterkt opptatt av fred og forsoning.

Gjer vel og abonner på nyhetsbrevet mitt.