Som kjent var AUF imot oljekompromisset på Arbeiderpartiets landsmøte. Men det ble vedtatt med stort flertall. Vi som var kritisk til kompromisset fra andre siden, sa at vi kan akseptere et kompromiss, men vi vil ikke akseptere et nytt kompromiss på kompromisset.

Vi tapte ikke på manglende miljøprofil, men på grunn av vi nådde ikke frem i arbeidslivspolitikken.

Miljø var ikke noe stor sak i valgkampen og det er ingenting som tilsier at de som var imot konsekvensutredning i Lofoten gjorde noen spesielt gode valg. Venstre og Krf gikk nesten like mye tilbake som SV, Rødt og MDG gikk frem (2,3 tilbake og 3,4 frem). Om vi tar med Senterpartiet blir bildet et annet, men konsekvensutredning av Lofoten var nok ikke grunnen til at de tok stemmer fra Arbeiderpartiet. Det var sentraliseringspolitikk og ulv. 6 prosent av AP velgerne fra sist gikk til Senterpartiet. 4 prosent til Høyre og like mange til SV. 6 prosent fordelte seg på de øvrige partiene.

Det er ingenting som tyder på at noen forlot oss på grunn av konsekvensutredning av Lofoten. Og dersom det hadde vært slik noen hevder,  at ungdommen er mot konsekvensutredning, så hadde vi ikke blitt største parti i skolevalgene med dette standpunktet.

Likevel sier  AUF-leder Mani Hussaini til VG at han nå går aktivt ut for å få Ap til å endre kurs etter valgnederlaget. Han sier Lofoten og innvandring var de to viktigste feilskjærene i valgkampen – og krever full retrett fra Lofoten-kompromisset.

AUF lederen krever oljeopprør etter valget

Han er etter min mening helt på villspor. På spørsmål fra VG i samme intervju sier Jonar Gahr Støre at han ikke vil svare konkret på utfordringen om å verne LoVeSe. I standen for sier han.

Mani har kloke tanker, og flere av dem går igjen i min egen analyse av valget. Om Lofoten/Vesterålen tok partiet viktige steg i retning vern og varsomhet. Men politikk skal forankres, og også i miljøspørsmål må vi finne gode kompromisser.

Arbeiderpartiet må fremme forslag i Stortinget om konsekvensutredning av Lofoten.

La meg minne om at vi har et klinkende klart standpunkt i spørsmålet om konsekvensutredning av Lofoten, Vi er for konsekvensutredning i denne fire års perioden. Og vi har videre sagt :

For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer 1

Da går det ikke ann å ha flere jobb nummer en. Arbeid er viktigst. Og det må vi tørre å si.

Mani Hussani sier også noe annet til VG. Her er jeg langt på vei enig med han, men med motsatt fortegn. Han sier:

 Jeg mener oppriktig at det hadde vært enklere å ha enten et nei til eller ja til konsekvensutredning. Også ja. AUF var klart imot konsekvensutredning, og det hadde i alle fall vært lettere for velgerne: De hadde fått noe å forholde seg til. Da hadde vi sluppet å stå der og forklare hva vi mente med kompromisset. Det plasserte oss trygt i bolk med Frp og Høyre og vi kom oss aldri ut av det. Nå må Ap legge bort kompromisset og verne LoVeSe en gang for alle, slik at vi kan komme oss videre, sier han.

Jeg syntes også det var vanskelig å forklare kompromisset overfor alle de som er opptatt av at vi får en konsekvensutredning av området. Det betyr svært mange arbeidsplasser om det er mulig å få til aktivitetet i området. Kompromisset var bedre enn et nei, men langt fra så godt som et ja til full konsekvensutredning av hele området. Jeg er overbevist på at vi hadde vunnet på om vi hatt kunne stått på vårt gamle standpunkt.

Nå er samarbeidsavtalen mellom Regjeringen og Venstre og Krf opphørt. Det er et klart flertal på Stortinget for konsekvensutredning. Ingen har for tiden bundet seg til en politikk sammen men andre. Nå er det på tida Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag. Stortinget ber regjeringen snares mulig sette igang konsekvensutredning av Lofoten med tanke på eventuell olje- og gassutvinning.

Det er klarhet som etterlyses. Dette forslaget vil rydde tvilen av veien.

Bli mottaker av nyhetsbrevet leifsande.no