Ingen nye strømprisdrivende utenlandskabler

Utenlandskabler øker strømprisen

I 1885 ble det første vannkraftverket i Norge startet. Det var Laugestol Brug i Skien. En av pionerene bak var Gunnar Knudsen. Han er langt mer kjent som den senere legendariske statsminister fra partiet Venstre i to perioder, 1908-10 og 1913-20. Da var Gunnar Knudsen helt sentral i å sikre det offentlige eierskapet til vannkraften, gjennom konsesjonslover og hjemfallsinstituttet. Høyst trolig var hans tidlige og personlige involvering i vannkraftutbygging avgjørende for at han tidlig skjønte den store verdien av denne ressursen.

Fra en sped begynnelse for 132 år siden, ble vannkraften gradvis utviklet til en av de sterkeste konkurransefordelene vårt land har hatt, og fortsatt har en del igjen av. Så kan vi legge til,- enn så lenge! For nå har den sittende regjeringen lagt opp til at resten av denne konkurransefordelen rett og slett skal eksporteres, gjennom stadig flere, og helt unødvendige, utenlandskabler.

Bedrifter beskytter vanligvis sine konkurransefortrinn. Bedriften «Norge AS» er nå i stedet i ferd med å gi fra seg en av de viktigste konkurransefordelene naturen har gitt oss: Lavere energipriser enn det våre konkurrenter har. For energi er en grunnleggende innsatsfaktor i alle moderne samfunn. God tilgang på energi, til gunstig pris, var grunnlaget for utviklingen av det moderne Norge. Den evigvarende vannkraften er i et historisk perspektiv langt viktigere for landet enn olje og gass. Og vannkraften kan fortsatt bli vårt evigvarende konkurransefortrinn i en tøff verden. Dessverre har vi for tiden en regjering som ikke ser ut til å skjønne dette.

For tiden styres energipolitikken i landet i alt for stor grad av en kraftbransje som har rene kommersielle egeninteresser, og der egen bunnlinje er kompass. Hvis legemiddelindustrien hadde prøvd å få en tilsvarende kontroll over helsepolitikken, ville alle ha reagert. At svært mye av kraftproduksjonen i Norge er eid av det offentlige, gjør det ikke rimelig at bransjen skal få drive strømprisene opp til nivået i de landene rundt oss som har de høyeste prisene.

Stigende strømpriser vil selvsagt merkes best i bransjer som har energi som en sentral innsatsfaktor i produksjonen. Metallindustrien er et kjent eksempel, den kan komme til å bli slått ut i Norge. Men det er mange andre bransjer som også vil merke stigende energipriser, med tilhørende svekkelse av konkurransekraften.

Et mindre påaktet forhold er energiprisenes betydning i offentlig sektor. Alle betaler strømregninger,- barnehager, skoler, sykehjem og sykehus, kulturbygg og idrettshaller, all offentlig virksomhet har store energikostnader. Når strømprisene stiger, må alle kutte andre kostnader. Et sykehjem kan redusere tilbudet om fysioterapi, et sykehus kan vente med viktige investeringer i nytt utstyr. En skole kan la være å bruke vikarer når noen er syke. Med Solberg-regjeringens politikk for sterkt stigende strømpriser, vil dette likevel ikke være nok. Økende strømpriser vil slå direkte inn på lønnsdannelsen i all offentlig virksomhet, på samme måte som de også påvirker lønnsevnen i privat næringsliv.

Da energiloven ble etablert, i 1990, fjernet den borgerlige Syse-regjeringen i praksis mye av samfunnets styring av kraftbransjen. Fra å være en samfunnsressurs, på linje med vei, vann og annen viktig infrastruktur, ble el-kraft gjort om til et kommersielt produkt, på linje med pizza, poteter, kjøleskap og sydenturer. Kraftbransjen er i dag en fullt ut kommersielt drevet bransje.

At vannkraften for det meste eies av kommuner, fylkeskommuner og staten, endrer ikke dette bildet. Det spiller liten rolle for en minstepensjonist eller en bedrift på lønnsomhetsgrensen, eller et sykehjem, om kraftselskapet som sender strømregningen eies av en kommune, av Statkraft eller av et canadisk pensjonsfond. Regningen svir akkurat like mye.

Fordi nedbøren varierer har vi fra 1960 av etablert nødvendige forbindelser med utlandet. Vi har kraftlinjer til Russland, Finland og Sverige, fire sjøkabler til Danmark og en til Nederland. Statnett bygger nå en kabel til Tyskland, og har konsesjon på en til som skal gå til Storbritannia. Den konsesjonen bør trekkes tilbake!

Fordelen med utenlandsforbindelser er at vi sikrer oss kraft nok i tørrår, og kan eksportere overskudd i våte år. Ulempen er at alle forbindelsene går til markeder som historisk har hatt høyere priser. Dermed virker forbindelsene også som importkanaler for høyere strømpriser. Mekanismen er enkel. Tenk deg en kald vinterdag, ikke verre enn ti minus. Du holder gjerne tjue pluss inne, men denne dagen åpner du hoveddøra. Deretter terrassedøra. Så vinduene. Ett etter ett. Til slutt har du åpnet alt. Du vet hva som vil skje. Tempen inne blir som den ute, ti minus. For når du kobler opp den lille luftmengden din inne med den utrolig store ute, så blir tempen inne som det den er ute. Det er uunngåelig, og det eneste usikre er hvor lang tid det tar.

Når vårt lille strømmarked på 135 Twh kobles opp mot det europeiske på 3200 Twh, vil strømprisene her i landet stige. Det er uunngåelig. Hvor fort de vil stige, og hvor høyt de ender, avhenger av hvor mange vinduer vi åpner. Altså hvor mange utenlandskabler vi bygger, i tillegg til de forbindelsene vi allerede har.

Vi har allerede mer enn nok forbindelser ut av landet for å ha full forsyningssikkerhet. Hvorfor er kraftbransjen da så opptatt av å få bygget flere nye utenlandskabler, og da til Storbritannia? Svaret på det er enkelt. De eksisterende kablene har drevet strømprisene i Norge opp til nivået på kontinentet. Kabler til Storbritannia vil drive prisene videre oppover for norske forbrukere, fordi strømprisene i Storbritannia ligger skyhøyt over prisene her i landet. Og det er her i landet kraftselskapene selger 95% av den kraften de produserer!

Høsten 2016 fikk den sittende Høyre/FRP-regjeringen flertall i Stortinget for at kraftselskapene skal få bygge egne utenlandskabler. Hvis slike utenlandskabler kommer, vil siste rest av konkurransefortrinn fra vannkraften være radert ut.

Nå ser dette allerede ut til å kunne bli en realitet. Flere kraftselskaper er gått sammen om å søke konsesjon for NorthConnect, en kabel som skal gå til Skottland. Søknaden ble levert 30.mars, uten noe som helst offentlighet. NorthConnect har ikke engang lagt saken ut på sine egen hjemmeside.

Heldigvis har Arbeiderpartiet nå gjort strømprisene her i landet til valgkampsak. Det gjorde Jonas Gahr Støre fra talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte som nettopp ble avsluttet, med følgende svært så klare uttalelse:

«– det er et samfunnsøkonomisk IKKE riktig perspektiv hvis vi bygger kabler som fører til at det blir dyrere strøm i Norge. Det må da inn i kriteriene, og det må vi si nei til.»

For landets velgere kan de to regjeringsalternativene til høsten være vanskelig å skille på saker som skole, helse og eldreomsorg. På strømprisområdet er skillet nå tvert imot svært så tydelig: Solberg-regjeringen vil ha strømprisene opp, en Støre-regjering vil ha dem ned!

Hvis det er mulig å rotere i sin grav, som det heter, så vil trolig Venstres legendariske Gunnar Knudsen spinne som en peltonturbin. Spesielt hvis han får med seg at det var dagens Venstre, ledet av Trine Skei Grande og Ola Elvestuen, som sikret regjeringen flertall for å endre energiloven, og åpne for kraftselskapene

Jonas uttalelser om strømkabler »