Direkte nedrykk fra elitedivisjonen til tredjedivisjon
Flere meningsmålinger den siste tiden viser at det norske folk sin støtte til EØS avtalen er stor. Motstanden mot EØS er betydelig mindre enn motstanden mot det norske kongedømmet. I en meningsmåling publisert av NUPI sier kun 21 prosent at de ville stemt imot EØS avalen. Blant de under 30 år er det kun 12 prosent som sier de ville stemt imot. Det er lenge siden oppslutningen om EØS har vært så stor. Dette betyr også økt oppslutning i fagbevegelsen i og med at halve befolkningen er fagorganiserte. Og blant folk i Europa er også støtten til EU på fremgang.
Norge har stemt nei til EU to ganger. Den siste gangen var det ikke tvil om at EØS avtalen var en medvirkende årsak. EØS avalen som allerede var på plass utgjorde et nestenmedlemskap som sto seg godt som et alternativ. Gjennom den får vi mesteparten av fordelene med et EU medlemskap, samtidig som vi har holdt unna de mest kontroversielle områdene som landbruk, fiskeri, valutaunion, forsvar og skatt. Gjennom EØS avtalen kan vi i stadig større grad se på oss selv som europeere. Og med de yngre generasjonenes språkunnskaper blir det lettere og lettere å bevege seg på tvers av landegrensene. Vi trenger mer åpenhet og mindre isolasjon.
EØS avtalen gjorde at vi kom på innsiden av det Indre Marked da det ble etablert. Det er idag verdens nest største økonomi. EØS avtalen ble fremforhandlet da EFTA landene var 7 og EU besto av 12. Den forhandlingsstyrken vil det være umulig for oss å oppnå en gang til. I dag vil vi være overlatt til oss selv. 5,5 millioner nordmenn i 3 små land som skal forhandle med 500 millioner europeere i 28 land som klarer seg godt uten å få solgt de 2-3 prosentene av eksporten sin som går til oss. Mens vi er helt avhengig av å få solgt de 80 prosentene av vår eksport som går til dem. En handelsavtale er noe man inngår for å få solgt noe, ikke for å få kjøpt noe.
De som vil ut av EØS mener det går greit fordi vi kan lene oss på den gamle handelsavtalen fra 1972 som fortsatt gjelder. Eller de mener vi kan fremforhandle en ny avtale med EU og i tillegg basere oss på WTO regelverket som angivelig løser det meste. For meg blir det som å rykke direkte ned fra eliteserien til 3 divisjon.
Vi er idag en del av det Indre Marked. Det vil vi ikke kunne være om EØS avtalen sies opp. Det Indre Marked består idag av EUs 28 medlemsstater, Noreg, Island og Liechtenstein som er med via EØS avtalen og Sveits som er med gjennom bilaterale avtaler. Totalt 32 land.
De europeiske landene som ikke er med er Russland, Kasakhstan, Serbia, Ukraina, Hviterussland, Georgia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Moldova, Albani, Makedonia, Tyrkia, Montenegro, Kosovo, Azerbaijan, Andorra, Monaco, San Marino.
Dette er europeiske land som også EU har handelsavtaler med. Og vi får nok en avtale vi også. Men jeg kan ikke tenke meg at EU hverken vil eller kan inngå en handelsavtale med oss som er bedre enn de avtalene de har med de europeiske landene som står utenfor det Indre Marked. Det er helt ubegripelig for meg hvorfor Nei-siden helt frivillig, vil forlate det Indre Marked og EØS for å etablere tilsvarende forhold til EU som det disse landene har. For det er det som er alternativet. Alt annet er utenkelig når vi ser utviklingen i EU.
Løsningen til Nei siden vil i en viss grad sikre oss i forhold til tollsatser på industrivarer. Men ikke på fisk som vi nå selger for 60 milliarder i året til EU. Og den sikrer oss ikke mot dumping anklager. Det gjør heller ikke WTO. Tvert om, i noen tilfeller vil de ødlegge for oss, da EU etter WTO reglene ikke vil kunne unnta oss fra beskyttelsestoll om vi forlater EØS. Antidumpingtiltakene var et mareritt for industrien i perioden 1972 – 1994 da vi kun hadde handelsavtalen.
Bli med i Facebookgruppen Ja til EØS
Grensen til våre nordiske naboland vil bli yttergrenser i Schengen slik vår grense idag er mot Russland. Vi vil måtte finne oss i tregere inspeksjoner og mer byråkrati ved grensepassasjer, noe som vil være en utfordring. Blant annet for fiskeeksporten og de bedriftene som produserer ut fra “just in time” prinsippet. Bedrifter blant annet innen treforedling, offshore, raffinerier, stålproduksjon, aluminium og annen kjemisk industri vil måtte forlate EUs kvoteregime. Det vil føre til usikkerhet, utflagging og reduserte investeringer i disse bransjene.
Det vil være vanskeligere å gi statstøtte slik som for eksempel CO2 kompensasjon da vi ikke lenger vil ha EØS avtalen å lene oss på. WTO regelverket som er svært strengt i forhold til statstøtte vil kunne skape problemer da vi blir stående ganske ensomt mot anklager. Vi må ikke sammenligne med praktiseringen av statstøttereglene slik vi kjenner dem fra før 1994. I dag praktiseres de mye strenger. Og EØS regelverket for offentlige innkjøp som mange ikke liker, er omtrent det samme som i WTO. Offentlige innkjøp praktisere slik som idag uansett.
Det nordiske samarbeidet vil bli mye vanskeligere. I dag foregår alt nordisk samarbeid innen rammene av EØS. Ved en utmelding vil grensene til våre naboer bli Schengens yttergrense og de skal kontrolleres strengt. Se alle de problemene britene har når de ønsker smidige grensepassasjer mellom Irland og Nord Irland. Det er ikke enkelt.
I dag er EØS avtalen innfallsporten til alle EUs programmer og byråer. Vi er i dag med i et titalls programmer og i over tretti byråer. Men sier vi opp EØS avtalen får vi ikke lenger delta i disse ut over det som måtte følge av eventuelle avtaler om overgangsperioder.
Dette er samarbeid som gjelder forskning og innovasjon, utdanning (Erasmus, som sikrer vår ungdom tilgang til utdanningsinstitusjoner over hele Europa), kultur- og media, helse, forbrukerinteresser, satellittnavigasjon, sysselsetting og sosial innovasjon, sivil beredskap, jordobservasjoner (Copernicus), arbeidsliv, politisamarbeid (Europol, grensekontroll (Frontex), finans, forsvar og sikkerhet, legemiddelvurdering, energi, miljøvern og flysikkerhet bare for å nevne noen for å vise hvor omfattende samarbeidet er.
Noen organer kan vi fortsette i. Slik som standardisereingsorganene da dette er fellesorganer mellom EFTA og EU.
For meg er det ingenting som tilsier at å skulle gå ut av EØS er fornuftig. De problemene vi har i Norge kan vi løse innen rammene for EØS, så hvorfor da ta et slikt ødeleggende skritt.
Det er bare å se til Storbrittania hvor enkelt det blir. Og vi har ikke to år på oss å finne frem til overgangsordninger. Om vi vil ut av EØS samarbeidet blir det å si opp EØS avtalen og så håpe på EUs godvilje. Det bør vi ikke finne på.