Høyesterett i Holship saken fjernet ikke fortrinnsretten til arbeid i havnene. Det er nei til EU propaganda.

Senterpartiet har fremmet et forslag på Stortinget som har som mål å sikre fortrinnsretten til havnearbeiderne. Fortrinnsretten er endel av ILO konvensjon 137 som Norge har godkjent.  

Så langt har det vært lagt til grunn at fortrinnsretten og de øvrig delene av ILO konvensjonen,  er tilstrekkelig ivaretatt ved at den har vært en del av aktuelle havne/losse/laste- arbeideravtaler.

Men så hevder Senterpartiet at dette ikke gjelder lenger fordi Høyesterett i den såkalte Holship-dommen i desember 2016 slo fast at   at norske tariffavtaler med fortrinnsrett til losse- og lastearbeid ikke kunne videreføres. Dette er renspikket tøys. Høyesterett har aldri sagt noe slikt. Men for Senterpartiet er nok det viktige å få sagt noe negativt om EU.

Bli med i Facebookgruppen Ja til EØS

Det dommen slår fast er at ILO konvensjon 137 artikkel 3,  hvor fortrinnsretten er beskrevet,  må stå tilbake  for etableringsretten etter EØS avtalen artikkel 32.   Derfor vil en boikott til støtte for at en bedrift i havnen ikke skal ha lov å utføre losse- og lastearbeid med egne ansatte, men hente arbeidskraft dra et administrasjonsorgan i havnen være ulovlig. .

Det betyr imidlertid også at fortrinnsretten i alle andre tilfeller, hvor den ikke kommer i konkurranse med etableringsretten i EU, vil kunne opprettholdes og kreves gjennomført med boikott som før. 

Bestemmelsene i overenskomstene om fortrinnsrett har denne ordlyd.

«For fartøyer på 50 tonn dw. og derover som går fra norsk havn – utenlandsk havn eller omvendt, skal losse- og lastearbeidet utføres av losse- og lastearbeidere. Unntatt er all lossing og lasting ved bedriftens egne anlegg hvor bedriftens egne folk anvendes til lossing eller lasting»

Det er ikke denne bestemmelsen Høyesterett har sagt er ulovlig å gå til boikott for å få innført. Det er praktiseringen av den gjennom det såkalte administrasjonsorganet i havnene som Høyesterett har sagt er i strid med etableringsretten.

Administrasjonsorganet er etablert i tariffavtale mellom LO/Transportarbeiderforbundet  og NHO/NHO Logistikk og Transport . Det har et partssammensatt styre som er er felles for alle bedriftene i havnen og er det organet som fordeler folk på jobbene.  Folkene som fordeles skal være registrerte laste- og lossearbeidere.

Så sier Høyesterett at dersom en bedrift ikke ønsker å være tilsluttet dette administrasjonsorganet står de fritt til å la vær.  Holship ønsket ikke å bruke administrasjonsorganet etablert i en tariffavtale med en arbeidsgiverforening de selv ikke var med i.  De ønskte selv å ansette folkene som skulle laste og losse båtene. Det sa Høyesterett at de kunne gjøre,  og derfor hadde Transportarbeiderforbundet heller ikke lov å gå til boikott for å tvinge dem til å tilslutte seg administrasjonsorganet eller hent folk fra det. Hadde bedriften vært medlem i HNO ville det for det første aldri blitt noen sak, og for det andre sannsynligvis ikke blitt avsagt en slik dom.

I Risavika og Tananger base har Industri Energi (tidligere NOPEF) fortsatt avtale med NHO Logistikk og Transport hvor fortrinnsretten gjelder.

Her er ordlyden den:

For fartøyer på 50 tonn dw. og derover som går fra norsk havn – utenlandsk havn eller omvendt, skal losse- og lastearbeidet i.h.t. etablert praksis utføres av personell ansatt i Aker Base a.s. For skip som på en del av sin reise også utfører kystfart opprettholdes nåværende praksis ved Aker Base a.s (nå Norsea – Tananger Base)

NOPEF» s representanter viste på sin side til sine internasjonale forpliktelser i forhold til at NOPEF er bundet av retningslinjer som «ITF dockers union»

Som dere ser har denne bestemmelsen samme fortrinnsretten inne, men den har ikke unntaket for lasting og lossing av egne anlegg. Dette er fordi basen  i sin helhet var et «eget anlegg». Fortrinnsretten her hadde således to hensikter og det var å sikre at sjøfolkene ikke lastet- og losset uten etter avtale med den lokale klubben,  og at Aker Base gjorde jobben selv og sikret sine folk arbeidet. Dvs. ikke satte arbeidet  ut på entreprise.  Fortrinngsretten for ansatte i det som da het Akre base kan fortsatt opprettholdes til tross for Holship dommen i høyesterett.

Bakgrunn for at avtalen ble skrevet var et krav fra Transportarbeiderforbundet for å sikre at sjøfolkene innen godstransporten ikke utførte laste – og lossearbeid slik at de konkurrerte ut laste- og lossearbeiderne i andre havner. Derfor understrekingen av at NOPEF var bundet av  ITFs retningslinjer som ITFs havneabeiderorganisasjon som innebærer at lasting- og lossing ikke skal utføres av sjøfolk, men av godkjente havnearbeidere. .

ILO konvensjon blir således ivaretatt gjennom denne løsningen. Det hadde den også kunne blitt i Holship i Drammen dersom Arbeidsmandsforbundet hadde krevd bestemmelsen inn i sin avtale med Holship.

Jeg registrere at Transportarbeiderforbundet på sin side har fjernet bestemmelsen i sin overenskomst.

I og med at vi har ratifisert ILO konvensjon 137 må vi også sørge for en fornuftig implementering som sikrer målet med den.

Den beste måten å sikre implementering av ILO konvensjon 137 i Norge er å kreve at alle tariffavtaler som omfatter havnearbeid skal inneholde bestemmelser som sikrer godkjente havnearbeiderne fortrinnsrett i samsvar med ILO 137.  Da vil alle forbundene som har medlemmer som utfører havnearbeid få de rettighetene som følger av ILO 137.

Bli med i Ja til EØS