Er gode skift og rotasjonsordninger den smarte måten å løse nye utfordringer i arbeidslivet med ?
Jeg mener arbeidslivet vil trenge gode skift og rotasjonsordninger for å løse mange utfordringer. Politikerne må sette seg inn i hva som gjelder og føre en politikk for dette om det viserer seg fornuftig. LO og fagbevegelsen må være villige til å vurdere sin holdning til normalarbeidsdagen til beste for flest. Skift og rotasjonsarbeid, nattarbeid, er normalarbeidsdagen for veldig mange og det er nå så mange ordninger og avtaler at det er lett å gå seg vill.
I media høres hele tiden problematiseringen rundt eldrebølgen, fagutdanning, bosetting, ingen gutter i enkelte yrker, mangel på fagfolk, sentralisering.
Vi vet også at digitalisering endrer hvor arbeidsplassene fysiske utføres. Mange offshore jobber flyttes nå til land og utland
Nordområdene får ikke tak i fagfolk
Sentraliseringen øker og pendlerbetingelser blir stadig dårligere, for å nevne noen.
Selv er jeg fagarbeider, på 80 tallet skulle jeg bli maskinist i handelsflåten, det tok en brå slutt grunnet utflaggingen, utflaggingen var og er en stygg sak, men i et større perspektiv kanskje ikke så dumt på den tiden siden mye sjøfolk fikk jobb i oljeindustrien offshore. Denne utviklet seg raskt med gode jobber og bra skiftordninger. Avkastningen for landet tatt i betrakting var denne ressursbruken smart og sammenfallet er så bra at en skulle nesten tro det ikke var tilfeldig.
På 80 og 90 tallet erfarte vi også at Hydro stengte portene i hjørnesteinsbedrifter i små lokalsamfunn i innlandet på Østlandet, senere med store omlegginger i industrien langs kysten.
Folk mistet ikke jobben, de begynte offshore isteden. Og mange bor faktisk på samme plass i dag og bidrar i høyeste grad til å holde liv i slunkne kommunekasser, lokale bedrifter og bygde Norge generelt. Skift og rotasjonsordninger offshore er en viktig årsak til at folk kan bo der de føler seg hjemme. For egen del bor jeg fortsatt i Telemark selv om jobben har vært på sokkel de siste 30
Kanskje hadde de forutseende politikerne som meislet ut oljepolitikken en tanke om skiftordninger når da sa at olja skulle komme hele landet til gode? Som eksempel skal en fagarbeider fra Hammerfest ha lik mulighet til en jobb på sokkelen som en fra Stavanger eller Bergen, skiftordning og reisebetingelser har gjort dette mulig frem til nå. Skiftordningen er også en vesentlig grunn til at mange vil jobbe på sokkelen. Lønnen er ikke det viktigste slik jeg oppfatter holdningene.
Endringene vi står overfor kan muligens finne en delvis løsning i gode skift og rotasjonsordninger med gode reisevilkår. For meg er det ikke viktig om jeg jobber på sokkel, i Hammerfest, Bergen, eller Burundi for den del, så lenge jeg kan bo hjemme. Om et kontrollrom offshore flyttes til Bergen betyr ikke det så mye om jeg følger med, så lenge skift/rotasjonsordningen med lønns og arbeidsvilkår består. Må jeg flytte til Bergen derimot taper Telemark, familien, jeg vil bli sannsynligvis bli tvunget til å flytte eller slutte!
Dersom vi sliter med å få helsearbeidere til en avsides kommune, kan det være en mulighet å tilby gode skift og rotasjonsordninger som offshore for eksempel?
Dersom ingen vil velge et yrke vi trenger folk i, kan det være en ide å gjøre noe av det samme? Min erfaring er at mange typer fagarbeidere gladelig har byttet yrke fordi de heller ville jobbe offshore på grunn av skift/rotasjonsordningen! Det er viktig å merke seg at det aller meste skjer innenfor AML også offshore men det vil være utfordringer med nattskift og lange dager.
Næringslivet sliter med å få fagarbeidere til Hammerfest og nordområdene, er årsaken at politikerne krever bosetting for å få jobb der? Folk flytter ikke dit til tross for finnmarkstillegg og andre goder. En ser er at mange ungdommer i jobb der oppe lever med to husholdninger, en der de hører hjemme og en der de jobber.
Må man også spørre seg om det er rettferdig, at en finnmarking skal ha rett til å jobbe på sokkelen, men en sørlending som får jobb i Finnmarks oljeindustri skal tvinges til å flytte. Og Hva vil skje når vi får de store endringene offshore, mangfoldige tusen fagarbeidere må flytte for å få jobb i nye næringer, hva blir konsekvensene for kommune Norge?
De store omleggingene vi ser vil komme i industrien vil medføre politisk endring, er det dette Siv forbereder nå? Hun gjør pendling stadig dyrere, slik tvinger hun også frem flytting, dette er i høyeste grad distriktspolitikk. En dårlig en spør du meg! Man må også spørre seg om tvangsflytting er løsningen på næringslivets behov for «fleksibilitet»
Men dette gjelder også kommunenes behov for fagarbeidere, folk vil ikke inn i et yrke hvor de utdanner seg til flytting. Kan vi ikke like godt åpne for at folk får gode ordninger regulert i lov, ikke bare tariff. Alternativet vil sannsynligvis være at kommunene må kjøpe dyre tjenester fra en privat leverandør med en stall av medarbeidere som betaler for rotasjonsløsninger i form av dårlige lønns og arbeidsvilkår. I allefall så lenge det bor folk i kommunen. Eksempler på hvordan det også kan gjøres så vi i forbindelse med endringer i AML og dippen i oljen i 2015. De fleste som mistet jobben er tilbake i jobb, gjerne i den samme de hadde, men nå via et bemanningsselskap med langt dårligere vilkår for lønn og pensjon og trygghet.
Alle som med private midler har vært villige til å betale egen omskolering for å få jobb i olja, nettopp på grunn av skift og rotasjonsordningene peker mot en mulig løsning i andre problemstillinger, som feks å få ungdom til å ta fagutdanning, menn inn i yrker hvor de er savnet, ressursmangel, privat og offentlig, sentralisering, med fler
Fordeler og ulemper ved skift og rotasjon bør på bordet igjen, hva er vi tjent med? Hvordan?
2-4 på land vil for eksempel også bidra til en reel arbeidstidsreduksjon. Kan for eksempel sekstimersdagen være et skritt nærmere med 2-4 på land? I allefall for noen grupper.
Vi trenger gode skift og rotasjonsordninger som opprettholder den fleksible mobile norske arbeidsstyrken og vårt bosettingsmønster uten at lønns og arbeidsvilkårene forringes!