Meland må skjerpe seg. Utredningen om lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk haster.
Skal norske sjøfolk få være med inn i fremtida er det ikke nok med en skipsfartspolitikk hvor vi kun tar sikte på å være et registerland for norske skip og rederier med noen kontorbygg. Da kreves det aktive tiltak for å legge tilrette for at vi kan ha norske sjøfolk, godt kompetente og med lønninger og arbeidstider som andre nordmenn.
Det haster å få igang utredningen om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk
Før valget uttrykte alle partene seg støttende til kravet om en utredning om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. I alle fall på overflaten. Noen litt mer motstrebende enn andre.
Monica Meland har hatt møte med partene, men lite har skjedd. Så Geir Pollestad fra Senterpartiet fant det nødvendig å ta det opp i Stortingets spørretime hvor han stilte dette spørsmålet:
«Kva er status for arbeidet med ei utgreiing av krav om norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvatn?»
Av svaret hennes tar jeg med følgende
Som jeg opplyste på møtet med partene, ser jeg for meg at vi må utrede tre hovedtemaer.
For det første må utredningen klargjøre det juridiske handlingsrommet i saken. I dette ligger at det må vurderes hvilke muligheter Norge har til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i lys av våre internasjonale forpliktelser, herunder flaggstatsprinsippet.
For det andre, og gitt at det foreligger et juridisk handlingsrom, vil utredningen måtte vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes.
For det tredje må utredningen inneholde en vurdering av konsekvensene av eventuelt å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.
Avgjørende at utredningen skjer i et partssammensatt utvalg.
Arbeidstakersiden har gitt sterkt uttrykk for at utredningen må skje i et partssammensatt utvalg og ikke i et utvalg bestående av juridisk ekspertise. Juridisk ekspertise fungerer helt annerledes når den opptrer i sammen med de som kjenner problemstillingen på kroppen og kjenner det praktiske. Å overlate alt til juristene gir ikke det samme resultatet. Ingenting er mer usikkert enn tolking av juss, og ingen er flinkere til å gi alternative svar enn jurister. Jeg pleier si at det er alltid 50 prosent av dem som tar feil. Derfor er det viktig at “legmennene” også slipper til.
Derfor er det helt avgjørende om en slik utredning ha legitimitet, at den er utredet i et utvalg bestående av såvel praktikere som juridiske eksperter. For eksempel slik vi gjorde da vi utredet tilsvarende problemstilling for flyttbare rigger på sokkelen i det såkalte Bull utvalget.
Dessuten vet vi at både Frp og Høyre innerst inne er imot at norske lønns- og arbeidsvilkår skal legges til grunn på norsk sokkel og i norske farvann, så vi må ikke la dem få mulighetene til å legge kravet ved å legge ftilrette for en utredning med feile svar.
Meland kunne ikke gi noe svar om når selve utredningen det kunne settes igang, men lovte at det var noe de holdt på med og at hun ville kalle inn til snarlige møter med partene for å diskutere fremdrift.
Vi ser ESA nå konkluderer med at norske arbeidsplasser og lønns- og arbeidsvilkår er et legitimt hensyn for å innføre nasjonale særregler og det styrker kravet for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på kontinentalsokkelen den hinder av EØS avtalen