Infrastruktur og flypassasjerenes sikkerhet trues i dag av ikke tilsiktede effekter av dereguleringen i luftfart

Image Credits: Bruno Geiger.

Luftfarten har de siste tiår opplevd en voldsom vekst. Omfattende liberaliseringer har ført til økt mobilitet, fallende billettpriser og flere flyruter – alt sammen til gavn for forbrukerne. Dette er positivt, da langt flere har fått tilgang til flytransport. Luftfart er samtidig en del av et finmasket overnasjonalt transportsystem som utgjør fundamentet for effektiv transport, industriutvikling og bosetning globalt. Geografien i Norden medfører at mange lokalsamfunn ville vært relativt isolert, hvis de ikke hadde vært forbundet med storbyer gjennom et effektivt nettverk av flyruter. Som følge av dette er luftfart også spesielt viktig for Norge da den knytter vårt langstrakte land nærmere Europa og verden. Dette øker igjen muligheten for næringsvirksomhet og turisme i hele landet, for frakt av varer mm.

Usunn konkurranse gjør at selskapene som betjener ulønnsomme innenriksstrekninger ikke klarer å overleve

Fundamentet i dette transportsystemet utgjøres i første omgang av nettverksselskapene, som sørger for at det går fly mellom A og B hele dagen. Selskaper som SAS, AF/KLM, Lufthansa og BA er eksempler på slike nettverksselskaper der driftsmodellen gjør det mulig å betjene ikke lønnsomme innenriksstrekninger, gjennom kryss subsidiering med lønnsomme strekninger. Usunn konkurranse fra en del lavprisselskaper, heriblant Ryanair, har imidlertid medført, at nettverksselskapene i dag sliter med å overleve. I en slik uregulert konkurransesituasjon vil ruter med lavt passasjergrunnlag ikke være mulig i fremtiden. Dette kan igjen få store konsekvenser for infrastruktur, for sysselsetting og for den spredte bosetningen i Norge.

De ansatte har blitt salderingsposten

I dette vekst mekka, har dessverre også de luftfartens ansatte blitt salderingsposten. Spesielt har lavprisselskapenes atypiske ansettelser og kreative selskapsstrukturer, skapt grunnlag for en myriade av midlertidighet og null timers kontrakter. Her opptrer eksempelvis flygere i dag som selvstendig næringsdrivende, hyret inn via bemanningsbyråer, oftest uten sykelønn, feriepenger eller pensjonsavsetninger. Slike kontrakter skaper selvsagt stor usikkerhet, der frykt for bortfall av inntekt eller kontraktsfornyelse medfører at det er betydelig risiko for at piloter på slike kontrakter, befinner seg i cockpit med ansvar for hundrevis av passasjerer selv om de er syke, eller av andre årsaker ikke burde være på jobb. Kreative selskapsstrukturer kombinert med den frie etableringsretten i EU skaper videre betydelig utfordringer ift tilsyn med en svært sikkerhetskritisk bransje.

Summen av alle forhold utgjør en vesentlig trussel mot flysikkerheten.

Det bør derfor ikke være vanskelig å forstå at summen av disse forhold i dag faktisk utgjør en vesentlig trussel mot flysikkerheten, som i neste omgang vil kunne få uakseptable følger for passasjerene. På toppen av dette opplever bransjen en økende og usunn konkurranse fra tredjeland. Dette utfordrer de konkurransemessige vilkår i hele EU. Her har Gulfstatene, gjennom 50 MRD i ulovlig statsstøtte de siste 10 år, subsidiert dagens kunstig lave billettpriser. Denne svært urettferdige konkurranse utgjør også en betydelig trussel for europeiske flyselskapers fremtidige eksistens og dermed for 1,2 millioner arbeidsplasser som er tilknyttet europeisk luftfart.

Gledelig at Arbeiderpartiet nå tar fatt og vil tilpasse regelverket til den nye tiden

Gjeldende EU-lovgivning på luftfartsområdet er samtidig fra en tid, hvor luftfart var markant annerledes, enn den er i dag. For å unngå utilsiktede skadevirkninger er det nå tvingende nødvendig å tilpasse både nasjonale og internasjonale regler. I denne sammenheng er det gledelig at Arbeiderpartiet i programmet for den kommende stortingsperiode har programfestet slik regulering. Da dette også må på plass på europeisk nivå har partiet, gjennom arbeidet i SAMAK (Samarbeidskomiteen for de nordiske LO/sosialdemokratiske partier), i inneværende år, vedtatt konkrete forslag til regulering på området. I sin kullsviertro på markedets fortreffelighet deler dessverre ikke den sittende regjering eller dets støttepartier bekymringen for den negative utviklingen beskrevet over. Dette er i mine øyne nok en grunn til at vi behøver et regjeringsskifte til høsten. På denne måten kan vi stoppe en uønsket utvikling, samt hindre uakseptable konsekvenser for både samfunnet og det reisende publikum.