Denne artikkelen er hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt – 11. mai 2017. Overskriftene er laget av meg.

Generaladvokaten i EU-domstolen mener at den tyske medbestemmelsesordningen, hvor kun ansatte i hjemlandet kan delta i valg av ansatterepresentanter til styret, er forenlig med EU-traktaten. Uttalelsen har betydning for tolkningen av EØS-avtalen.

Har den nasjonalt ansatte rett å fortsette i styret om han/henne flytter til utlandet

Nylig kom generaladvokaten med et forslag til avgjørelse i en sak mellom aksjeeieren Erzberger og det tyske selskapet TUI. Saken gjelder en sentral del av det tyske bedriftsdemokratiet, og har derfor fått stor oppmerksomhet i Tyskland. Etter de tyske reglene for medbestemmelse, er det kun ansatte i Tyskland som har stemmerett og er valgbare til styret i et selskap. Erzberger gikk til sak mot TUI om hvorvidt TUIs styre var korrekt sammensatt, og hevdet blant annet at det tyske regelverket er i strid med ikke-diskrimineringsprinsippet og reglene om fri flyt av arbeidskraft i EU-traktaten. Erzberger mente at regelverket diskriminerer mellom ansatte i Tyskland og ansatte som arbeider ved filialer eller datterselskaper i andre EU/EØS-land. Videre ble det pekt på at en tysk ansatt som flytter til en filial eller datterselskap i et annet EU/EØS-land mister sin stemmerett og valgbarhet. En ansatt som allerede sitter i styret, må vike sete ved flytting ut av Tyskland. På bakgrunn av dette ble det hevdet at reglene også hindrer fri flyt av arbeidskraft.Generadvokaten i EU hevdet at det er greit at det er greit at det bare er nasjonalt ansatte som er valgbar til konsernstyret. Våre volk i ESA mener at folk skal kunne velges fra hele verden

Generadvokaten i EU hevder at det er greit at det at det bare er nasjonalt ansatte som er valgbar til konsernstyret. Våre folk i ESA mener at styrerepresentanter folk skal kunne velges fra hele verden

Da saken kom opp for ankedomstolen i Berlin, stilte domstolen spørsmål til EU-domstolen om hvorvidt de tyske medbestemmelsesreglene var forenlig med EU-traktatens regler om ikke-diskriminering og fri flyt av arbeidskraft. Europakommisjonen støttet i sitt muntlige innlegg at ordningen er forenlig med EU-traktaten. EFTAs overvåkingsorgan ESA holdt også innlegg på den muntlige høringen, som ble avholdt 24. januar i år.

Generaladvokaten mente, i motsetning til blant annet Kommisjonen og ESA, at reglene ikke innebar noen restriksjon på fri flyt av arbeidskraft. Han viste blant annet til at arbeidssituasjonen til en arbeidstaker bestemmes av det medlemslandet hvor arbeidsaktiviteten utføres, og at det i mangel av harmoniserte regler på området, ikke kan kreves at et medlemsland inkluderer ansatte i andre land i bedriftsdemokratiet i selskaper på eget territorium.

EU domstolen fatter endelig avgjørelse

Dersom EU-domstolen i sin avgjørelse likevel vil komme til at reglene innebærer en restriksjon på fri bevegelighet, mente Generaladvokaten uansett at restriksjonen ville være tillatt fordi den er begrunnet i et allment hensyn, nemlig å sikre deltakelse i bedriftsdemokratiet i et selskap i samsvar med nasjonale, økonomiske og kulturelle forhold. Dette var også i tråd med blant annet Kommisjonens syn i høringen.

Generaladvokaten konkluderte dermed i sitt forslag til avgjørelse med at reglene i EU-traktaten om ikke-diskriminering og fri flyt av arbeidskraft ikke var til hinder for det tyske regelverket om bedriftsdemokrati. Det er EU-domstolen som skal treffe endelig avgjørelse i saken, og forslaget fra generaladvokaten er ikke bindende for EU-domstolen. Ofte blir likevel forslaget til avgjørelse fulgt.

Den norske ordningen med ansatterepresentasjon ble trukket frem i høringen, jf. en artikkel på Oxford Business Law Blog. Iht. aksjelovgivningen i Norge kan det inngås avtale mellom et konsern og dets ansatte om at ansatte i konsernet skal regnes som ansatt i selskapet ved valg av ansatterepresentanter til styret. I praksis blir imidlertid utenlandske datterselskaper ofte holdt utenfor slike konsernordninger. Se også innlegg om saken fra Fafo-forsker Inger Marie Hagen i Dagens Næringsliv.