Hva skje med Kristelig Folkeparti? Kjører Hareide skuta i senk? Er de på vei ut av norsk politikk?

Oppsummeringen fra valget gir partilederslakt, men er det det som er problemet?

Evalueringsutvalget har lagt frem rapporten sin og partiledelsen blir slaktet for en dårlig valkamp. Selvsagt har slike gjennomganger noe for seg,  og selvsagt pekes det på ting som er riktig. Men jeg tror det er langt mer grunnleggende.

Før valget gjorde Krf sitt landsstyre et vedtak om samarbeidspørsmål for perioden 2017 til 2021. Dette var et indremedisinsk vedtak og iallfall det andre punktet i vedtaket var svært urealistisk. Ordlyden var slik:

KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og går til valg på at Norge trenger en ny regjering.

1. KrF har som mål å komme i regjering etter valget 2017. KrFs deltakelse i regjering vil avhenge av valgresultatet, styrkeforholdet mellom partiene og politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.
2. KrF mener landet er best tjent med en regjering med et sterkest mulig sentrum. KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene er et regjeringssamarbeid med FrP ikke aktuelt.
3. Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.

Å gå til valg på at Høyre skulle kaste ut Frp av regjeringen og få Frp til å støtte en regjering de ikke var en del av,  eller at AP og Senterpartiet skulle skille lag for at Senterpartiet skulle støtte sentrumsregjeringen , var så langt fra virkeligheten at det hadde ingen troverdighet.

Siste punkt om at de alternativt skulle søke andre gjennomslag for sin politikk, i realitetene regjeringssamarbeid med AP,  eller gå i opposisjon, mest sannsynlig det siste,  var de realistiske muligheten. Men desto lenger vi kom ut i valkampen, desto mer urealistisk ble alt annet enn opposisjon. Og en opposisjon som i realiteten innebærer støtte til regjeringen med Frp. Valget viste at mesteparten av velgerne fra sist,  mistet de til høyresiden. Hva er det som har skjedd med partiet.

Fra et ledende parti til et som slåss med sperregrensa.

Partia ble stiftet i 1933 med Nils Lavik fra nabokómmunen min – Hosanger- som først leder. I 1997 gjorde Krf  et brakvalg og fikk over 13 prosent av stemmene. Partileder var Valgerd Svarstad Haugland.  De  var jamnstore med Høyre og Frp og var sterke nok til å kunne danne sentrumsregjeringen sammen med Venstre og Senterpartiet. Partiet markerte seg som et parti som ønskte nye velgere og utad profilert de seg som et mer liberalt parti enn tidligere.

I valget 2001 fikk de også 12,4 prosent og Bondevik ble på ny Statsminister, men denne gang for en regjering bestående av Høyre, Krf og Venstre og med Frp som støtteparti. Her tror jeg nedturen for Krf begynte. De tok et feil verdivalg. Kristelig folkeparti sine velgere har aldri vært Høyrefolk og de hadde ingen sans for at de gjorde seg avhengig av Frp.

Valget etter, i 2005 var Krf halvert og det ble tap av regjeringsmakt. Svarstad Haugland hadde måtte gå av,  og valgresultatet var 6,8 prosent. Deretter ble det 8 år i opposisjon sammen med de tre borgerlige partiene Frp, Høyre og Venstre. I 2009 var de nede i 5,5 prosent og i 2013 i fikk de 5,6 prosent. Fra 2013 til 2017 ble samarbeidet med de 3 andre borgerlige partiene enda sterkere og belønningen kom i 2017 med et resultat på 4,2 prosent i Stortingsvalget. Det siste nå var en meningsmåling på 3,2 prosent.

Ser ikke Hareide at han er på feil kurs.

Dersom ikke Hareide snart skifter kurs for partiet går det rett nedenom.  Det er fort å la seg lure av analyser som viser at mesteparten av velgerne de mistet gikk til høyre og ikke til venstresiden.  Da tilsier logikken at en profilerer seg mer mot disse for å få disse tilbake.

Dette blir helt feil tror jeg.  Fra 2013 til nå har de gått ned med 1,4 prosentpoeng. Anta at 0,8 av disse har gått til høyre. Men det er jo ikke disse en må se seg om etter. Det er jo de velgerne de har mistet på veien fra 13,7 til 4,2 som er viktig å få tilbake. Og da nytter det ikke å vende seg mot høyresiden i politikken. Da må partiet se seg mot venstresiden.

Det kan være en del merkesaker som høyresiden kan gi de støtte til, men i saker som innvandringspolitikk, internasjonalt solidaritetsarbeid, og nestekjærlighet er det uten tvil partiene til venstre som står nærmest. Hele NGO Norge hadde jublet hadde dette skjedd.

Krf voks ut av indremisjonsmiljøet på Vestlandet

Jeg har selv vokst opp i et indremisjonssmiljøet og beveget meg fra bedehuset til Folkets Hus og solidaritetstanken er ikke så ulik.  Vi ble dratt med på møter og basarer og det var alltid solidaritet og nestekjærlighet som var gjennomgående. Og gevinstene fra utlodninger på basarene gikk til hjelp og misjonsvirksomhet en eller annen plass i verden.

Så kan man si at det var ikke alle som ble inkludert i dette miljøet og at det var også preget av fordømmelser og hykleri.  Selv om jeg aldri opplevde det slik, har jeg fått fortalt mange historie om det i etterkant. Men uansett. De som deltok si slikt arbeid gjorde det fordi de mente de gjorde noe godt for mennesker. Giver-tanken var mye sterkere enn ha-tanken. Jeg husker hvordan vi fikk fortalt hvor stygge amerikanerne var som behandlet de svarte slik de gjorde. Vi var helt på de svarte sin side. Og vi mente med det at vi var på den rette siden. Det verste var Ku Klux Klan ble vi fortalt.

Dette var Krf miljøet. I sin verditankegang ikke så ulikt det Arbeiderbevegelsen har stått for.

Frp og kristendommen

Det er ikke det kristen miljøet Frp erne sokner til . Frp er det partiet av tre største partiene,  som har færrest religiøse velgere.

Og når jeg ser Sylvi Listhaug og Kjetil Sovig-Oslen samler seg hos Jan Hanevoll i Visjon Norge for å fortelle om hvor troende de er, ja så er det helt noe annet enn det jeg forbinder med det indremisjonsmiljøet som Krf vokste ut fra.

Når de i hele tatt kan omfavne en mann med som tar fra 1500 til 50.000 kroner for å velsigne folk synes jeg det er skremmende. Man snakker så mye om den kristen kulturarven. Hele vår kristen kulturarv er jo nettopp bygd på dette at man kan ikke få velsignelse og syndsforlating mot betaling. Der var som motstykke til Tetzels avlatsforkynnelse at Martin Luther kom med sine 95 teser og la hele grunnlaget for den retningen innen kristendommen som vi bekjenner oss til idag.

Tetzel skal ha sagt det slik «Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer», og det er egentlig det samme Hanevoll sier med sine prisliste. Og dette omfavnes av de sentrale Frp erne.

Det er snart for sent å snu Hareide.

Selv om Krf prøver å distansere seg fra Frp så kommer de ikke forbi at det er de som holder dem ved makten. Når Hareide sier han er i opposisjon, så virker det ikke helt troverdig når han samtidig har det tette forholdet til regjeringen som han har.

– Nå må dere se virkeligheten Krf-ere.  Partiet er nede i 3,2 prosent på meningsmålingene. Det er det partiet som har de eldste medlemmene. Fortsetter dere på  den galeien dere rotet dere ut på i 2001,  ja så går det ikke bra.

Les også denne: Anstendigheten til Krf kan enda reddes, men de trenger hjelp