Produktivitet, organisering og den norske modellen

Det er en sammenheng mellom produksjon, arbeid, samfunnsorganisering og velferd. Den norske arbeidslivsmodellen er etter Fellesforbundets oppfatning også vårt fremste næringspolitiske konkurransefortrinn.

Avgjørende med høy produktivitet

Høy produktivitet er helt avgjørende. Det gjør selvsagt at vi kan ha et høyere lønnsnivå og bedre velferdsordninger enn vi ellers kunne hatt. Men høye lønninger og gode velferdsordninger er også viktige forutsetninger for at næringslivet velger strategier basert på innovasjon og produktivitet. Det må de gjøre for å være konkurransedyktig ut fra et høykostland som Norge.

Et nøkkelord her er omstillingsevne. Mulighetene for omstilling må være gode slik at næringer som ikke makter det kostnadsnivået vi har i Norge blir erstatta med næringer som gjør det, og at vi relativt smertefritt og effektivt kan vri kompetanse og arbeidskraft til næringer som tåler det norske kostnadsnivået. Derfor mener vi f.eks. at gode trygdeordninger er en forutsetning for omstilling, og ikke et hinder.

Høy organisasjonsgrad gir høy produktivitet

Men alt dette henger nært sammen. Det er helt essensielt at vi har en høy andel organiserte både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det gir forutsigbarhet og bidrar til å rydde av veien tidkrevende konflikter, gjør at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra i samme retning. Det realitetsorienterer partene og er produktivitetsfremmende.

Det er nettopp dette samspillet mellom fagarbeider, ingeniør og ledelse på den enkelte bedrift og i næringer hvor vi i Norge har kompetanse i alle ledd og på alle nivå i verdikjeden, som har gitt oss bedre resultater sammenliknet med land vi konkurrerer med. Norske fagarbeidere har tradisjon for å kunne arbeide selvstendig, og sier fra når de ser at noe kan gjøres annerledes og bedre. I andre kulturer er det nødvendigvis ikke slik. (f.eks. bygging av bl.a. oljeinstallasjoner i Asia kontra Norge)

Ingen tilfeldighet at økt innleie sammenfaller med synkende produktivitetsutvikling.

Etter finanskrisen i 2008-2009 synes trenden i flere europeiske land å ha vært satsing på innleid og midlertidig arbeidskraft til lavest mulig kostnad. Dette ut fra et tankesett om at det skal redusere kostnadene og styrke konkurransekraften overfor reelle lavkostland. Dette har vi merket i en del bransjer også i Norge og det vil kunne bli en utfordring for konkurransekraften i den norske arbeidslivsmodellen. Det er neppe noen tilfeldighet at omfanget av innleie og lange entreprisekjeder har sammenfalt med de siste årenes lave produktivitetsutvikling i for eksempel bygg- og anleggsbransjen.

Å opprettholde en høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne vil bli en utfordring i årene som kommer dersom vi skal evne å videreføre og videreutvikle produktiviteten i den norske arbeidslivskulturen, spesielt i privat sektor. Organisasjonsgraden har gått ned de siste årene, særlig i bransjer der innslaget av arbeids- og tjenesteinnvandring er høyt, og i bransjer der næringsstrukturen splittes i flere små og mellomstore bedrifter.

Vi trenger fortsatt utenlandsk arbeidskraft, men den må gli inn i vår arbeidslivskultur.

Vi har i dag en økonomi som er større enn vi selv klarer å betjene. Vi trenger utenlandsk arbeidskraft. Men den arbeidskraften må integreres i vår arbeidslivskultur. Etter Fellesforbundets syn forutsetter en vellykket integrasjonsprosess at det investeres i medarbeidere med faste og ordnede arbeidsforhold. Det vil gjøre at den utenlandske arbeidskraften i større grad blir værende i Norge, og vil gjøre det mulig for arbeidsinnvandrerne å formalisere sin kompetanse, lære seg språk og bli en del av det inkluderende arbeidslivet vi arbeider for.

Faste, stabile ansettelsesforhold er også en forutsetning for at folk våger å organisere seg, opprette tariffavtaler og derigjennom bli deltakere i den norske arbeidslivsmodellen, lokalt så vel som sentralt. Det er igjen en forutsetning for at Fellesforbundet, LO og fagbevegelsen fortsatt skal kunne opptre forpliktende og ansvarlig overfor arbeidsgivere og myndigheter. For oss er derfor den norske arbeidslivskulturen og alle byggesteinene som ligger til grunn for den, helt avgjørende for at vi i Norge skal kunne øke vår produktivitet.

Ikke smart av regjeringen å legge til rette for mer midlertidighet.

Da er det ikke særlig smart, som regjeringen har gjort, å legge bedre til rette for økt midlertidighet og innleie i Arbeidsmiljøloven. Det vil på sikt svekke vår produktivitet, redusere organsieringsgraden og kunne ødelegge den norske modellen. Derfor er vi glad for at Jonas Gahr Støre så tydelig har uttrykt at det mest midlertidige ved denne lovendringen er loven selv.

Les også denne av Jørn Prangerød: Eierskapsinstrument i statlig regi

Godt valg