Ikke alle rike skaper arbeidsplasser

Spørsmål om skatt er alltid betente

Det handler tross alt om hvem som skal bidra til fellesskapet og med hvor mye. Hvilket svar vi lander på avgjør om vi gjør de rikeste rikere, bevarer status quo eller utjevner forskjeller. Derfor hilser jeg debatten om formuesskatten veldig velkommen i denne valgkampen.

I BT 7. juli skriver eierne av Solstrand Hotel & Bad at de mener formuesskatten er en trussel mot norske bedrifter. Det er viktig å diskutere hvordan skatten slår ut for bedriftseiere. Solstrand er en flott bedrift som betyr mye for vår region. Men det er sterkt behov for å oppklare noen myter i debatten.

Først: formuesskatten er en personskatt, ikke en skatt på bedrifter. Den sørger for at de som har mest betaler litt mer til fellesskapet. Slik skatten debatteres nå får man inntrykk av at alle rike personer i Norge er folk som eier familiebedrifter og ansetter folk i sine lokalsamfunn. Slik er det ikke. Fjerner vi formuesskatten vil også rike arvinger og andre som ikke har skapt en arbeidsplass i sitt liv slippe å betale skatt. Det er urettferdig.

Les denne: Mer løskrutt mot formuesskatt

Formueskatt og norsk eierskap.

Så til argumentet om at skatten bidrar til å redusere norsk eierskap. Dette er feil. Den totale skatten på personlig rikdom er i snitt 3 prosent i Norge og 5,6 prosent i andre rike land (OECD-området). Det er altså billigere å være rik i Norge. Norske eiere «tappes» i mindre grad enn andre lands eiere, hvis man vil bruke slikt språk om å bidra i spleiselaget.

Formuesskatten er ikke mer skadelig for konkurransekraften til norskeide bedrifter enn noen annen skatt rettet mot bedriftseiere. Setter man høyresidens argument på spissen burde alle rike folk i Norge slutte å betale skatt fordi de kunne tenke seg å skape arbeidsplasser. Det blir absurd å tenke slik.

Formueskatten påvirker ikke utlendingers vurdering av norske bedrifter.

Formuesskatten påvirker heller ikke en utenlandsk investors vurdering av norske bedrifter. For dem er norske bedrifter verd akkurat like mye med eller uten formuesskatt. For norske eiere treffer formuesskatt uansett om de investerer i Norge eller i utlandet. Dermed påvirkes heller ikke deres beslutninger av denne skatten. Dramatikken forsvinner.

Det gir heller ikke mening at norske eiere skulle ønske å selge bedriftene sine for å unngå formuesskatt. Om man selger, må man uansett betale formuesskatt av verdiene man realiserer. Det er, med andre ord, like klokt å investere pengene i lønnsomme norske bedrifter om vi har formuesskatt eller ikke. Og kapitalbeskatningen for en investor er grovt sett redusert de siste årene.

Arbeiderpartiet vil senke selskapsskatten

Når Solstrand-eierne har fått økt formuesskatt under Høyre/Frp-regjeringen handler dette om endringer i hvordan man setter likningsverdi på næringseiendom. Endringen ble gjort blant annet for å hindre at det skal være mye billigere å eie store eiendommer enn bedrifter. De fleste er enige om at det er en ulempe at for mye penger ligger sementert i eiendom. Så må vi heller se på endringer i skattesystemet slik at bedrifter som Solstrand ikke blir urimelig behandlet. Blant annet ønsker Arbeiderpartiet å senke selskapsskatten, som i motsetning til formuesskatten er en skatt bedriftene faktisk betaler.

Skattesystemet blir aldri perfekt. Endringer som er til det beste for de fleste vil alltid slå skjevt ut for noen. Det må vi prøve så godt vi kan å unngå. Men å fjerne formuesskatten, slik Høyre og Frp ønsker, ville være en uopprettelig feil. De rikeste i Norge har allerede fått milliarder i skattekutt under Solberg-regjeringen. Det er penger som forsvinner fra sykehus og skoler. Debatten om formuesskatten er en god illustrasjon på verdivalget vi står ovenfor ved høstens stortingsvalg.

Denne artikkelen er tidliger publisert i BT: Alle rike skaper ikke arbeidsplasser