Oljepolitikk

For meg betyr olje arbeid. Dette er viktigere enn inntektene til samfunnet, selv om inntektene til samfunnet også betyr arbeid indirekte, og arbeid på sin side betyr inntekter til samfunnet.Ingenting er viktigere for et menneske enn arbeid. Har man jobb og lønn er man fri til å gjøre det meste av det man vil. Og oljen har gitt oss mye arbeid og frihet opp gjennom årene. Bare en del av sokkelen vår er utbygd og vi mener fortsatt at de utvinnbare ressursene er større enn de vi har utvunnet så langt. Da er det altfor tidlig å gi seg, slik mange vil. De som vil gi seg argumenterer ut fra klimahensyn. Dette er helt uforståelig da klimautslippene i verden kun vil øke om vi trapper ned. Norge er et av de landene som produserer med minst utslipp i dag. Om vi reduserte vår produksjon vil andre land umiddelbart overta med høyere utslipp. Amerikansk skiferolje slipper for eksempel ut 5 ganger så mye CO2 per fat olje som vi gjør. I tillegg vil produksjonen vår kunne erstattes av andres utslipp i og med at vi ved å redusere skaper rom for disse utslippene under EUs felles klimagasstak. Derfor skal olje- og gassvirksomheten i Norge i lang tid fremover være vår viktigste næring.

Spørsmålet om eventuell utvinning av petroleumsressurser i Lofoten, Vesterålen og Senja har vært en het potet i mange valgkamper og kommer til å bli det nå også. Vi er nå kommet så langt at vi kan sette i gang en konsekvensutredning om vi vil. Det er vi nødt til om vi skal kunne bygge ut. Jeg er opptatt av at vi får satt i gang en konskvensutredning så får vi diskutere hva vi skal gjøre når alle fakta er på bordet. Det som taler for at vi bør sette i gang utvinning er alle de verdiene som ligger der. Det kan være verdier for over 1000 milliarder kroner. Og investeringene som må til for å få opp alle ressursene skaper svært mange arbeidsplasser. Også for oss i Hordaland som sitter på store deler av leverandørindustrien som trenges. Vi har også store selskaper innen konstruksjon, vedlikehold ,rigg, operatørselskaper og oljeservice i Hordaland og disse vil også nyte godt av en utbygging i Nordområdene. Men viktigst er det at det skaper næringsaktivitet i nord om det gjøres funn. Jeg kan forstå at folk er negative til oljeutvinning om de ikke føler de får noe igjen for å stille områdene til disposisjon. Derfor må staten være klinkende klar på at det skal legges aktiviteter til landsdelen om det skal iverksettes en utbygging. På samme måte må det stille klare krav slik at oljeindustrien ikke går på bekostning av andre næringer og miljøet. Man må hele tiden legger føre var prinsippet til grunn. Det argumentet som jeg ikke synes er verd å høre på er at det øker klimaproblemet. Norsk olje- og gass vil fortrenge mer forurensende fossile brensel ellers i verden. Det er fakta.

Strøm til utlandet

Billig strøm har vært en kampsak for meg og Industri Energi. Og svært mange ansatte i Hordaland er avhengig av dette. Billig strøm har vært grunnlaget for vår industrialisering. Bedriftene ble bygd der fossene var og folk flyttet etter. Vi har blitt en av de store produsentene av industriprodukter som krever mye energi i produksjonsprosessen. Og strømmen har som råvare i denne prosessen blitt videreforedlet til enda mer høyverdige produkt som for eksempel aluminium eller silisium. Men mange vi heller selge kraften til høystbydende i Europe. Det vil ødelegge for industrien ved at kraftprisen går opp og det vil ødelegge for alle nordmenn som må betale mer for strømmen. Først må de betale for en storstilt utbygging av kabler, deretter må de betale høyere pris for strømmen. Økt strømsalg til utlandet er en av de tingene jeg vil kjempe mot.

Klimapolitikk

Jeg er også opptatt av en god klimapolitikk. Det har vi ikke i dag. Vi er i dag tilsluttet EUs kvotesystem og det bør vi være også i fortsettelsen. Vi kan da benytte oss av felles fleksible mekanismer som spenner over mange land. Følger vi EUs mål vil vi nå klimaforpliktelsene våre om å ha en temperaturøkning på mindre enn 2 grader i dette århundre. Vi trenger ikke derfor spesielle symboltiltak ut over dette. Klimapolitikken må for det første være fundamentert på at de tiltakene vi setter i gang bør føre til redusert utslipp. Ellers er de ikke noe vits i. Derfor må utslippene fra «vugge til grav» kartlegges gjennom såkalte livssyklusanalyser. Deretter mener jeg vi bør satse ytterligere rensing og lagring av CO2 fordi jeg med min beste vilje ikke klarer å se vi kan nå klimamålene uten. Fordelen med dette tiltaket er at vi også kan fortsette med fossil brensel fordi den ikke lenger forurenser. Det hevdes det er dyrt, ja det er det. Men vi får det igjen ved at vi kan være en oljenasjon lenger og det skaper mange arbeidsplasser. Dette tas aldri med i regnestykket til økonomene.

Sosial dumping

Kampen mot sosial dumping er viktig. Skal vi kunne fortsette med utveksling av arbeidskraft over landegrensene er det helt avgjørende at det må gis garantier for at arbeid i Norge ikke utføres til lavere vilkår enn det vi ville lagt til grunn for samme arbeid utført av organisert arbeidskraft i Norge. Det er dessverre langt til vi er der og globaliseringen stiller oss overfor en rekke utfordringer.

Det er opp til tariffpartene og til politikerne til å lage de nødvendige lover og regler for å hindre dumping. Men dessverre ender man svært ofte opp i en EU eller EØS debatt når spørsmål om sosial dumping kommer opp. Vi er avhengig av å ha en avtale med EU som sikrer oss tilgang til det indre marked. Det får vi ikke om vi ikke har de samme konkurranseregler som de og gir dem samme tilgang til vårt marked som vi til deres. Dette blir derfor en avsporing som gjør at folk begynner å tro at sosial dumping er noe vi må godta ved at vi har EØS avtalen. Ingenting er mer feil. Vi kan kanskje ikke gjøre alt som før, men vi kan oppnå samme resultat. Det er helt og holdent opp til politikerne.

Flere kommuner og fylker har laget innkjøpsregler som demmer opp for sosial dumping. Alle kan gjøre dette. Det har med politikk å gjøre. Land som for eksempel Østerrike har bøteleggingsmuligheter dersom ikke tariffavtalene i landet følges. Det kan gjøres her også om politikerne vil. Lov om sosial dumping kan utvides slik at kravene som stilles for å få avtalene allmengjort blir enklere å tilfredsstille, samt vedta at mer av innholdet i tariffavtalene skal allmenngjøres. Da vi fikk loven var frykten at de som fikk lønn etter allmenngjorte avtaler skulle få for gode vilkår. Dette er kanskje ikke den viktigste problemstillingen lenger. Det kryr av muligheter, bare politikerne vil. Dette bare som noen eksempler. Jonas har allerede vært ute med fire viktige krav:

 •Avskaffe bemanningsbransjens «faste ansettelser uten lønn mellom oppdrag». Dette er en ansettelsesform som fratar folk grunnleggende rettigheter som ansettelsesvern, og gjør at mange ikke tør å fagorganisere seg.
•Utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.
•Sørge for at arbeidsmiljøloven gjelder også for oljearbeidere som jobber på såkalte flerbruksfartøy, for å forhindre lovløse tilstander i Nordsjøen.
•Reversere bestemmelsene om utvidet rett til midlertidige ansettelser

Industriarbeidsplasser og et trygt arbeidsliv

Det mangler ikke politikere med gode idéer til hva vi kan bruke penger på. Under den blåblå regjeringen har det heller ikke manglet politikere som vil kutte i velferdsgodene våre, for å kunne gi mer til de som har mest fra før.

Jeg ønsker å ha et annet utgangspunkt, jeg vil legge vekt på at vi må skape i fellesskap, før vi kan dele i fellesskap. Uten inntektene fra industrien har vi ikke råd til fellesskapet vårt.

Vi skal selvsagt søke svarene på hvordan fremtiden ser ut, men aldri glemme at ny industri og ny teknologi kommer til å stå på skuldrene av den vi allerede har.

Derfor er en petroleumspolitikk som skaper arbeidsplasser, strøm til industrien til konkurransedyktig pris, og et trygt arbeidsliv så viktige politiske saker for meg. Fra femteplassen på Hordaland Arbeiderpartis liste håper jeg å kunne bli en klar og tydelig industristemme på Stortinget. Og fra flere tiårs tillitsvalgtarbeid vet jeg at en god arbeiderpartipolitiker har tette bånd til fagbevegelsen, en som søker og lytter til kunnskapen fra arbeidsplassene. Jeg håper derfor på et nært samarbeid med dere i tiden som kommer.

Sammen er vi sterke!