Formuende stortingsrepresentanters dilemma
Image Credits: Stortinget.
Klassekampen kommenterte på tirsdag saken hvor Jonas Gahr Støres familieselskap Femstø har investert 3 prosent i et boligbyggeprosjekt i Oslo og hvor det ble avdekket at det ble brukt noen bemanningsselskaper med nulltimerskontrakter.
Klassekampen støtter Støre
Klassekampens Bjørgulf Braanen sier det slik “Dobbeltmoralen i denne saken er det Høyre som står for når de kritiserer Støre i skarpe ordelag, men samtidig ikke vil vedta lover som forbyr denne typen kontrakter.”
Klassekampen om Høyres dobbeltmoral
Også Høyres Michael Tetzschner gikk ut og forsvarte Støre og satte på mange måter skapet på plass. Han kaller medieomtalen for utrolig smålig og moralistisk, og at den kan ha som resultat at man som stortingsrepresentant ikke får delta i samfunnslivet på linje med alle andre. Og dette er et godt poeng.
Dagbladet om Michael Tetzschner forsvar av Jonas Gahr Støre
De formuende på Stortinget
Arbeiderpartiets leder er en av de som var formuende før han ble valgt inn på Stortinget. De har et ansvar for at denne formuen forvaltes forsvarlig. Men så er spørsmålet hvor mye kan man forvente at en strotingsrepresentant følger opp i egne foretninger, eller i hele tatt, skal han gjøre det. Skal han involvere seg aktivt samtidig som han sitter på Stortinget eller blir Statsminister.
Høyres Henrik Asheim mener at før Støre gikk ut og lanserte at nulltimerskontrakter skulle forbys, så skulle han ha sjekket gjennom investeringene sine og sett på om det var noen steder hvor han hadde investert der det foregikk arbeid med nulltimerskontrakter eller var andre kritikkverdige forhold.
Har du lest denne: Garantisten mot sosial dumping heter fortsatt Jonas og Arbeiderpartiet vil ikke selge Norge
Flere stortingsrepresentanter er som sagt formuende og investeringene er ofte plassert i flere firma som igjen eier aksjer i andre firma. Kan man da forvente at en Stortingsrepresentant har full kontroll over innholdet i ansettelsesavtalene i innleiedriftene som jobber for bedriftene han eller hun har direkte eller indirekte investeringer i. Om det foregår ting der som kan være vanskelig å forsvare opp mot egne politiske synspunkter. Skal en formuende stortingsrepresentant uttale seg mot et forhold uten å bli kalt dobbeltmoralist, må han/hun da sjekke ut hvordan det samme forholdet praktiseres i de bedriftene han eier direkte eller indirekte, og eventuelt få det avviklet i forkant?
Et urimelig krav at formuende Stortingsrepresentanter personlig skal ha detaljkunnskap om aktiviteten i bedrifter de har investert i.
Jeg synes det blir et urimelig krav. Det vil være svært vanskelig å plassere penger om man som liten investor skal stilles til ansvar for ting som skjer langt ute i verdikjeden i et firma du har investert i. Dette gjelder om det er politikere eller et av fagforbundene i LO som har investert pengene sine aksjer eller aksjefond. Jeg brukt i Dagsnytt 18 et eksempel på en stol jeg hadde kjøpt i en møbelbutikk . Den ble levert hjemme hos meg og skrudd i sammen av to karer. Skulle jeg ha sjekket hvilket ansettelsesforhold disse hadde til møbelbutikken? Var de innleid gjennom et bemanningsselskap og gikk på nulltimerskontrakter? Hadde jeg vært sentral politiker hadde jeg eksponert med for en sak i Dagbladet om jeg ikke hadde sjekket ut dette. For eksempel: “Sentral politiker bruker utleide østeuropeere på nulltimerskontrakter til å sette sammen møbler”
Slik kan vi ikke ha det. Du skal kunne gå inn i en butikk i Norge og gjennomføre et kjøp uten å måte sjekke ut om det har foregått ting under produksjonen/leveransen som du ikke liker. Og det er her Jonas gjør det 100 prosent riktige. Han vil lage lover som gjør at når du investerer eller handler så skal du være trygg på at det er innafor lovlige eller etiske normer som samfunnet har akseptert. Og dersom du ønsker å endre disse så må du ha lov å ta initiativ til det også uten å bli kalt dobbelmoralist.
Høyre har satt ned skattene. Det er jeg imot. Jeg vil for det meste ha dem opp igjen. Er jeg da en dobbelmoralist fordi jeg betaler den skatten som er bestemt av Høyre og ikke mer. Selvsagt ikke, men Asheim og Høyres argumentasjon kan fort trekkes hit.
Jeg har jobbet i mange år mot sosial dumping. Så oppdager vi ved en kontroll at en bedrift ikke følger reglene eller ikke har opprettet tariffavtale. Da går vårt krav mot bedriften. Nekter de å imøtekomme kravene hender det vi involverer eierne eller oppdragsgiverne. Eiere som annonserer at de vil selge aksjene sine og trekke seg ut er kjærkomne. Men vi opplever det sjelden, for i de fleste tilfeller nekter eierne å mene noe annet enn ledelsen. Men når det lykkes gir det en ny dynamikk. Ingen liker at aksjonerer trekker seg ut fordi bedriften ikke oppfyller en standard som eierne krever. Det skulle ikke forundre meg om all den blesten denne saken nå har skapt har bidratt til at ting løser seg. Stein Erik Hagen kan ikke være bekjent at han fortsetter i prosjektet før nulltimerskontraktene er borte.