Arbeidsledige bruker mer medisiner.

Saken er sakset fra Forskning.

Nedbemanning og ledighet øker risikoen sterkt for at du begynner med ulike legemidler. Bruk av midler mot psykiske lidelser blir spesielt utbredt

– De som rammes av nedbemanninger, er langt mer utsatt for å begynne med medisiner enn andre, sier Silje Lill Kaspersen, forsker ved NTNU og Sintef.

Samtidig ser det ikke ut til at tiltakene for et lengre arbeidsliv fungerer godt nok. Syke folk blir oftere arbeidsledige.

Kaspersen har gjennomført tre studier som tar for seg sammenhengen mellom nedbemanning, arbeidsledighet og helse. Tre millioner norske arbeidstakere er med i undersøkelsene.

Medisinbruken øker brått

Allerede i månedene frem mot nedbemanning på jobben, begynner medikamentbruken å stige blant de ansatte. Dette gjelder først og fremst i innspurten før, og i den første tiden etter, selve nedbemanningen.

– I måneden før du blir arbeidsledig er det nesten tre ganger så høy risiko for at du starter med antidepressiva, sammenliknet med perioder tidligere i livet der du ikke var arbeidsledig, påpeker Kaspersen.

Bedrifter og arbeidsgivere har nemlig en varslingsperiode på én til tre måneder før du mister jobben.

Risikoen er også høyere under selve ledighetsperioden.

Nedbemanning og arbeidsledighet gir altså stressreaksjoner som får norske arbeidstakere til å oppsøke lege og få medisiner mot blant annet depresjon, angst, søvnløshet og kardiovaskulære tilstander som hjerteinfarkt og hjertearytmi.

– Et oppløftende resultat i studien vår er at risikoen for å starte opp med medikamenter ikke er særlig forhøyet når man kommer seg ut i jobb igjen etterpå, sier Kaspersen.

Tiltak må komme tidlig

– Våre funn kan si noe om når i en nedbemanningsprosess det er nyttig å sette inn forebyggende tiltak. Vi bør sannsynligvis tenke på de ansattes helse tidlig i prosessen i forbindelse med nedbemanninger, mener Kaspersen.

Siden medikamentbruken øker allerede før folk blir arbeidsledige, bør ulike tiltak også komme før.

– Fortsatt vet vi ikke hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige, sier professor Johan Håkon Bjørngaard ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Han har også vært med på studiene.

Mange bedrifter som rammes av nedbemanninger, har heller ikke råd til å prioritere omfattende helsetiltak fra for eksempel bedriftshelsetjenesten.

– For en bedriftsleder som skal informere sine ansatte om nedbemanninger, kan våre funn si noe om de reaksjonene vedkommende kan forvente hos enkelte av de ansatte som rammes.  Å ta noen grep for å ivareta helsa til de ansatte i slike prosesser kan være en god idé, mener Kaspersen.

Les resten av artikkelen i Forskning